Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Molde

Koordinater:62°44′00″N7°11′00″Ø
Dette er en utmerket artikkel.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også:Molde (tettsted)
Molde

Våpen

Kart over Molde

LandNorges flagg Norge
FylkeMøre og Romsdal
Statuskommune
Innbyggernavnmoldenser, molding
Grunnlagt16. århundre (Julian)
Adm. senterMolde
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

1 503,36km²[5]
1 434,93km²[4]
68,43km²[4]
Befolkning33 163[6](2025)
Bef.tetthet23,11innb./km²
Antall husholdninger12 535
Høyde o.h.130 meter
Kommunenr.1506
Høyeste toppHøgbøra (1964,9 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerTrygve Grydeland[2][3] (Høyre)(2023)
Kart
Molde
62°44′00″N7°11′00″Ø

Molde sett fra Varden.

Molde er enkommune og enby iRomsdal iMøre og Romsdal. Dagens kommune ble etablert 1. januar 2020 ved sammenslåing avNesset,Midsund og Molde. Kommunen grenser i vest tilAukra, i sørvest tilHaram, i nord motHustadvika og i øst motGjemnes,Tingvoll ogSunndal og i sør tilVestnes ogRauma og tilLesja i Innlandet. Byen Molde er sentrum i kommunen.

Kommunen hører inn under Molde lensmannsdistrikt iNordmøre og Romsdal politidistrikt, Romsdal domssogn ogFrostating lagdømme. Molde dekket tidligere de toprestegjeldene Molde og Bolsøy iMolde domprosti.

Molde var ladested under Trondheim i 1604, og i 1742 fikk ladestedetkjøpstadsrettigheter. Kjøpstaden dekte opprinnelig det areal som nå er byens sentrum (gårdene Reknes, Moldegård og Fuglset).[7]

I 1915 og 1952 ble bygrensene justert ved at deler av det omkringliggendeBolsøy herred ble innlemmet i Molde og i 1964 ble de to kommunene slått sammen. Samtidig ble deler avVeøy herred, samt Mordal krets iNord-Aukra herred innlemmet i Molde. Med dette økte folketallet fra 8 289 til 17 118. I 2020 ble Molde,Nesset ogMidsund slått sammen til en storkommune som strekker seg fra Lesja og Sunndal i sør og øst og mot Ålesund i vest.

Navnet

[rediger |rediger kilde]

Navnet «Molde» antas å komme fra etnorrønt gårdsnavn,Moldar, en flertallsform avmold.

Byvåpenet

[rediger |rediger kilde]

Det sentrale motivet i Moldes byvåpen er en hval som jager sild inn i en tønne; dette henspiller på sildefisket som reddet byen fra hungersnøden i 1740-årene. På den tiden var hvalen som fulgte sildestimene inn i fjordene, et sikkert tegn på at vårsildfisket kunne begynne.[8]

Molde by

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Molde (tettsted)

Geografi

[rediger |rediger kilde]
Trenger oppdatering: Nye Molde er noe helt annet per 2020 er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med åoppdatere den.

Den tidligere Molde kommune (til og med 2019) dekket 362 km² og hadde 32 466 innbyggere per 1. januar 2020.[trenger referanse]

Topografi

[rediger |rediger kilde]
Fjellene over Romsdalsfjorden

Etter sammenslåing av Midsund, Molde og Nesset kommuner fra 2020 strekker Molde kommune seg fra Aursjøen til øyen Dryna, kjørt med bil er strekningen omkring 150 km. Kommunens areal er 1503,38 km2[9]

Landskapet består av slake lier som strekker seg fra fjordene og oppover mot skogkledde åser og bare topper.

Fjorder

[rediger |rediger kilde]

Romsdalsfjorden medMoldefjorden,Fannefjorden ogLangfjorden

Øyer

[rediger |rediger kilde]

Se mer i kategorienøyer i Molde.

Fjell

[rediger |rediger kilde]
Rekken av snødekte tinder sør for Moldefjorden hører til byens attraksjoner. Tegning av Georg Saal i "Norge fremstillet i Tegninger" utgitt 1848 av Christian Tønsberg.

Molde by er omgitt av fjelltopper. De ligger dels på Romsdalshalvøya, dels på motsatt side av Romsdalsfjorden (i Rauma samt Vestnes kommuner), slik at de sees fra Molde sentrum som en rad med tinder.

Molde kommunes høyeste fjellet erHøgbøra (Kleneggen) med 1 964,9 moh iEikesdalen.[1] I området vest, øst og sør for Eikesdalen ligger en rekke fjelltopper med høyder mellom 1500 og 1900 moh:Vikesoksa 1 809 moh, Nyheitinden 1 598 moh,Gjuratinden 1 712 moh,Hoemtinden 1 734 moh,Hauduken 1 734 moh, Bruabottmillo 1 829 moh, Trolltinden 1 601 moh, Spikrottinden 1 532 ogSlotthøa 1 837 moh. Mellom disse fjellene er detbotner, og i disse er det i flere tilfelle evig snø og is. Noen av disse er isbreer, f.eks.Blikskårbreen 1 707 moh.[10]

Mellom Langfjorden og Fannefjorden er fjelletSkåla på 1128 moh høyest. På Romsdalshalvøya erMaifjellet høyest med 808 moh. På Otrøy ragerOppstadhornet høyest med 737 moh. Av fjellene rett nord for Molde sentrum erTussen høyest med 704 moh.

