Den røde plass i sentrum av Moskva er utgangspunkt for de brede gatene som går ut i alle retninger, og disse er igjen forbundet med et system av ringgater. Gjennom sentrum av byen rennerMoskvaelven. Blant byens mest kjente bygninger erVasilijkatedralen,Leninmausoleet,Kreml ogBolsjojteateret.Moskvas metro er et av verdens travlestemetro-systemer, og kjent verden over for sin punktlighet.
Moskva ligger i Russlands europeiske del vedMoskvaelven som er en bielv til elveenOka. De geografiske koordinatene er 37,62 østlig lengde og 55, 75 nordlig bredde, og byen ligger 156moh. Landskapet er kupert og Teplostanskaya er byens høyeste punkt, 255 moh. Sentrale Moskva avgrenses i hovedsak av en 109 km langmotorvei som ble anlagt på 1960-tallet. Denmeandrende Moskvaelven skaper iblant høye skråninger. Elvens lengde gjennom byen er omtrent 80 km og bredden varierer mellom 115 og 200 meter. Den 128 km langeMoskvakanalen begynner i byens vestra del og binder sammen Moskvaelven med elvenVolga. Det går 49 broer over Moskvas elver og kanaler.
Middeltemperatur (rød) og gjennomsnittlige nedbør (blå)
Moskva harinnlandsklima og ligger i dentempererte klimasonen. Kjennetegn på dette er kalde vintre og varme somre med korte vår- og høstperioder. Årsmiddeltemperaturen er 4,4 °C og den gjennomsnittlige nedbørsmengden 575 millimeter.
Vinterstid ligger middeltemperaturen mellom -8° og -10 °C. Medregnet i middeltemperaturen er kortvarige kuldeperioder hvor temperaturen kan synke under -30 °C. Takket være lav vindhastighet og tørr luft er det likevel disse temperaturene til å leve med. Sommeren er ofte varm og solrik, til tider svært varm med temperaturer over 35 °C.
I midten av mars begynner snødekket å smelte og i april bryter Moskvaelvens is opp. De første minusgradene etter sommeren måles som regel i midten av september og i slutten av oktober inntreffer ofte det første snøfallet. Regioner i utkanten av byen er i gjennomsnitt to til tre grader kaldere enn i Moskvas sentrum.
Den høyeste temperaturen som er målt var på +38,2 °C, den 29. juli 2010.[2] Den laveste -42,2 °C, den 17. januar 1940.
De første referanser til Moskva kan dateres tilbake til1147, daJurij Dolgorukij oppfordret fyrsten avRepublikken Novgorod til å komme til ham, da byen var en liten provinsby.[8] Ni år senere, i1156, beordret fyrst Jurij Dolgorukij at det skulle bygges en tremur rundt Moskva.[9] I perioden1237–1238 brentemongolene ned byen og drepte innbyggerne. Moskva kom over dette og ble hovedstad i et selvstendig fyrstedømme i1327.[10] Byens gode plassering vedVolgaelva gjorde at byen kunne utvikle seg.
UnderIvan I erstattet Moskva byenTver som hovedstad iVladimir-Suzdal og ble eneinnsamler avskatt for de mongolske herskerne. Ved å betale en høy tributt fikk Ivan et viktig gode frakhanen. Motsatt av andre fyrstedømmer ble Moskva ikke delt mellom hans sønner, men ble overdratt til den eldste. I1380 ledet fyrstDmitrij Donskoj av Moskva en forenet russisk hær til en viktig seier over mongolene islaget ved Kulikovo. Etter slaget fikk Moskva en ledende rolle i befrielsen av Russland fra mongolsk overherredømme. I1480 vantIvan III endelig frihet fratatarernes kontroll vedDet store møte ved Ugraelva, hvilket tillot Moskva å bli sentrum for all makt i Russland.[11] Hovedstaden i Russland, som tidligere hadde skiftet mellomKiev ogVladimir, ble ved slutningen av hans regjeringstid endelig fastlagt til Moskva.
