Fyrstedømmet Monaco[a] er verdens nest minste stat målt i areal. BareVatikanstaten er mindre. Det ligger inntilFrankrikes kyst ogMiddelhavet ved den franskerivieraen (Côte d'Azur). Befolkningen ble ved utgangen av 2019 anslått til 38 100, hvorav 9 486 personer hadde monegaskisk statsborgerskap.
Landet består hovedsakelig av et byområde. Monaco er et av verdens mest folketette land.
I bydelenMonte-Carlo ligger Hôtel de Paris, Casino de Monte-Carlo og hovedgaten Boulevard d'Italie.Gamlebyen ligger på en høy og bratt halvøy, hvor slottet ogdet oseanografiske museet ligger.
Monaco ligger påCôte d'Azur påRivieraen ved Middelhavet. Gamlebyen med slottet, Monaco-Ville, ligger på en 62 meter høy kalksteinsklippe,Rocher de Monaco. Høyeste punkt er på 164,5moh. og befinner seg ved innkjørselen til boligblokken Patio Palace i sørskråningen avMont Agel.[4]
Monacos areal har blitt utvidet ved utfylling i sjøen. BydelenFontvieille, lengst vest, ble til på denne måten.
Hele Monaco har et areal på 2,084 km². Arealet er økt gjennom utfylling i sjøen. Arbeidet med utfylling i sjøen for å legge nytt areal til bydelenFontvieille fant sted mellom 1966 og 1973. Utbyggingen la 22hektar nytt land til Monaco.[8] I 2017 begynte byggingen av en ny bydel, Le Portier, ved utfylling i havet utenfor Monte-Carlo og Le Larvotto.[9]
Monaco består nesten bare av byområde. Tradisjonelt var landet delt inn i fire seksjoner (quartiers), Monaco-Ville (gamlebyen), La Condamine (havneområdet), Monte-Carlo (viktigste boligområde og kasinoet) og Fontvieille (nybygd). De forskjellige delene av landet har følgende areal:[4]
Befolkningen ble ved utgangen av 2019 anslått til 38 100.[11] Monegaskerne er i mindretall i eget land: 9486 personer hadde monegaskisk statsborgerskap.[12]
Franskmenn var i 2019 den største gruppen innbyggere med utenlandsk statsborgerskap (9286 personer), etterfulgt av italienere (8172 personer). Blant innbyggerne var det ellers briter (2795 personer), sveitsere (1187 personer), belgiere (1073 personer), tyskere (907 personer), russere (749 personer), nederlendere (555 personer), portugisere (523 personer), grekere (401 personer), amerikanere (366 personer), svensker (323 personer), kanadiere (311 personer) og spaniere (294 personer).[13]
Ifølge grunnloven er katolisismen statens offisielle religion, samtidig som religionsfrihet og religionsutøvelse er garantert.[15][16]
I 1981 inngikk Monaco ogDen hellige stol en konvensjon som innebar at Monaco bispedømme, som fra 1887 var direkte underlagt paven i Roma, fikk status somerkebispedømme. Samtidig ga fyrsten fra seg privilegier knyttet til utnevnelse til kirkelige stillinger.[17]
Monaco ble grunnlagt som engenovesisk koloni i 1215. Monaco har blitt styrt av ættenGrimaldi siden 1297, daFrançois Grimaldi inntok festningen som beskyttet byen, forkledd som en munk. Det eneste unntaket var i perioden 1789–1814, da Monaco var under fransk kontroll. Etter Wienkongressen ble Monaco protektorat avSardinia frem til 1860. Monacos suverenitet ble anerkjent av den fransk-monegaskiske traktaten av 1861.
Fyrsten var eneveldig frem til grunnloven ble undertegnet i 1911. I juli 1918 ble det undertegnet en avtale som gav Frankrike et begrenset ansvar for å beskytte Monaco. Avtalen innebar at Monacos politikk måtte være koordinert med franske politikere, militære og økonomiske interesser.
Monaco er et suverent fyrstedømme ogkonstitusjonelt monarki. Fyrsten har hånd om denutøvende makt. Det finnes enfolkevalgt forsamling,Nasjonalrådet. Monacos første grunnlov stammer fra 1911. En ny grunnlov ble innført i 1962, og med revisjon av 2002, er den gjeldende. Grunnloven kan bare endres av fyrsten og Nasjonalrådet i fellesskap.[18]
Fyrsten er statsoverhode. Monaco er et monarki der fyrsteverdigheten er arvelig innenGrimaldi-familien. Fra 2005 har også kvinner arverett til tronen.