Se mer i kategorienfjell i Molde kommune.

Geologi

[rediger |rediger kilde]

Berggrunnen består hovedsakelig avgneis.

Klima

[rediger |rediger kilde]
Klimaprofil for Molde lufthavn
JFMAMJJASOND
 
 
139
 
5
-1
 
 
115
 
5
0
 
 
124
 
6
2
 
 
98
 
11
2
 
 
68
 
14
5
 
 
76
 
18
9
 
 
106
 
22
12
 
 
109
 
17
9
 
 
198
 
15
7
 
 
197
 
10
5
 
 
167
 
7
1
 
 
188
 
4
-2
Temperatur Temperaturer i °C
Nedbør Nedbør i mm

Molde sentrum har ettemperert klima, med laveste middeltemperatur i januar med 0,5 °C og høyeste i august med 13,6 °C. Som på Vestlandet ellers, faller det en del nedbør, i et normalår 1 640 mm. Molde innehar ennorsk værrekord, nemlig høyest målte temperatur for oktober med 25,6 °C den 1. oktober 2005. I tillegg ble rekordene for mest intense nedbør målt over 1, 2, 3, 5 og 10 minutter satt i Molde 1. august 1986, men her må tas i betraktning at det er få nedbørsstasjoner som måler nedbørsintensitet automatisk.

Vintrene er relativt milde, men ikke fullt så milde som ytterst på kysten. Det ligger tidvis en del snø, men den blir ikke alltid liggende i lang tid. Byensalpinanlegg,Tusten, og mange hoppbakker og skiløyper er i hyppig bruk. Et spesielt fenomen Molde deler med resten av Møre og Romsdal, er enkelte vinterdager med temperaturer over 15 °C grunnet sørøstligefønvinder.

Samfunn

[rediger |rediger kilde]

Antall innbyggere i kommunen er 33 163 per 1. januar 2025.

Tettsteder i Molde kommune

[rediger |rediger kilde]
Byen Molde er det største tettstedet i kommunen.
Se også:Grunnkretser i Molde kommune

Tettstedet Molde strekker seg som et om lag 10 km langt belte langs nordsiden av Fannefjorden og Moldefjorden, med sentrum rett vest forMoldeelvas utløp.

For tiden definererStatistisk sentralbyrå syvtettsteder i Molde kommune. Noen tidligere tettsteder, som Mek og Røbekk, er blitt innlemmet i tettstedet Molde, etter hvert som byen har vokst i størrelse, mensTorhaugBolsøya forsvant 2013, da Stastistisk Sentralbyrå endret sin avgrensingsmetode for tettsteder. Følgende liste gir en oversikt over tettsteder i Molde kommune med areal og folketall per 1. januar 2023[11].

Religion og livssyn

[rediger |rediger kilde]
Molde domkirke.
Foto: Christian M. Berg

Moldes befolkning er overveiende luthersk. Iden norske kirke er Molde kommune inndelt i sogn: Molde, Bolsøy, Veøy, Røvik,Kleive og Sekken.Møre bispedømme ble opprettet i 1983, med sete i Molde.

Fra gammelt av lå Molde iVeøy prestegjeld inntilreskript av 18. november 1740 skilte ut sognene Bolsøy, Molde og Kleive til det nyeBolsøy prestegjeld.[12] Molde medReknes hospitals kirke ble utskilt derfra som eget prestegjeld i 1858.[13]

Det er også organiserte menigheter foradventister,katolikker,metodister,pinsevenner,Brunstad Christian Church ogJehovas vitner.Frelsesarmeen, hvis medlemmer ikke nødvendigvis er tilknyttet Den norske kirke, har et korps i Molde.

I 1934 opprettet den katolske søsterkongregasjonenSt. Carolus Borromeussøstrene et katolsk sykehus i Molde,St. Carolus sykehus. I andre verdenskrig brant store deler av Molde etter bombingen, men St. Carolus ble spart. I de første etterkrigsårene ble sengeplassene ved Carolus brukt som fødestue betjent av byens jordmødre. Sykehuset ble avviklet i 1965, og i 1968 kjøpt av fylket, som drev det som en avdeling av Fylkessykehuset i Molde frem til midten av 1990-årene.

Human-Etisk Forbund har lenge hatt eget lokallag i Molde.

Skoler

[rediger |rediger kilde]
Se også:Kategori:Skoler i Molde.

Molde videregående skole er en studieforberedende skole med utdanningsprogrammene studiespesialisering; studiespesialisering med toppidrett; musikk, dans og drama (inkludert Landslinje for jazz); kunst, design og arkitektur; innovasjon og ledelse; og påbygging til generell studiespesialisering for elever med yrkeskompetanse.Romsdal videregående skole er en avMøre og Romsdals største skoler med over 800 elever fordelt på ni utdanningsprogram.Tøndergård skole er enforsterket barne-, ungdoms- og videregående skole.

Media

[rediger |rediger kilde]

DagsavisenRomsdals Budstikke utgis i Molde. Den tidligere dagsavisenRomsdal Folkeblad gikk inn i 1987 ogFylket, som kom ut tre ganger i uken, i 2000. Fra våren 2006 har den reklamefinansierte gratisavisenAvisa Romsdal blitt utgitt månedlig, denne ble oppkjøpt av Romsdals Budstikke i 2012/2013.

