| Morgenbladet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Type | Dagsavis (1819–1993),ukeavis (1993–) | ||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 866948542 | ||
| Format | Tabloidformat (compact) | ||
| Grunnlagt | 1. januar1819; 206 år siden | ||
| Eier(e) | Mentor Medier | ||
| Grunnlegger(e) | Niels Wulfsberg | ||
| Utgiver | Morgenbladet AS | ||
| Sjefredaktør(er) | Sun Heidi Sæbø(oktober 2019) | ||
| Språk | Norsk | ||
| Politisk posisjon | Uavhengig, tidligerekonservativ | ||
| Opplag | 32 313 (2022) | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Nettsted | morgenbladet (no) | ||
| Nasjonalbiblioteket | Morgenbladet på Nasjonalbiblioteket | ||
Morgenbladet er en norsk riksdekkende ukeavis for samfunn, kultur, debatt og forskning.
Morgenbladet ble utgitt første gang den 1. januar 1819.Mentor Medier kjøpte 90,8 prosent av aksjene fra NHST Media Group i 2020, og eier fra 2022 99,8 prosent av selskapet. I 2020 bleSun Heidi Sæbø ansatt som sjefredaktør og administrerende direktør etter ha vært konstituert i stillingen siden oktober 2019.[1]
.png)
Ideen til avisen kom fra boktrykkerNiels Wulfsberg, også kalt «Norges første avisentrepenør», og planen for den nye avisen ble utarbeidet gjennom et «prospectus» av Wulfsberg i 1818. Wulfsberg sto bak den første utgaven av Morgenbladet, som ble utgitt den 1. januar 1819, hvilket gjør avisen til Norges første dagsavis og generelt en av Norges aller eldste aviser. Wulfsberg utgav til tross for at enkelte krefter mente at man hadde nok aviser i landet.Morgenbladet utkom samtidig med aviser somNationalbladet,Drammens Tidende,Budstikken ogRigstidende. Avisen kom med undertittelen «En daglig Avis af alle Slags Indhold» og ble trykket av det Wulfbergske Boktrykkeri under faktorRasmus Hviid. Avisens opprinnelige format var 20 x 20 cm, mindre enn dagenstabloidformat, og bestod av fire sider.[2] Dette formatet ble beholdt i 17 år.
Gjennombruddet for Morgenbladet kom trolig i mai 1819 under en brann på de viktige planketomtene iChristiania. Brannen varte i flere døgn, og dette førte til et økt behov for nyhetsmeddelelser. I1821 ble Wulfsberg avisens førstestortingskorrespondent. Referater fra Stortinget var noe nytt i norske aviser, og Wulfsbergs innsats førte til en økning i leserskaren under stortingssesjonen. Samme år trakk Wulfsberg seg som redaktør for avisen.
Trykkeren Rasmus Hviid overtok styringen av avisen sammen med sin forlovedeElse Marie Ring, og de to klarte sammen å unngå at avisen gikkkonkurs. Utover 1820-årene bleMorgenbladet ansett som en av Norges viktigste aviser, og avisen markerte seg med blant annet kommentarer om konstitusjonen medSverige, en beklagelse av at Stortinget ikke feiretgrunnlovsdagen den 17. mai 1829 og ved å trykke tekster av den svært kontroversielle forfatterenGermaine de Staël.[2]
I 1831 fikk avisen Norges første redaktør som førte en langsiktig politisk linje, nemligAdolf Bredo Stabell, som hadde en fortid somjurist. Med inspirasjon fra utlandet innførte Stabell skrivingen av enlederartikkel i avisen, og i løpet av få år innførte han en mer moderne balanse mellom nyheter, kommentarer, debatt og annonser. Stabell ble avisens stemme utad, og han måtte etter hvert avfinne seg med å bli kalt «Opposisjonskongen» på grunn av sitt ståsted i spissen for denliberale opposisjonen i Norge. Stabell brukteGrunnloven som avisens manifest for dens liberale ståsted. Dette førte til at avisenDen Constitutionelle ble skapt som en mer regjeringsvennlig konkurrent. De to avisene var hyppig uenige, særlig med hensyn til dikterneHenrik Wergeland ogJohan Sebastian Welhaven, om enn synspunktene på de to varierte i avisene. Stabell fikkLudvig Kristensen Daa inn i avisen som medarbeider i 1841. Samme år haddeMorgenbladet, som til da hadde nytt godt av Wergelands bidrag i avisen, en disputt med Wergeland, blant annet på grunn av uenighet mellom Wergeland og Daa. Det medførte at avisen først nektet Wergeland spalteplass, for så å anklage ham for å være upassende som biskop fordi han var «opirret og i slet Lune», og at Wergeland, etter å ha forfattet «Mig Selv», kuttet samarbeid i en treårsperiode. Diktet ble innsendt til avisen, men returnert av Stabell.[2] Gjennom sitt politiske ståsted og uavhengighetsideal iMorgenbladet ble Stabell en av de fremste bidragsyterne til utformingen av den norske redaktørrollen.
