Movatterモバイル変換

Moray Firth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Moray Firth

Land		Storbritannia

Moray Firth 57°45′N3°30′V
Moray Firth på Commons

Moray Firth (skotsk gælisk:An Cuan Moireach ellerLinne Mhoireibh) er et stort, trekantet innløp eller «fjord» (firth) på østkysten avSkottland motNordsjøen. Moray Firth er Skottlands største «fjord». Munningen er mellomDuncansby Head (nærJohn o' Groats) i nordøst ogFraserburgh i sørøst, i bunnen liggerInverness.Den kaledonske kanal forbinder Moray Firth medFirth of Lorn på den skotske vestkysten.

Treregioner i Skottland har kyst ved Moray Firth,Highland,Moray ogAberdeenshire. De største sidearmene til Moray Firth erDornach Firth,Cromarty Firth ogBeauly Firth, alle på vestsiden av fjorden. ElveneSpey ogNess renner ut i Moray Firth. Fjorden har mer enn 800 km med kystlinje, mye av denne er klipper. En egendelfinart,tumlere, rundt 130 stykker av dem, har opphold i fjorden.^[1] De kalles også for Moray Firth-delfiner.^[2]

Moray Firth er i praksis to fjordarmer, den indre Moray Firth 57°33′N 04°09′W, som tradisjonelt er kjent som Firth of Inverness,^[3] og den ytre Moray Firth som er mer åpen Nordsjøhav. Navnet «Firth of Inverness»^[4] er sjelden benyttet på moderne kart, men strekker seg fraBeauly Firth i vest tilChanonry Point i øst. Moray Firth er synbar fra betydelig avstand, inkludert en langdistanseutsyn fra så lang øst somLongman Hill.^[5] Fra Buckie på en klar dag er det mulig å se Wick helt i nord av Skottland som er mer 80 km unna. FraLossiemouth er det mulig å se fjellene vedCaithness og fjellene er lett å identifisere, den ene erMorven og den andre erScaraben.

	Kartposisjon
Duncansby Head	58°38′40″N03°01′28″V
Chanonry Point	57°34′29″N04°05′22″V
Inverness (Kessock Bridge)	57°29′58″N04°13′43″V
Fraserburgh (Kinnaird Head)	57°41′56″N02°00′03″V

Moray Forth er etgeologisk sedimentasjonsbasseng som utgjør en del avNordsjøen. Bassenget ble dannet ved rifting i slutten avjuratiden og begynnelsen avkrittiden. Nordsjøriften er en trippel rift, med armer som danner Vikinggraben, Sentralgraben og Moray Firthbassenget. Den NØ-SVlige svakhetssonen ble utviklet iperm-trias-tiden og kan følges videre mot sørøst langtGreat Glenforkastningen.