Lokalradiostasjonene1 FM ogRadio PS sender fra byen, ogNRK Møre og Romsdal har lokalkontor i Molde. Den lokale TV-stasjonenTV Romsdal startet i 1990, men stoppet sine sendinger i april 1998. Konsesjonen ble senere tildeltTV Nordmøre, som i anledningen skiftet navn tilTV Nordvest.

Kommunikasjon

[rediger |rediger kilde]
Se også:Liste over gater i Molde

Molde lufthavn, Årø ligger 5 kilometer øst for byen. Fra flyplassen er det ruter til større norske byer.

Molde er havn for dagligehurtigruteanløp. En rekke cruiseskip anløper også byen hver sommer.

Vei og fergetrafikk

[rediger |rediger kilde]

E39, hovedveien fra Trondheim til Stavanger, går gjennom Molde langs Fannestranda fra øst og nord og fortsetter mot sør vedfergen Molde –Vestnes, et av landets travleste fergesamband.Fylkesvei 64 forbinder byen medÅndalsnes, endestasjon forRaumabanen, samtE136 i sør, og medHustadvika (kommune) og Averøy i nord. Øykommunene i vest er forbundet til Molde medfylkesvei 662.

Fram Ekspress er navnet på langrutene og ekspressbussrutene mellom byene i Møre og Romsdal. Fra Molde trafikkeres ekspressbussruter til Åndalsnes i korrespondanse med jernbanen. Til Kristiansund og videre til Trondheim og til Ålesund kjøres også ekspressbuss.

Norges første bussrute

[rediger |rediger kilde]

Aarø Automobilselskap stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den 12. mai 1908. Den ble kjørt fra Molde overFursetfjellet tilBatnfjordsøra. Det er i grunnen litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Årsaken var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise mellom amtshovedstaden Molde til Kristiania. Den gikk til Batnfjordsøra med rutebil, videre til Kristiansund og Trondheim med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennomØsterdalen, påRørosbanen, til Kristiania. Til å begynne med var de fleste passasjerene turister.

Næringsveier

[rediger |rediger kilde]

Offentlig administrasjon mm

[rediger |rediger kilde]

Med fylkesadministrasjon for Møre og Romsdal, et sykehus – byens største arbeidsplass – høgskole og en del statlige organer lokalisert til byen ligger andelen ansatte i offentlig forvaltning noe høyere enn landsgjennomsnittet og en del høyere enn gjennomsnittet for Møre og Romsdal.

Industri

[rediger |rediger kilde]

Til tross for dette er Molde den største industribyen i Møre og Romsdal, både i andel av arbeidsstokken og antall sysselsatte i denne næringen. Flaggskipet i Moldes industrivirksomhet er lysarmatur- og varmeprodusentenGlamox, som har hovedkontor og en stor fabrikk i kommunen. Videre kan nevnes hovedkontoret ogthrusterfabrikken forBrunvoll-konsernet, en avdeling av kranprodusentenNational Oilwell Varco, propellfabrikkenOshaug Metall, en avdeling avEltel Networks og dets tidligere datterselskapLinjebygg Offshore, dessuten landets største produsent av skap til lastebiler,Bussbygg. Tidligere hadde både Molde og Romsdal en omfattende konfeksjonsindustri, i Molde er det nå kun én konfeksjonsfabrikk igjen.

Handel og servise

[rediger |rediger kilde]

Handel og tjenesteyting utgjør naturlig nok også en viktig næringsvei i Molde, blant annet finnes en rekke mindre, og noen større, IT-bedrifter i byen, noe som har sammenheng med nærheten til Høgskolen i Molde.

Landbruk og skogbruk

[rediger |rediger kilde]

Molde er etter sammenslåingen med tidligereBolsøy kommune ved siden av en bykommune også en landkommune. Kommunen har (2003) 80 gårdsbruk i drift med et jordbruksareal på knapt 15 000dekar, i tillegg til 200 000 dekar produktiv skogsmark, hvorav man årlig tar ut 10 000  skog.

Turisme

[rediger |rediger kilde]
Grand Hotel lå øst for sentrum, ikke langt fra Moldegård, og brant ned i 1919. Keiser Wilhelm pleide å legge til ved kaia til høyre på bildet.
Foto: Axel Lindahl

Fra Varden er det utsikt mot det såkalteMoldepanoramaet som teller 222 tinder, og 1890-årenes idyll med små hus og store, bugnende hager, gav Molde tilnavnet «Rosenes by». Byen var allerede da sterkt preget av turisme i sommermånedene. På denne tiden var Molde blant de aller fremste fjordturiststedene i landet og et internasjonalt kjent turistmål. Mest bemerket i byen var dog de årlige besøkene til tyskekeiser Wilhelm 2. fra slutten av 1800-tallet og frem tilførste verdenskrig. Keiseren ferierte årlig i de norske fjordene, og turene ble alltid avsluttet med et lengre opphold i Molde.

Molde besøkes fremdeles av en mengde turister, og mest hektisk er det underjazzfestivalen midt i juli.