Fyrsten er ansvarlig for den utøvende makt og statsministeren og regjeringen står ansvarlig overfor fyrsten.[19][20] Nasjonalrådet har ingen rolle i regjeringsdannelsen, valg av statsminister eller statsråder og utøver heller ikke kontroll med regjeringen. Regjeringen består av seks medlemmer, som alle utpekes av fyrsten.[21]
Statsministeren og innenriksministeren har tradisjonelt vært franskmenn. Fram til 2005 valgte fyrsten statsminister blant tre kandidater av franske statstjenestemenn presentert av Frankrike. Deretter har det vært mulig også å utnevne en monegasker som statsminister.[22] Etter dette er likevel tradisjonen med å utnevne franske embetsmenn fulgt.
Kronrådet, Le Conseil de la Couronne, er en rådgivende forsamling utnevnt av fyrsten for en periode på tre år.[23] Rådets sju medlemmer må være monegaskiske statsborgere. Fyrsten velger selv rådspresidenten og tre vanlige medlemmer, de tre øvrige nomineres av Nasjonalrådet blant personer som ikke selv er valgt til Nasjonalrådet. Statsministeren og andre regjeringsmedlemmer kan ikke være medlemmer av Kronrådet.
Kronrådet møtes minst to ganger i året. Fyrsten må rådføre seg med Kronrådet i saker som gjelder internasjonale traktater, oppløsning av Nasjonalrådet, benådning og amnesti, samt søknader om statsborgerskap. Rådets oppfatning er ikke bindende for fyrsten, som også kan rådføre seg med Kronrådet i andre saker som gjelder staten.[24]
Kronrådet, for anledningen ledet av statsministeren, har rett til å avgjøre om fyrsten ikke lenger er i stand til å utøve sine fullmakter, så fremt disse ikke allerede er delegert til arveprinsen.[25]
Statsrådet (Le Conseil d'État) gir uttalelser i lovsaker og kan rådføres av fyrsten i enhver annen sak.[26] Dette rådet består av tolv medlemmer utnevnt av fyrsten i samråd med statsministeren og justisministeren, som også er rådsleder.[27]
Nasjonalrådet, Conseil national, er landets folkevalgte forsamling
Etter grunnloven deler fyrsten sin makt medNasjonalrådet, Conseil national. Nasjonalrådet er Monacos folkevalgte organ. Det består av 24 representanter valgt for fem år. Antallet representanter ble økt fra 18 til 24 i 2003.[28] Fyrsten kan, etter å ha rådført seg med Kronrådet, oppløse Nasjonalrådet og skrive utnyvalg.[29] Nasjonalrådet har lovgivingsmakt og vedtar statsbudsjett. Det har medinnflytelse på innvilgelse av statsborgerskap. I lovsaker liggerinitiativretten hos fyrsten som gjennom regjeringen fremmer lovforslag for Nasjonalrådet.[30][31]
16 av 24 representanter i Nasjonalrådet velges i flertallsvalg der kandidatene som fårflest stemmer er valgt. De resterende 8 velges iforholdstallsvalg. Partier og allianser kan stille valgliste, men velgerne står fritt til å stemme på kandidater på tvers av listene (panachage). Monegaskiske statsborgere over 18 år har stemmerett.[32] Valgbare er statsborgere med stemmerett over 25 år. Ved nasjonalrådsvalget i 2019 var antallet stemmeberettigete 7245.[33] Valgdeltakelsen lå i 2003 på 79,7 % og har siden gått ned. I 2018 var valgdeltakelsen 70,4 %.
Kvinner fikk stemmerett og rett til å stille til valg i 1962.[34] Nasjonalrådsvalget i 2018 resulterte i en kvinneandel på 33,3 %.[35]
Partiene har historisk spilt liten rolle.[36] Partisystemet har vært ustabilt og preget av skiftende partidannelser og allianser.Union Nationale et Démocratique (UND), grunnlagt i 1962, var etter etableringen lenge et dominerende parti som vant alle eller nesten alle setene i Nasjonalrådet fram til og med valget i 1998. Ved valget i 2003 ble UNDs dominans brutt. Tre partier gikk da sammen i koalisjonenUnion pour Monaco (UPM). Koalisjonen UPM vant 21 av 24 seter i valget i 2003 og igjen i 2008. I 2013 fikk koalisjonenHorizon Monaco 20 av 24 representanter, mens valget i 2018 ga Priorité Monaco / Primo! 21 av 24 representanter. Til tross for skiftende valgvinnere, er det liten forskjell politisk mellom partiene og alliansene.
