Monoteisme[a] er denreligiøse troen og forestillingen på at det bare er énguddom, et all-høyeste vesen som er universelt referert til somGud.[3][4][5] Det kan skilles mellom eksklusiv monoteisme, der den ene Guden er en singulær eksistens,[6] og både inkluderende og pluriform monoteisme, der flere guder eller gudfryktige former er anerkjent, men hver postuleres som forlengelser av den samme Gud.[7] Det motsatte av monoteisme erpolyteisme (frafranskpolythéisme, til greskpolytheos, «mange guder»)[8]
Monoteisme skiller seg frahenoteisme, et religiøst system der den troende tilber én Gud uten å benekte at andre kan tilbe forskjellige guder med lik gyldighet (betegnelsen ble innført av religionshistorikerenMax Müller i 1867),[9] og monolatrisme, anerkjennelsen av eksistensen av mange guder, men med konsekvent tilbedelse av bare én guddom.[10] Begrepet monolatri[11] ble kanskje først brukt avJulius Wellhausen.[12]
Ordet monoteisme kommer fra detgreske μόνος,monos[18] som betyr «enkelt», og θεός (theos)[19] som betyr «gud».[20] Det engelske uttrykket ble først brukt av den engelske filosofenHenry More (1614–1687).[21]
FaraoAkhnaton og hans familie forguder den ene gudAton.
Oppfattelsen om at guden etter skapelsen har handlet i historien kallesteisme, mens oppfatningen om at han ikke har påvirket verden etter skapelsen kallesdeisme.
Tidlige monoteistiske religioner, som opprinnelig var monolatriske, erzoroastrisme,jødedommen og soltilbedelsenfaraoAkhnaton introduserte iEgypt.Zarathustra som levde for ca. 2 500–3 000 års siden og Akhnaton som levde for ca. 2 400 år siden regnes som verdens første kjente monoteistene. Akhnaton avskaffet den egyptiske polyteismen og satt igjen med solgudenAton, i form av en abstrakt solskive, som eneste gud. Det er ulike oppfatninger omMuhammed også opprinnelig aksepterte at det fantes andre guder – se egen artikkel omsataniske vers.
Monoteistiske religioner har preget den vestlige kulturen i de siste årtusener. De to største religionene i verden i dag er monoteistiske, men i et videre kulturhistorisk perspektiv har polyteismen historisk sett vært mer utbredt. Det er et spørsmål om denkatolske og deortodokse kirkenes dyrkelse avhelgener ogengler viser til ende facto praktisering av polyteisme.
Hinduismen er en samling beslektede religioner som oppsto på detindiske subkontinentet og har en rekke uttrykk og inkorporerer et usedvanlig mangfoldig spekter av tro, ritualer og praksiser.[22] Hinduismen blir som regel beskrevet som polyteistisk. Mange hinduer oppfatter imidlertid de mange gudene som manifestasjoner av en eneste gud, og de blir sett på som en måte å gjenkjenne denne uhåndgripelige og vanskelig definerbare guden.[23] Det finnes også monoteistisk hinduisme hvor Vishnu regnes som den eneste Gud og Krishna som den perfekte inkarnasjon eller avatar.Bhakti er det samme som ubetinget monoteisme.
^ Mackintosh, Robert (1916):Monolatry and Henotheism,Encyclopedia of Religion and Ethics. Bind VIII; s. 810
^Kristendommens status som monoteistiske bekreftes i blant andre kilder,Catholic Encyclopedia (artikkel«Monotheism»); Albright, William F. (2003):From the Stone Age to Christianity, Wipf and Stock; Kirsch, Jonathan (2005):God Against The Gods: The History of the War Between Monotheism and Polytheism, Penguin Books;«Monotheism»,Columbia Electronic Encyclopedia: og andre
^Mansukhani, Gobind Singh (1993):Introduction To Sikhism, s. 15
^McDaniel, J. (2013): "A Modern Hindu Monotheism: Indonesian Hindus as 'People of the Book'".The Journal of Hindu Studies. Oxford University Press (OUP).6 (3): 333–362. doi:10.1093/jhs/hit030. ISSN1756-4255.
^Minahan, James B. (2012):Ethnic Groups of South Asia and the Pacific: An Encyclopedia, s. 348
^Liddell, Henry George; Scott, Robert:Monos,A Greek–English Lexicon, hos Perseus
^Liddell, Henry George; Scott, Robert:Theos,A Greek–English Lexicon, hos Perseus
^Forbindelsen μονοθεισμός er kun gjeldende på moderne gresk. Det er en enkelt attestering av μονόθεον i en bysantinsk salme (Canones Junii 20.6.43; Longo, A. Acconcia; Schirò, G.: Analecta hymnica graeca, vol. 11 e codicibus eruta Italiae inferioris. Roma: Istituto di Studi Bizantini e Neoellenici. Università di Roma, 1978)
^More, Henry (1660):An Explanation of the Grand Mystery of Godliness. London: Flesher & Morden. p. 62.
_(Mus%25C3%25A9e_du_Caire)_(2076972086).jpg)