De mest besøkte turistattraksjonene inkludererAker stadion,Molde domkirke, rådhuset med statuen Rosepiken, Reknesparken ogRomsdalsmuseet,Kongebjørka medFredslunden,Hjertøya og ikke minst utsiktspunktet Varden. I tillegg nyter Molde som turistby godt av nærliggende turistattraksjoner somTrollstigen,Trollveggen,Atlanterhavsvegen,Raumabanen,Ergan kystfort, flerehelleristninger samt de fraflyttede fiskeværeneBjørnsund ogHåholmen.

Moldes historie

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Moldes historie

Molde i 1800, fraBoydell's picturesque scenery of Norway

Veøya ligger strategisk plassert som et knutepunkt for båttrafikken ivikingtiden. Vikingskipene gikk sjelden overHustadvika, men gikk heller en indre led inn Romsdalsfjorden og videre inn til dagens Åndalsnes dersom man skulle til Østlandet eller inn Langfjorden dersom man skulle videre nordover mot Nidaros. Midt i dette skjæringspunktet ligger Veøya, og plasseringen førte til at det oppstod der enkaupang, Romsdals første tettsted, et økonomisk, administrativt og religiøst sentrum. Veøya var sannsynligvis hovedsetet tilRagnvald Mørejarl.

FiskeværetBud ved Hustadvika var en stund det største tettstedet mellom Trondhjem og Bjørgvin (Trondheim og Bergen). Dette nøt også det som til slutt skulle bli by godt av. Mellom storgårdene Molde og Reknes vokste nemlig havnen Moldefjæra opp, for det meste basert på handel med trelast til Holland samt sild. I 1604 var Moldeladested under Trondheim.[14] Da Danmark-Norge på 1600-tallet avløste lensordningen med den nye amtsordningen, ble Molde residens for amtmannen i Romsdals amt under Trondheim stiftamt, og grunnlaget for Molde som administrasjonsby ble lagt. I 1705 ble Moldegård amtmannsbolig.

Til protester fra både Bergen og Trondheim ble byen tildelt fulle handelsrettigheter av kongKristian 6., og ble kjøpstad 29. juni 1742.[15]

Langs Fannestrandsvegen øst for byen ble på 1800-tallet plantet en alle 10 km østover slik at byen fikk en uvanlig pen innfartsvei. Langs Fannestranden ble det anlagt store landsteder for kjøpmenn (særlig fra Kristiansund) og embetsmenn, blant annetKviltorp,Retiro,Lergrovik og Nøisomhed.[16]

Mot slutten av 1800-tallet ble de norske fjordene turistattraksjoner. Fjorden, Moldepanoramaet og en idyllisk småby med trehusbebyggelse, bugnende hager, parkanlegg og alléer gjorde at Molde ble fjordbyen fremfor noen på Vestlandet. Det var i denne perioden Molde fikk tilnavnet «Rosenes by».

21. og 22. januar 1916 brant 225 bygninger og en rekke hageanlegg i en bybrann på østsiden av Moldeelva. Området ble bygd opp igjen i mur, men siden de økonomiske tidene ikke var de beste, tok det sin tid. Dette satte Molde noe tilbake som turistby, selv om mesteparten av byen ble berget. I 1919 brant Grand Hotel på samme side av byen, og ble aldri gjenoppbygd.

Molde ble angrepet fra fly 17. april 1940. Regjeringen kom til Molde 23. april etter å oppholdt seg på Stuguflåten, øverst i Romsdalen. I Molde oppholdt statsrådene seg på villa «Knausen», mens kongen og kronprinsen oppholdt seg på Glomstua, og overkommandoen med Otto Ruge i spissen holdt til litt utenfor byen. I Molde var det også franske og britiske sendemenn. Disse siste dagene i april var Molde fungerende hovedstad for Norge. Under et bombeangrep mot Molde 28. april søkte kongen og kronprinsen ly i et skogholt ved byen, og det kjente bildet ved «Kongebjørka» ble tatt da.

Etter andre verdenskrig har byen blitt utvidet flere ganger ved sammenslåing med nabokommuner.

Kultur

[rediger |rediger kilde]
Se også:Liste over bykunst i Molde

Museer

[rediger |rediger kilde]

Romsdalsmuseet er regionsmuseeum forRomsdal. I Molde er den nye museumsbygningen, kaltKrona, med fast utstilling, administrasjon, verksteder og magasin. Museet ble grunnlagt 1912 og ble snart et betydeligfriluftsmuseum; den første bygningen ble kjøpt inn i 1914 og flyttet til Reknes-området ovenfor Molde sentrum. I 2016 var samlingen på mer enn 100 bygninger, de eldste fra 1100-tallet.

Til museet hører ogsåRomsdalsarkivet medbibliotek og digitalisertfotosamling. Romsdalsmuseets Leikarring er endanse- ogfolkemusikkgruppe som ble til i 1928. Museet lager ogsåbunader basert på lokalefolkedrakter. Museet har en Schwitters-avdeling.Kurt Schwitters (1887–1948) var en tysk maler, billedhugger og dikter, og bodde påHjertøya utenfor Molde fra 1932 til 39.

Museumsområdet er arena for årlige festivaler.

Festivalby og friby

[rediger |rediger kilde]

Molde som kulturby markerer seg sterkest gjennom de årlige, internasjonale festivaleneMoldejazz ogBjørnsonfestivalen, men også gjennom å være vertskap for Møre og Romsdal regionteater,Teatret Vårt. Molde har siden 2005 værtfriby for forfulgte forfattere;Gilles Dossou-Gouin var første forfatter ut. Siden 2003 har byen vært hovedsete forBjørnstjerne Bjørnson-Akademiet.