Kommunen Monaco dekker hele territoriet og blir styrt av kommunestyret med 15 valgte representanter ledet avborgermesteren.
Fra 2013 er Monaco inndelt i to vernede bydeler, Monaco-Ville og Sainte-Dévote, og sju vanlige bydeler: La Condamine, Fontvieille, Jardin Exotique, Larvotto, Les Moneghetti, Monte-Carlo og La Rousse.[37]
Busslinje 2 kjører rundrute mellom Monaco-Ville og Jardin Exotique.Monaco heliport.
Monaco er knyttet til det franske vegnettetsautoroute A8. I Monaco-Ville tillates kun biler som er registrert i fyrstedømmet eller i departementet Alpes-Maritimes.[40]
For å lette tilgjengeligheten for fotgjengere, finnes det 79 offentlige heiser, 35 rulletrapper og åtte rullefortau.[41]
Compagnie Autobus de Monaco opererer seks busslinjer og en båtrute (havnebuss) internt i fyrstedømmet.[42] Det er flybussforbindelse tilNice-Côte d'Azur internasjonale lufthavn[43] og også regionale bussforbindelser til steder mellomNice ogMenton.[44]
Monaco er knyttet til jernbanelinjen mellomMarseille i Frankrike ogVentimiglia i Italia. Jernbanelinjen er i sin helhet underjordisk i likhet med den ene stasjonen på monegaskisk jord, Monaco-Monte Carlo. Det franske jernbaneselskapetSNCF driver høyhastighetsruten (TGV) Paris–Ventimiglia og regionaleTER-forbindelser, mens operatørenThello knytter Monaco til linjen fraMarseille viaCannes,Antibes ogNice tilGenova ogMilano.[45] Reisetiden med tog til Marseille er 3 timer og 10 minutter, Cannes 65 minutter, Nice 25, mens reisetiden til Ventimiglia er 35 minutter,San Remo 50 minutter og Genova 3 timer. Stasjonen i Monaco betjenes også av jernbaneruten mellomMoskva og Nice drevet av detrussiske jernbaneselskapet.
Monaco har to havner,Port Hercule med cruisehavn og Le Port de Fontvieille.[46]
Monaco heliport ligger i Fontvieille og forbinder fyrstedømmet med nærmeste flyplass,Nice-Côte d'Azur internasjonale lufthavn i Frankrike sju minutter unna.[47] SelskapetMonacair flyr helikopterrute med hyppige avganger til lufthavnen i Nice. Heliporten drives av den offentlige etaten Direction de l'Aviation Civile.
Rally Monte-Carlo er en begivenhet organisert hvert år av Automobile Club de Monaco. Rallyet finner sted langs den franske rivieraen i Monaco og sørøstlige Frankrike.
AS Monaco FC er en fotballklubb fra Monaco som spiller i den franske toppdivisjonenLigue 1. Klubben ble stiftet i1919, og ble profesjonell i1948. Til tross for å komme fra Monaco, som er et land utenforFrankrike, er den en av Frankrikes mest suksessfulle klubber, med åtte ligatitler og fem cuptitler.
Monte-Carlo Tennis Masters arrangeres på Monte-Carlo Country Club og er en av 11 årlige ATP World Tour 1000-turneringer og den første 1000-turneringen på grus. Turneringen innleder den europeiske grus-sesongen. Det spilles single og double med henholdsvis 56- og 32 spillere/double lag.
^«Art. 9. - La religion catholique, apostolique et romaine est religion d'État.» «Art. 23. - La liberté des cultes, celle de leur exercice public, ainsi que la liberté de manifester ses opinions en toutes matières sont garanties, sauf la répression des délits commis à l'occasion de l'usage de ces libertés. Nul ne peut être contraint de concourir aux actes et aux cérémonies d'un culte ni d'en observer les jours de repos.»La Constitution de la Principauté, Gouvernement Princier de Monaco. Lest 5. september 2020.
_-_panneau.jpg)
.jpg)