I 1857 bleChristian Friele ansatt som sjefredaktør.Arne Garborg beskrev han som «stiv, stram, med Flossen i Nakken og Brillur paa Nasa …»[3] Friele var beryktet for sinsarkasme.[2] Under Friele bleMorgenbladet utviklet til å være de konservatives hovedorgan i Norge. Som sjefredaktør hadde han stor innflytelse på hvilkeHøyre-menn som ble valgt fra Christiania.[trenger referanse] Friele hev seg inn i den politiske striden mellom Høyre ogVenstre med all kraft, og han kunne føre en meget skarp penn. Motstanderne omtalte ham gjerne som «ubarmhjertig» eller «grusom», ogFredrik Stang mente at han hadde mye til felles med den sarkastiske Welhaven, som også var fra Bergen.[4] Fra 1885 utkom avisen med både morgen- og aftenutgave, og etter hvert utkom den også stadig oftere med flere utgaver av hvert nummer.
«Morgenbladet er det blad, hvor Wergeland og Welhaven, Bjørnson og Jonas Lie så sine første ting paa prent, hvorVinje blev indført i litteraturen ogIbsen indførte sit syn paa teatret.»
SjefredaktørC.J. Hambro ved avisens 100-årsjubileum i 1919.[2]
I 1894 ble Friele avløst avNils Vogt, og han ble i sin tur etterfulgt avC.J. Hambro i 1913. Samme år kom avisen igjen ut i nytt format, og Hambro fortsatte som litteraturanmelder og leder av avisens litteraturavdeling frem til andre verdenskrig, skjønt han ble avløst som sjefredaktør avOlaf Gjærløw i 1920. I 1928 dukketJohan Borgen opp i avisen under signaturen «Mumle Gaasegg». I1934 tok avisen over prisen Idrettsbladets Gullmedalje og endret navnet til «Morgenbladets gullmedalje». Denne prisen ble etter hvert regnet som en av de mest prestisjefulle prisene i norsk idrett.[trenger referanse] I 1997 tokAftenposten over prisen og endret navnet til «Aftenpostens gullmedalje».
Underandre verdenskrig inntokMorgenbladet en fast holdning under sjefredaktøreneOlaf Gjærløw ogFredrik Ramm. I 1941 ble sjefredaktørene sittende itysk fangenskap, og i april 1943 ble avisen, da redigert avRolv Werner Erichsen, stanset av den tyske okkupasjonsmakten. I 1945 kom Gjærløw tilbake som sjefredaktør i en fireårsperiode. Opplagsutviklingen etter krigen var negativ, for mens avisen før krigen hadde vært en av landets store konservative aviser, hadde den tvungne stansen under krigen gitt konkurrentenAftenposten, som fikk utkomme under hele krigen, et stort forsprang.
Avisen var et av de viktigste fora for norskantroposofi i 1940-, 1950- og 1960-årene, særlig i de periodeneØistein Parmann ogErik Egeland var avisens kulturredaktører.[2] I 1950-årene stod kampen motsamnorsk,sosialisme ogkulturradikalisme sentralt iMorgenbladet.[2]
I 1963 bleBirger Kildal erstattet medChristian Christensen som sjefredaktør, til protester fra både avismedarbeidere, tre styremedlemmer ogRolf Stranger (som trakk seg som ordfører i representantskapet).[5] Man håpet at Christensen skulle forbedre avisens vanskelige økonomi, noe han ikke klarte.[5] Som sjefredaktør ble Christensen kjent under signaturen «C.C.» og fikk også fast spalteplass iDagbladet.[5][6] I 1982 trakk Christensen seg som sjefredaktør, og året etter bleMorgenbladet overtatt av stiftelsenLibertas, etter mange år med økonomiske problemer og nedgang i opplagstallet.