I 1453 bleKonstantinopel erobret av tyrkiske styrker og underlagt sultanen. Sultanens rike omfattet blant annetLilleasia, Bulgaria, Serbia og Romania og dermed store deler av den ortodokse kirkens områder som var knyttet tilBysants. Etter dette overtok Moskva som den østlige kirkens sentrum og ble kalt «det tredje Roma» (etter selveRoma og det andre Roma, Konstantinopel, hadde gått under). Moskva fremsto som ortodoksiens forsvarer og arvtaker etter Bysants.[13]
Fra Bysants ble en form for øvrighetskirke overtatt: Keiseren (tsaren) var kirkens beskytter og idealet var en harmoni mellom kirke og keiser. Den russiske kirke hadde i den tidlige tiden ingen faglig teologi som kirken i vest. På 1500-tallet gjennomgikk den russiske kirken en fornyelse og konsolidering, og i 1589 ble russiske patriarkatet med sete i Moskva etablert.[13]
Under den store fedrelandskrigen (det russiske navnet forøstfronten underandre verdenskrig) var hovedkvarteret for forsvaret og generalstaben forDen røde armé plassert i Moskva. I1941 ble 16 divisjoner (over 160 000 personer), 25 bataljoner (18 800 personer) og fire ingeniørregimenter dannet ut av frivillige moskovitter. I november 1941 ble den tyske Senterarmé stoppet i byens forsteder og dernest drevet ut underslaget om Moskva. Mange fabrikker ble evakuert sammen med mye av sentraladministrasjonen, og fra den20. oktober ble byen erklært underbeleiring. De tilbakeværende innbyggerne bygde og bemannetpanservernvåpen-forsvarsverker, mens byen ble bombardert fra luften. Det er verdt å merke atJosef Stalin nektet å forlate byen, hvilket betydde at den øverste militære ledelsen også forble. Til tross for beleiringen og bombingene fortsatte byggingen avMoskvas metro, som begynte tidlig på1930-tallet, og ved krigens slutt åpnet flere nye metrolinjer. Den1. mai ble en medalje:For forsvaret av Moskva1944 stiftet, og i1947 ble en annen medalje innstiftet –Til minne om Moskvas 800-årsjubileum. For å feire 20 år siden seieren under andre verdenskrig ble Moskva den8. mai1965 sammen med elleve andre byer utnevnt tilhelteby.
I1991 ble Moskva rammet av et kuppforsøk fra regjeringsmedlemmer imotMikhail Gorbatsjovs reformer. I august 1991 ble det statskupp i Sovjetunionen. President Gorbatsjov ble arrestert, og landet ble styrt av en ortodoks militærjunta. Det ble portforbud. Kuppmakerene ble pågrepet og fengslet. Glasnost-og perestrojka-politikken til Gorbatsjov fortsatte. DaSovjetunionen ble oppløst samme år fortsatte Moskva med å være hovedstad, nå iRussland. President Gorbatsjov oppløste etterhvert Sovjetunionen til mindre selvstendige land. Boris Jeltsin utnyttet kuppet til å bli ny president etter Gorbatsjov sin avsettelse. Allerede 1992 ble president Jeltsin syk, og i 1996 ble han hjerteoperert. Siden 1991 er det utviklet enmarkedsøkonomi som har skapt en eksplosjon i vestlige forretninger, servicetilbud,arkitektur og livsstil. I 1993 ble det erklært flere selvstendige republikker i det tidligere Sovjetunionen. Den tidligere sovjetiske utenriksminister Edvard Sjevardnaze ble president i republikken Georgia. Han arbeidet for at Georgia skulle samarbeide med Russland i alliansen SUS. Statsminister Primakov ønsket å overta presidentembetet fordi han mente at Boris Jeltsin var for syk i 1998. Statsminister Primakov stoppet reformpolitikken. Fra august 1999 hadde president Boris Jeltsin utnevnt Vladimir Putin til statsminister. Den nye statsministeren uttalte i russisk fjernsyn at Tsjetsjenia var russisk territorium. Statsminister Putin innførte planøkonomi i Russland for å regulere markedsøkonomien. Tsjetsjenere sa at Jeltsin og Putin var løgnere. Statsminister Putin påtok seg ansvaret for krigen i Tsjetsjenia. Nyttårsaften 1999/2000 kom melding om at Boris Jeltsin ønsket trekke seg som president, og statsminster Vladimir Putin ble etterkommeren til Jeltsin. Og 10. januar utnevnte Putin en ny regjering. Han ville vinne krigen i Tsjetsjenia for å vinne valget 26. mars 2000. Det skulle avholdes presidentvalg i Russland i mars år 2000. President Putin vant valget med 52,4 % og hans stormaktsvisjon for Russland begynte. Og i mai ble finansminister Kasianov utnevnt til statsminister.
