Monsuner er årstidsavhengige oppsamlinger av vind og nedbør. Tradisjonelt definert som en sesongmessig reversering av vinden fulgt av tilsvarende endring i nedbøren,[1] men i dag benyttet for å beskrive sesongmessige endring atmosfærisk sirkulasjon og nedbør knyttet til asymmetrisk oppvarming av land og hav.[2][3] Vanligvis benyttes betegnelsen monsun for å henvise til en svært nedbørsrik fase i en sesongmessig endringsfase, skjønt teknisk sett er det også en tørr fase.
Monsun er avledet franederlandskemonssoen, «handelsvind fra Indiahavet», igjen avledet fraportugisiskemonçao, som er lånt fraarabiskemawsim, «årstiden», som henviser til «passende årstid» i henhold til sjøreise,pilegrimsreise og lignende.[4]
Monsuner dannes av at landmasser skiftertemperatur raskere enn hav. Om vinteren blir landet raskere nedkjølt enn utenforliggende havområder, noe som skaper kjølige fralandsvinder. Motsatt stiger temperaturen over land raskere om sommeren, de oppvarmede luftmassene stiger, oglavtrykkene skaper fuktige pålandsvinder. Monsuneffekt finnes over hele verden, med varierende styrke. ISkandinavia er det østlig fralandsvind oftere om vinteren enn om sommeren.
Asiatisk sommermonsun: Sommermonsunen fra juni til september kommer med vind og regn fra sørvest inn overdet indiske subkontinent og motHimalaya. I noen områder er det så mye som 10 000 mm nedbør i denne perioden
Asiatisk vintermonsun: Fra desember til mars blåser det kalde tørre vinder fra nordøst, ned fraHimalaya overIndia og ut iIndiahavet. I denne perioden er det vanligvis klarvær overIndia, mens det regner rikelig over kystområdene i Sørøst-Asia og iAustralia.
^Ramage, C. (1971):Monsoon Meteorology. International Geophysics Series, Vol. 15, Academic Press, San Diego, California
^Trenberth, .K.E., Stepaniak, D.P., Caron, J.M. (2000): «The global monsoon as seen through the divergent atmospheric circulation» i:Journal of Climate,13, 3969-3993.