Ellers arrangeres årlig en rekke mindre festivaler, blant annet enbluesfestival, en vannsportfestival,Kirkefestuka og Byfest medMolde Metalfestival ogMetaMolde med sin årlige konsert medTrondheim Symfoniorkester som flaggskip.

Jo Nesbø på scenen under Moldejazz 2018.Unni Wilhelmsen i rød kjole bak.
Store folkemengder samler seg årlig i området rundt torget og rådhusplassen under Moldejazz
Foto: Christian M. Berg

Musikere og forfattere med tilknytning til byen

[rediger |rediger kilde]

Molde har også historisk hatt en visskulturell innflytelse. Tre avde fire store norske forfatterne har tilknytninger til byen.Bjørnstjerne Bjørnson gikk på skole der,Alexander Kielland residerte i Molde somamtmann forRomsdals amt, og Henrik Ibsen besøkte flere gangerMoldegård, hvor han skrevRosmersholm, hvis modell er nettopp Moldegård. Andre kjente forfattere med sterke bånd til byen inkludererNini Roll Anker,Knut Ødegård,Edvard Hoem ogJo Nesbø.

Musikalsk er det særlig popgruppenDi Derre ogStockholm-baserteAne Brun som utmerker seg, men også gruppenD'Sound har en viss knytning til byen gjennom bassistJonny Sjo. I tillegg har byen også fostret tradjazzbandetDixi som har gjort stor suksess i Europa.RockegruppenThunderbolt har også to medlemmer fra Molde, begge fra den tidligere Molde-gruppenLash Out.

Kulturscener

[rediger |rediger kilde]

For ungdom arrangeres det små konserter påHuset ungdomsklubb, blant annetHuset Rock rundt to ganger i året. Her spiller ungdommer fra byen og distriktet for et mindre publikum. Det blir også arrangert konserter på den kristne ungdomsklubbenSubUrban.

Blant de mest brukte kulturscenene i Molde erBjørnsonhuset,Plassen,Molde kulturhus,Forum (med lokaler for blant annet Teatret Vårt og Bjørnsonfestivalen), Aulaen iMolde kulturskole,Reknes ungdomshus,Alexandrakjelleren, Molde domkirke,Romsdalsmuseet og SubUrban (tidligere Tapperiet). Tidligere harMolde kino og jazzklubbenHot Hat (som nå er en del av restauranten Rød) blitt mye brukt, særlig under Moldejazz. KulturhusetPlassen ble åpnet i 2012 og er base for Moldejazz, Teatret Vårt og Bjørnsonfestivalen, i tillegg tilMolde bibliotek ogKunstnersenteret Møre og Romsdal.

Kulturminner i Molde

[rediger |rediger kilde]

Arkitektur

[rediger |rediger kilde]
Molde var på slutten av 1800-tallet kjent for sine hageanlegg.
Foto: Axel Lindahl

En vandring fra øst mot vest rentarkitektonisk grovt sett er en vandring gjennom tidsepoker.[trenger referanse] Helt i øst finner manpatrisiergården Moldegård fra tiden rundt byens grunnleggelse, men dette er unntaket. Hele byen er preget av mer moderne arkitektur. Sentrums østlige del ble ødelagt av bybrannen i 1916 og har innslag avjugendstil, men mer karakteristisk er mengdenfunkisbygninger, både villaer, leilighetskomplekser og bygårder.

Storgata med sidegater, byens mest sentrale område, ble ødelagt av den tyske bombingen i april 1940, og er preget av en enkelgjenreisingsarkitektur med store bygårder langs brede gater. Et par markante unntak fra denne byggestilen finnes dog. Prisbelønte Molde rådhus i stein og glass fra 1966, tegnet av arkitektene Cappelen og Rodahl, og monumentale Molde domkirke fra 1957, tegnet avFinn Bryn.

Fra Storkaia ogAlexandra hotell ved den vestlige enden av Storgata og vestover, preges byen av moderne arkitektur, i stor grad utført avKjell Kosberg. De mest fremtredende bygningene i dette området erSeilet hotell,Bjørnsonhuset ogMolde stadion, men blant disse ligger også flere andre, men mindre fremtredende, bygninger i samme stil.

I sentrums øvre, det vil si nordre, område, kan man finne litt av hvert. Dette området preges av boligbebyggelse, og mye av det har overlevd både bybrann og krig. I området rundt Parkvegen finner man flerejobbetidsvillaer med store hageanlegg, den mest markante er fra 1918 og kjent som «Châteauet». Hovedbygningen vedMolde videregående skole («Gymnaset») er et prakteksemplar på klassiskempirestil, og det gamle rådhuset det samme. Empirestilen er også godt representert langs Fannestranda øst for sentrum, blant annet med empiregårdene Tøndergård og den tidligere amtmannsgården Nøisomhed fra 1798.

Store deler av Moldes sentrum er omfattet avNB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.[17]

Sport

[rediger |rediger kilde]
Fra Aker stadion.