Utsikt fra Stalin-skyskraperen ved Kudrinskakja-plassen. Ordførerens kontor (det tidligereComecon-hovedkvarteret) ligger til venstre,Det hvite hus til høyre.
Moskva er hovedstaden iDen russiske føderasjon. I sentrum av byen, i den sentrale administrative okrugen, liggerKreml, der Russlands president og store deler av statsadministrasjonen holder til. Dette inkluderer også flere militære hovedkvarter og hovedkvarteret i Moskva militære distrikt. Som alle andre hovedsteder huser også Moskva alle utenlandske ambassader og diplomater som er utplassert i Russland.
Moskva har status som én av landets to føderale byer (sammen medSt. Petersburg). Blant Russlands 83 føderasjonssubjekter er Moskva den minste i areal, men samtidig den største i befolkning. Moskva er også plassert i den sentrale økonomiske regionen, en av tolv spesielle økonomiske regioner i Russland.
Hele byen ledes av én ordfører (Sergej Sobjanin). Byen er delt inn i ti administrativeokruger og 123 distrikter. Ett av de administrative distriktene, byenZelenograd (nummer 1 på kartet under), ligger et stykke utenfor resten av byen.
Alle administrative okruger og distrikter har egnevåpenskjold, flagg og valgte ledere av lokaladministrasjonen.
I tillegg til distriktene har Moskva territorielle enheter med spesiell status. Disse omfatter vanligvis områder med liten eller ingen fast bosetning, som for eksempelDet allrussiske utstillingssenteret,Moskvas botaniske hage, større parker og industriområder. I de senere år har enkelte territorier blitt slått sammen med distrikter.
Det er ingen spesielle etniske nabolag i Moskva. Som i de fleste andre byer er det deler av byen som anses som finere enn andre; faktorer som bestemmer dette er ofte nærhet til sentrum, nærhet tilmetro-stasjoner og tilgangen til grøntarealer.
Moskva er det administrative senteret iMoskva oblast, selv om byens status som føderal by gjør at den har sin egen lokaladministrasjon og dermed ikke er underlagt oblasten.
Moskvas arkitektur er verdensberømt. Byen er kjent forVasilijkatedralen med sine eleganteløkkupler, i tillegg tilFrelseren Kristus-katedralen ogDe syv søstre.Patriarken av Moskva, som holder til iDanilov-klosteret, er overhode iDen russisk-ortodokse kirke. Moskva var også vertsby forSommer-OL 1980. I lang tid var byen dominert av ortodokse kirker. Dette endret seg isovjettiden, spesielt underJosef Stalin, der det ble iverksatt store tiltak for å modernisere byen. Stalin introduserte mange store byggeprosjekter og fikk bygget store boulevarder (mange på mer enn ti felter), men sørget også for rivningen av mange kulturhistoriske minnesmerker. Blant annet bleSukharev-tårnet,Kazan-katedralen og Frelseren Kristus-katedralen alle revet i Stalins tid som leder. De to sistnevnte ble imidlertid bygget opp igjen på 1990-tallet.
ArkitektenVladimir Sjukhov stod ansvarlig for byggingen av flere av Moskvas landemerker fra den tidlige sovjet-perioden.Sjukhov-tårnet, ett av mange hyperbolske tårn tegnet av Sjukhov, ble bygget mellom 1919 og 1922 som sendetårn for den russiske kringkastingen. Sjukhov etterlot seg også en varig arv til den sovjetrussiskekonstruktivismen. Han designet store, langstrakte varemagasiner, derGUM i Moskva er det mest kjente.
Stalin er også kjent forDe syv søstre, syvkatedral-lignende skyskrapere som distinkt preger byens skyline. Skyskrapernes storslagne form er påstått å være inspirert avManhattan Municipal Building iNew York, og stilen deres – med et intrikat eksteriør og et høyt, sentraltspir – kalles oftestalinistisk gotisk arkitektur. Alle syv tårn er synlige fra store deler av byen, og de utgjør sammen medOstankinotårnet de høyeste byggene i det sentrale Moskva. Ostankino-tårnet var da det sto ferdig i 1967 verdens høyeste frittstående byggverk, og er fortsatt tredje høyest etterBurj Khalifa iDubai ogCN Tower iToronto.