Libertas solgte avisen til forretningsmannen ogFremskrittsparti-politikerenHroar Hansen i 1987. Hansen ansatteHans Geelmuyden som sjefredaktør, og avisen ble definert som en uavhengig nyhets- og kommentaravis. Ved tiltredelsen uttalte Geelmuyden atMorgenbladet skulle bli høyresidens svar påDagbladet og samtidig fortsette sin seriøse linje.[7] Formatet ble lagt om frafullformat til tabloid. Allerede i 1988 trakk Geelmuyden og det meste av redaksjonen seg etter konflikter med eieren om avisens redaksjonelle profil. Det ble innsatt en ny redaksjonell ledelse med Hansen selv som ansvarlig redaktør, og avisen endret politisk plattform i retning liberalismen og nærmet seg Fremskrittspartiet.
Hroar Hansen solgteMorgenbladet til IT-gründerenTruls Lie i 1993, og Lie, som også tok over som ansvarlig redaktør, utviklet avisen til en uavhengig kultur- og kommentaravis. Avisen utkom etter hvert som ukeavis, og formatet ble endret tilbake til fullformat. I denne tiden fikk avisen også en liberal-radikal og intellektuell profil.[8] I likhet med Hroar Hansen opplevde også Truls Lie sterke konflikter med de ansatte i avisen i sin periode som eier, hvilket førte til at han i 2003 valgte å selge avisen og trekke seg som ansvarlig redaktør.[9]
Morgenbladet A/S ble i 2003 kjøpt opp avDagsavisen, stiftelsenFritt Ord ogForlagskonsult (Bjørn Smith-Simonsen) i fellesskap, ogAlf van der Hagen ble ansatt som ny ansvarlig redaktør. Samtidig ble formatet lagt om fra fullformat til tabloid igjen.Dagsavisen ble kjøpt ut av Fritt Ord og Forlagskonsult i 2008. De nåværende eierne og redaksjonen har utviklet avisen til en ukentlig kultur- og kommentaravis med økende opplag gjennom 2000-tallet. I tråd med denne profilen har avisen initiertkanonkåringer som «Morgenbladets 12 viktigste kunstverk» (2005), «Morgenbladets 12 viktigste byggverk» og «Morgenbladet topp 100» for norske plater ble presentert i 2011.
I 2013 kjøpteNHST Media Group, som også eierDagens Næringsliv, 49 prosent av aksjene iMorgenbladet. I 2016 økte gruppen eierandelen til 90,1 prosent, i tråd med en opsjon inngått ved det første oppkjøpet.Morgenbladet flyttet i 2016 tilChristian Krohgs gate i Oslo, der ogsåNHST ogDagens Næringsliv holder til.[10] Den 2. juni 2020 ble det kjent at NHST hadde inngått avtale medMentor Medier om salg av alle NHSTs aksjer iMorgenbladet.[11]
Siden 2020 har Morgenbladet styrket seg digitalt, i tillegg til å fortsette veksten på papir. Opplaget i 2022 var det høyeste i avisens historie.[klargjør]
Undersøkelser viser atMorgenbladets lesere i all hovedsak er høyt utdannet, ansatt innen akademia, i departementer eller innenfor kulturlivet, bosatt i landets fem største byer,[12] mens over halvparten er under 40 år.[13]
Avisen har blitt innklaget forPressens Faglige Utvalg (PFU) seks ganger (per februar 2023), og har blitt felt for brudd på god presseskikk i fem av klagene, sist gang i 2017.[14]
Morgenbladet har i samarbeid med Norsk Litteraturfestival kåret landets ti fremste unge forfattere. Dette gjorde avisen i 2025 og 2015.[1][15]
Bekreftede netto opplagstall fraMediebedriftenes Landsforening:[16]
 | Morgenbladet – originaltekst fraWikikilden |