Molde Fotballklubb spiller sine hjemmekamper på et av Moldes landemerker,Aker Stadion, og har i mange år hevdet seg helt i norgestoppen. I 1999 kvalifiserte klubben seg tilMesterligaen, men ble slått ut i gruppespillet. I 1994, 2005, 2013, 2014 og 2021/2022 ble Molde cupmester. I 2011, 2012, 2014, 2019 og 2022 ble Molde seriemester. I 2015 hevdet klubben seg i Europa Leauge og vant gruppe A med 11 poeng foran Fenerbache med sine 9,[18] og kvalifiserte seg dermed til 16-delsfinalen hvor de røk ut motSevilla.

Molde Undervannsklubb har i flere år vært blant landets og Europas desidert beste iundervannsrugby.Molde Håndballklubb,Stian Vatnes moderklubb, har etablert seg i damenes toppdivisjon.Molde Bordtennisklubb har også vært oppom toppdivisjonen en periode på slutten av 1990-årene. Andre større sportsklubber inkludererSportsklubben Træff ogSportsklubben Rival, moderklubb til blant andreAndrine Flemmen ogBirgitte Sættem.

Molde og omegn idrettsforening (MOI) har gjentatte ganger arrangert norgesmesterskap iskiidrett, både i nordiske og alpine grener, senestnorgesmesterskapet i 2003. SkihopperenJohan Remen Evensen, som i 2011 satteverdensrekord i skiflyging, er blant utøverne som representerer MOI.

Tusenårssted

[rediger |rediger kilde]

Kommunenstusenårssted var rådhustaket, inkludert området vest for domkirka, rådhusplassen og torget med kaifront sett under ett.[19] Dette er en samlingsplass for mange ulike publikumsarrangementer.

Rådhusplassen brukes til en rekke ulike arrangementer, som forestillinger, konserter, taler og markeringer. Spesielt underjazzfestivalen blir tusenårsstedet hyppig brukt, med utescene utenfor rådhuset. På plassen står statuen «Rosepiken» avRagnhild Butenschøn; skulpturen ble avduket i 1971.[19]

Torget er byens sentrum og er i daglig bruk. På torget står statuen «Jazzgutten» samt et sjakkbrett i stor skala.

Dialekt

[rediger |rediger kilde]

Problemer med å lytte til disse filene? SeHjelp:Multimedia.

Politikk

[rediger |rediger kilde]
Se også:Kommunestyrevalg i Molde,Liste over Moldes ordførere,Molde kommunestyre 2003–2007 ogMolde kommunestyre 2007–2011
Karita Bekkemellem, politiker (Ap) og senere direktør forLegemiddelindustrien, vokste opp i Molde.[20]

Molde kommune ble i 2020 slått sammen med Nesset og Misund til en ny stor kommune med Molde by som sentrum.[21] Torgeir Dahl som hadde vært ordfører i Molde til 2019 fortsatte som ordfører for den nye kommunen.[22][23] Etterlokalvalget i 2023 bleTrygve Grydeland valgt til ordfører 12. oktober 2023.[24][25]

Styrende organ

[rediger |rediger kilde]

Moldes øverste politiske organ erkommunestyret. For tiden har dette 59 representanter. Forutenformannskapet, med 13 medlemmer, går enkelte saker før kommunestyrebehandling gjennom politisk behandling i følgende råd, som kan avgi innstilling til formannskapet eller kommunestyret:

  • Hovedutvalg for helse og omsorg
  • Hovedutvalg for oppvekst, kultur og velferd
  • Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø
  • Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne
  • Ungdomsråd
  • Eldrerådet
  • Kontrollutvalget
  • Kommunedelsutvalget i Nesset

Kommunestyrevalget 2023

[rediger |rediger kilde]
PartiProsentStemmerMandaterMedlemmer av
formannskapet
%±totalt±totalt±
Høyre29,5+3,54 599+546154
Fremskrittspartiet15,2+3,52 369+54272
Arbeiderpartiet14,6+1,02 270+1627−12
Sosialistisk Venstreparti9,3−3,31 454−5175−31
Senterpartiet8,3−7,91 286−1 2304−61
Miljøpartiet De Grønne5,6−3,0866−4673−21
Kristelig Folkeparti5,5+0,6853+9131
Venstre5,0+1,7775+26221
Rødt3,0+1,0473+1552+1
Industri- og Næringspartiet2,7+2,7415+4151+1
Konservativt1,1+0,2168+29
Liberalistene0,2+0,225+25
Valgdeltakelse/Total62,4 %15 6575913
Ordfører:Trygve Grydeland (H)Varaordfører: Hege Merethe Gagnat (Ap)
Merknader: Kilde:[26][27]