Sovjetisk boligpolitikk var preget av stor offentlig boligbygging. Den raske veksten i Moskvas befolkning i sovjet-tiden førte til en massiv utbygging av store, monotone boligblokker. Disse skiller seg fra nabolag til nabolag, og de forskjellige typene boligblokker kan inndeles etter alder, materialene som ble brukt og stilen. Flesteparten av disse kom etter Stalin-epoken, og stilartene er ofte oppkalt etter han som satt ved makten ved byggetidspunktet (Bresjnev, Khrustsjov, etc.). Mange av disse boligkompleksene er i dag nedslitt og dårlig vedlikeholdt.
Byggene i Stalin-stil ligger stort sett i sentrum, og er massive konstruksjoner ofte med ornamenter medsosialist-realistiske motiver som imiterer klassiske byggverk. Moskva har imidlertid også mange mindre kirker spredt utover byen som gir innblikk i en svunnen tid.Arbat, en populær turist-gate som en gang var hjertet i etbohemsk strøk, har fått beholde flesteparten av sine bygninger fra før nittenhundretallet. Mange bygninger utenfor hovedgatene i sentrum er også eksempler på borgerlig dekadanse fra tsar-tiden.Ostankino,Kuskovo,Uzkoe og andre gods like utenfor byen tilhørte opprinnelig adelen fra førrevolusjonen, og enkelte kloster, både i og utenfor byen, er åpne for både moskovitter og for turister.
Det gjøres stadig forsøk på å restaurere og gjenoppbygge mange av byens eksempler på før-sovjetisk arkitektur. De nybygde og nyoppussede bygningene er lette å kjenne igjen på de lyse, nye farvene og de perfekte fasadene. Det finnes også eksempler på tidlige sovjetiskeavant-garde bygninger, som for eksempel huset til arkitektenKonstantin Melnikov i Arbat-området. Mange av de gjenoppbygde bygningene har blitt kritisert for manglende tanke påautentisitet.Fasadisme er også vanlig. Senere eksempler på interessant sovjetisk arkitektur kjenner man vanligvis igjen på størrelsen og den semi-modernistiske stilen. Et eksempel på dette erNovyj Arbat-prosjktet, beryktet for sin omfattende ødeleggelse av et bevaringsverdig område i Moskva sentrum.
Som iOslo ogLondon – bare i enda større skala – er det satt opp skilt på fasadene til mange bygninger som opplyser om kjente personer som har bodd der. Ofte gjelder skiltene berømtheter fra sovjet-perioden, og disse er ofte lite kjent utenfor Russlands grenser. Mange tidligere boliger er også gjort om til museer, dette gjelder typisk hjemmene til kjente russiske forfattere, komponister og kunstnere.
I folketellingen i 2002 hadde Moskva et innbyggertall på 10 382 754. Dette tallet tar imidlertid ikke høyde for folk som ikke er folkeregistrert i byen.
Moskva har vært Russlands største by i flere hundre år. EtterSovjetunionens fall har det gått nedover med mange byer iSibir og andre steder i landet, så Moskvas dominans over andre russiske byer har økt de senere årene.
På grunn av lave fødselstall og høy mortalitet har Russlands befolkning minket med 700 000 årlig siden Sovjetunionens fall. I 2003 oversteg antallet dødsfall antall fødsler med omtrent 49 400. De senere årene har antallet barnefødsler økt noe, men gjennomsnittsalderen på Moskvas befolkning øker stadig.
Et relativt stort antall innflyttere til Moskva gjør at byens befolkning stadig øker, i motsetning til i mange andre byer i Russland der utviklingen går motsatt vei. Innflytterne tiltrekkes av Moskvas sterke økonomiske situasjon, som står i sterk kontrast til stagnasjonen mange andre steder i landet. For å regulere befolkningsveksten har Moskvas myndigheter innført et system som forbyr ikke-fastboende å oppholde seg i hovedstaden i mer enn 90 dager uten å registrere seg.
^Walter Comins-Richmond (17. desember 2007).«History of Moscow».Undervisningsmateriale om Moskvas historie fra Occidental College (på engelsk). Arkivert fraoriginalen 17. mai 2006.
^«Kremlin» (på engelsk). The New York Public Library. 3. juli 2006. Arkivert fraoriginalen 14. oktober 2006. Besøkt 15. juni 2008.
1Okkupert og annektert av Russland i 2014. Ukraina og de fleste FN-stater anerkjenner ikke annekteringen.
2Okkupert og annektert av Russland i 2022. Kun anerkjent som russisk territorium av Russland,Syria ogNord-Korea. Ukraina og de fleste FN-stater anerkjenner ikke annekteringen.
_-_Moscow.svg)