Vennskapsbyer

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^ab«Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune».Kartverket. 30. mai 2025. Besøkt 24. september 2025. 
  2. ^«Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen 19. august 2020. Besøkt 24. juli 2020. 
  3. ^https://www.nrk.no/mr/trygve-grydeland-blir-ny-ordforer-i-molde-1.16556809
  4. ^ab«09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år».Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  5. ^«Arealstatistikk for Norge».Kartverket. 1. januar 2020. 
  6. ^«Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2025». Statistisk sentralbyrå. 25. februar 2025. 
  7. ^Hattrem, Kjell Ove; Kvernberg, Anders (2022).«Grenda som meldte seg ut av Molde».Årsskrift. Romsdal sogelag: s. 297–298 – via nb.no (krever tilgang). 
  8. ^Kvernberg, Anders:Molde byvåpen fra lakksegl til dataskjerm. Romsdalsmuseets årbok 2012, s. 160ff
  9. ^«Fakta om Molde - Molde kommune».www.molde.kommune.no (på norsk). 31. januar 2021. Arkivert fraoriginalen 25. februar 2021. Besøkt 25. mars 2021. 
  10. ^Norgeskart.no
  11. ^«Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  12. ^Erlandsen, Andreas (1855).Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift (digital utg.). Christiania: Guldberg & Dzwonkowski. s. 507. Arkivert fraoriginalen 22. februar 2014.  [Digitalarkivet]
  13. ^«Prestegjeld og sokn i Møre og Romsdal». Arkivverket. Arkivert fraoriginalen 3. februar 2012. Besøkt 24. april 2012. 
  14. ^Kvernberg, Anders (2022).«‘Ladeplatzen udi Molde Fiære’ – et kritisk blikk på noen avBolsøybokas mytedannelser».Årsskrift. Romsdal sogelag: s. 83 – via nb.no (krever tilgang). 
  15. ^Niels de Seve,Molde bys historie. Bind I: før året 1838. Ladested og kjøpstad (Molde kommune 1962): s. 185
  16. ^Talsethagen, Gunnar (2000).Gatelangs i Molde. Molde: Romsdal sogelag.ISBN 8290169620. 
  17. ^https://nb.ra.no/ NB!-registeret på Riksantikvarens hjemmesider
  18. ^«Molde vant gruppen - unngår United». 10. desember 2015. Besøkt 26. september 2018. 
  19. ^ab«Molde rådhus».NAF Reiseplanlegger (på norsk). NAF. Arkivert fraoriginalen 6. mai 2021. Besøkt 11. mars 2021. «Rådhusplassen er Molde kommunes tusenårssted.» 
  20. ^«Karita Bekkemellem».Store norske leksikon. Besøkt 26. juli 2020. 
  21. ^«Navn på nye kommuner».Regjeringen.no (på norsk). 3. januar 2020. Besøkt 24. juli 2020. 
  22. ^«Ordfører Torgeir Dahl - Molde kommune».www.molde.kommune.no. Molde kommune. 17. desember 2019. Arkivert fraoriginalen 25. februar 2021. Besøkt 11. mars 2021. «Torgeir Dahl er gjenvalgt som ordfører i Molde kommune for perioden 2019–2023. | Ordføreren er leder i Molde kommunestyre og Molde formannskap, og han representerer partiet Høyre.» 
  23. ^«Fire nye år for Dahl - smp.no/nyheter – Nyheter fra Ålesund, Sunnmøre og Nordvestlandet.».www.smp.no. 12. september 2019. Arkivert fraoriginalen 28. november 2020. Besøkt 24. juli 2020. «Og kommunen han nå skal styre blir større, ettersom Molde, Nesset og Midsund slår seg sammen.» 
  24. ^Vågsæter, Stine Mordal.«Ordfører Trygve Grydeland - Molde kommune».www.molde.kommune.no. Arkivert fraoriginalen 30. juli 2023. Besøkt 14. oktober 2023. 
  25. ^NRK (13. september 2023).«Trygve Grydeland blir ny ordfører i Molde».NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 14. oktober 2023. 
  26. ^valgresultat.no
  27. ^«Molde kommunestyre (12.10.2023)». Molde kommune. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Historie
Molde
Politikk og administrasjon
Geografi
Kultur
Relaterte artikler
Møre og Romsdal
Nordmøre
Norges flagg
Nordmøre/Romsdal
Romsdal
Sunnmøre
Byer på Vestlandet
Middelalderbyer
Grunnlagt under dansk-norske konger
Grunnlagt under svensk-norske konger
1996-bystatus
Listen er basert på tall fraStatistisk sentralbyrå fra 1. januar 2025(lenke)
  1. Oslo (724 290)
  2. Bergen (293 709)
  3. Trondheim (216 518)
  4. Stavanger (150 123)
  5. Bærum (132 358)
  6. Kristiansand (118 221)
  7. Drammen (105 452)
  8. Asker (100 492)
  9. Lillestrøm (95 762)
  10. Fredrikstad (85 862)
  11. Sandnes (84 908)
  12. Tromsø (79 421)
  13. Sandefjord (66 758)
  14. Nordre Follo (64 668)
  15. Sarpsborg (60 139)
  16. Tønsberg (59 830)
  17. Ålesund (59 198)
  18. Skien (56 866)
  19. Bodø (53 725)
  20. Moss (52 646)
  21. Lørenskog (50 013)
  22. Larvik (48 870)
  23. Indre Østfold (47 449)
  24. Arendal (46 568)
  25. Ullensaker (45 066)
  26. Karmøy (43 723)
  27. Øygarden (40 105)
  28. Haugesund (38 441)
  29. Porsgrunn (37 289)
  30. Ringsaker (35 911)
  31. Hamar (33 441)
  32. Molde (33 163)
  33. Halden (32 038)
  34. Ringerike (31 793)
  35. Gjøvik (31 175)
  36. Askøy (30 377)
  37. Alver (30 169)
  38. Sola (29 153)
  39. Kongsberg (29 011)
  40. Lillehammer (29 011)
  41. Lier (28 642)
  42. Eidsvoll (28 352)
  43. Horten (28 039)
  44. Færder (27 569)
  45. Holmestrand (27 005)
  46. Bjørnafjorden (26 342)
  47. Nittedal (26 023)
  48. Rana (25 927)
  49. Grimstad (25 419)
  50. Harstad (25 167)
  51. Stjørdal (24 927)
  52. Nes (24 897)
  53. Kristiansund (24 578)
  54. Steinkjer (24 064)
Norges 100 størstetettsteder. Listen er basert på tall fraStatistisk sentralbyrå fra 1. januar 2023(lenke)
  1. Oslo (1 082 575)
  2. Bergen (269 548)
  3. Stavanger/Sandnes (234 757)
  4. Trondheim (196 948)
  5. Drammen (122 955)
  6. Fredrikstad/Sarpsborg (120 332)
  7. Porsgrunn/Skien (95 763)
  8. Kristiansand (66 576)
  9. Tønsberg (55 387)
  10. Ålesund (55 386)
  11. Moss (49 428)
  12. Sandefjord (46 453)
  13. Haugesund (46 359)
  14. Arendal (44 856)
  15. Bodø (42 831)
  16. Tromsø (41 915)
  17. Hamar (29 605)
  18. Gjøvik (28 494)
  19. Larvik (27 136)
  20. Halden (26 126)
  21. Askøy (24 280)
  22. Jessheim (23 918)
  23. Kongsberg (23 529)
  24. Molde (21 854)
  25. Ski (21 434)
  26. Harstad (21 289)
  27. Lillehammer (21 263)
  28. Horten (20 859)
  29. Korsvik (19 405)
  30. Mo i Rana (18 755)
  31. Tromsdalen (18 202)
  32. Kristiansund (18 103)
  33. Hønefoss (16 844)
  34. Alta (15 931)
  35. Elverum (15 632)
  36. Råholt (15 319)
  37. Askim (15 089)
  38. Osøyro (14 621)
  39. Leirvik (14 507)
  40. Grimstad (14 390)
  41. Narvik (14 051)
  42. Vennesla (13 803)
  43. Drøbak (13 628)
  44. Stjørdalshalsen (13 596)
  45. Nesoddtangen (13 363)
  46. Bryne (13 151)
  47. Steinkjer (12 929)
  48. Kongsvinger (12 338)
  49. Knarrevik/Straume (12 194)
  50. Ålgård/Figgjo (11 876)
  51. Kopervik (11 690)
  52. Egersund (11 629)
  53. Mandal (11 330)
  54. Brumunddal (11 177)
  55. Ås (10 962)
  56. Søgne (10 925)
  57. Levanger (10 610)
  58. Førde (10 535)
  59. Mosjøen (9 902)
  60. Arna (9 895)
  61. Kleppe/Verdalen (9 859)
  62. Fetsund-Østersund (9 335)
  63. Orkanger/Fannrem (9 085)
  64. Notodden (9 071)
  65. Florø (9 015)
  66. Kvaløysletta (8 868)
  67. Verdalsøra (8 601)
  68. Kløfta (8 371)
  69. Vestby (8 334)
  70. Namsos (8 280)
  71. Lillesand (8 266)
  72. Holmestrand (8 258)
  73. Åkrehamn (7 955)
  74. Hammerfest (7 882)
  75. Kvernaland (7 824)
  76. Rotnes (7 728)
  77. Ørsta (7 568)
  78. Jørpeland (7 534)
  79. Nærbø (7 515)
  80. Malvik (7 394)
  81. Melhus (7 088)
  82. Volda (7 033)
  83. Mysen (7 026)
  84. Vossevangen (6 965)
  85. Bekkelaget (6 962)
  86. Åmot/Geithus (6 962)
  87. Hommersåk (6 729)
  88. Eidsvoll (6 672)
  89. Knarvik (6 590)
  90. Spydeberg (6 562)
  91. Fauske (6 252)
  92. Sætre (6 227)
  93. Flekkefjord (6 204)
  94. Ulsteinvik (6 164)
  95. Stavern (6 008)
  96. Sandnessjøen (5 949)
  97. Sørumsand (5 878)
  98. Hommelvik (5 824)
  99. Sortland (5 609)
  100. Lyngdal (5 558)
   
Omkring 1500
1.Bergenca. 6000
2.Osloca. 1000
3.Trondheimca. 1000
4.KonghelleI
4.UddevallaI
4.MarstrandI
4.Borg ca. 500
4.Tønsberg hver
4.SkienI
4.StavangerI
Totalt 10-12 000

    

1660-årene
1.Bergenca. 8000
2.Kristianiaca. 4000
3.Trondheimca. 2500
4.TønsbergI
4.SkienI
4.Stavanger ca. 1500
4.Fredrikstad hver
4.KristiansandI
Totalt ca. 30 000

    

1801
1.Bergen18 127
2.Kristiania9211
3.Trondheim8846
4.Kongsberg6811
5.Drammen5412
6.Kristiansand4848
7.Fredrikshald4088
8.Stavanger2466
9.Larvik2398
10.Fredrikstad2343
11.Skien1812

    

1801
12.Arendal1701
13.Kristiansund1624
14.Tønsberg1543
15.Moss1408
16.Risør1295
17.Kragerø1285
18.Holmestrand863
19.Molde803
20.Vardø89
21.Tromsø84
22.Hammerfest79
Totalt77 136

    

Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Molde&oldid=25468548»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp