Moder Teresa av Calcutta (albansk:Nënë Tereza, fødtAgnes Gonxhe Bojaxhiu (albansk: Anjezë Gonxhe Bojaxhiu), 1910–1997) var en nonne av albansk avstamming og grunnlegger avMissionaries of Charity, enkatolskkongregasjon som arbeidet blant fattige i Calcutta (nåKolkata) og andre steder i verden.
Mor Teresa ble helligkåret avpave Frans den 4. september 2016 påPetersplassen, dagen før Mor Teresas 19. dødsdag. Til helligkåringsmessen møtte rundt 130 000 pilegrimer, blant dem flere statsoverhoder. Pave Frans erklærte at den nye hellige ikke skal kalles «den hellige Teresa», slik det er vanlig, men beholde tittelen «Mor» og kalles «den hellige Mor Teresa».
Hun mottokTempletonprisen i 1973,Nobels fredspris i 1979[14] ogIndias høyeste sivile utmerkelse,Bharat Ratna, i 1980. I 1996 ble hun æresborger iUSA, en æresbevisning som bare har blitt seks andre personer til del. Etter hennes død fravek paveJohannes Paul II den generelle regelen om at ensaligkåringssak ikke kan startes før fem år etter en persons død, slik at den kunne starte allerede i 1999. Den 19. oktober 2003 forrettet han ved saligkåringsmessen påPetersplassen, samme dag som han feiret 25-årsjubileum som pave. I desember 2015 kunngjorde Vatikanet at hun vil bli helligkåret i en seremoni i september 2016.[15]
Agnes Gonxhe Bojaxhiu ble født i enkatolskalbansk familie iShkup (Skopje), dengang iDet osmanske riket, i dag hovedstad iNord-Makedonia. Faren, Nikolla Bojaxhiu, som opprinnelig var fra Kosova (Gjakova), var en vellykket forretningsmann. Moren Dranafile Bojaxhiu var fra Albania og Teresa var den yngste av fem søsken.
Det lille som er kjent om hennes første år kommer fra det hun selv har fortalt. Hun følte fra tolvårsalderen et kall til å hjelpe fattige, og bestemte seg for å bli misjonær i India. På denne tiden var hun med i en ungdomsgruppe i sin lokale menighet. Da hun var atten år gammel fikk hun tillatelse fraDen hellige stol til å slutte seg tilSøstrene av Loreto, enirsk kongregasjon som drev misjonsarbeid i Calcutta.
Fra 1939 til 1948 underviste hun i geografi ogkatekese ved St. Mary' High School i Calcutta. I 1944 ble hun rektor ved skolen. Hun fortalte senere at fattigdommen hun så overalt gjorde sterkt inntrykk på henne. I september 1946 følte hun et kall til å «tjene Gud blant de fattigste av de fattige».
Hun fikk tillatelse fra pavePius XII til å forlate sin kommunitet og leve uavhengig av kongregasjonen. Etter et kort kurs hos Medical Mission Sisters iPatna reiste hun tilbake til Calcutta, og fikk bolig hosDe fattiges små søstre. Hun åpnet en utendørsskole for hjemløse barn, og samlet sammen frivillige til å drive den. Både kirkelige organisasjoner og kommunale myndigheter gav finansiell støtte.
I oktober 1950 fikk hun Den hellige stols tillatelse til å grunnlegge en egen orden. Den ble opprinnelig kaltBispedømmekongregasjonen for bispedømmet Calcutta, men fikk snart navnet Missionaries of Charity (M.C.). Hun fikk som leder tittelenModer, den vanlige benevnelse av den som leder en søsterkommunitet. Hennes egen beskrivelse av kongregasjonen var at den skulle arbeide for «de sultne, de nakne, de hjemløse, de forkrøplede, de blinde, de spedalske, alle de i samfunnet som føler seg uønsket, uelsket og uten noen som tar hånd om seg, mennesker som har blitt en byrde for samfunnet og blir utstøtt av alle».
Med assistanse fra indiske embetsmenn fikk hun ta over et nedlagt hindutempel, som ble gjort om til Kalighathospice for døende. Snart etter opprettet hun enda et hospice, Nirmal Hriday («Det rene hjerte»), etleprosarium kalt Shanti Nagar («Fredens by») og et barnehjem. Kongregasjonen tiltrakk seg nye kall og økonomiske bidrag, og i løpet av1960-årene ble det åpnet barnehjem og leprosarier over hele India.
I 1965 gav pavePaul VI henne tillatelse til å spre ordenen til andre land. Nye hus ble åpnet en rekke steder; førstVenezuela,Roma,Tanzania og deretter i mange land i Asia, Afrika og Europa. Kongregasjonen har siden 2002 et hus iBergen.
Moder Teresas arbeid inspirerte andre, og i 1963 ble Missionaries of Charity Brothers grunnlagt. I 1976 kom enkontemplativ gren. Det finnes også tre legordener: Co-Workers of Mother Teresa, Sick and Suffering Co-Workers og Lay Missionaries of Charity. Ettersom kongregasjonen trengte hjelp fra prester grunnla hun i 1981Corpus Christi-bevegelsen, som rekrutterer prester til perioder med tjeneste for kongregasjonen.
I begynnelsen av 1970-årene var Moder Teresa blitt verdenskjent.Malcolm Muggeridge laget i 1969 dokumentarfilmenSomething Beautiful, og i 1971 gav han ut boken ved samme navn. Muggeridge har fortalt at de filmet under svært dårlige lysforhold, og regnet med at filmen ville være ubrukelig. Da den ble fremkalt viste det seg at belysningen var helt perfekt. Muggeridge mente selv av dette skyldtes et «guddommelig lys» fra Moder Teresa; mer skeptiske medlemmer av filmteamet tilskrev det til en ny type Kodak-film som ble brukt. Uansett konverterte Muggeridge senere til katolisismen.
Da hun i 1979 mottok Nobels fredspris ønsket hun ikke å delta på den seremonielle banketten. I stedet ba hun om at de omkring 6000amerikanske dollar den ville kostet skulle sendes til fattige i India. Under prisutdelingen ble hun spurt hva man kan gjøre for å fremme verdensfred, og hun svarte «gå hjem og elsk din familie».
I 1982 klarte hun å overtaleisraelere ogpalestinere, som kjempet iBeirut, til å inngå en våpenhvile som varte lenge nok til at 37 psykisk utviklingshemmede pasienter ved et sykehus kunne evakueres. Hun er en av ytterst få personer som har oppnådd å få innvilget en slik våpenhvile.
Ifølge en artikkel av de kanadiske akademikerne Serge Larivée, Geneviève Chénard og Carole Sénéchal mottok Moder Teresas klinikker millioner av dollar i donasjoner, men manglet medisinsk behandling, systematisk diagnostikk, nødvendig ernæring og tilstrekkelige smertestillende midler for dem som hadde smerter.[16] Ifølge de tre akademikerne «mente Moder Teresa at de syke måtte lide som Kristus på korset».[17] Det ble sagt at de ekstra pengene kunne ha forvandlet helsetilstanden til byens fattige ved å opprette avansertepalliative omsorgsfasiliteter.[18][19]
En av Moder Teresas mest frittalende kritikere var den engelske journalistenChristopher Hitchens, som i en artikkel fra 2003 skrev: «Dette bringer oss tilbake til middelalderens korrupsjon i kirken, som solgte avlatsbrev til de rike mens de forkynte helvetesild og avholdenhet til de fattige. [Moder Teresa] var ikke en venn av de fattige. Hun var en venn av fattigdom. Hun sa at lidelse var en gave fra Gud. Hun brukte sitt liv på å motarbeide den eneste kjente kuren mot fattigdom, som er å styrke kvinner og frigjøre dem fra en husdyrversjon av tvungen reproduksjon.»[20]
Han anklaget henne forhykleri fordi hun selv valgte avansert behandling for sin hjertesykdom.[21][22] Hitchens hevdet at «hennes hensikt ikke var å hjelpe folk», og at hun løy til givere om hvordan bidragene deres ble brukt. «Det var ved å snakke med henne at jeg oppdaget, og hun forsikret meg, at hun ikke arbeidet for å lindre fattigdom», sa han. «Hun arbeidet for å øke antallet katolikker. Hun sa: 'Jeg er ikke en sosialarbeider. Jeg gjør det ikke av denne grunn. Jeg gjør det for Kristus. Jeg gjør det for kirken.'»[23]
Kritikk mot Mother Teresa har blitt utfordret og tilbakevist av andre.[24][25]
I 1983 hadde hun ethjerteinfarkt iRoma, under et besøk hos pave Johannes Paul II. I 1989 kom et nytt infarkt, og hun fikk operert inn enpacemaker. Hjerteproblemene kom tilbake i 1991, da hun fikklungebetennelse under et opphold iMexico. Allikevel klarte hun samme år å åpne et nytt ordenshus iTirana iAlbania.
På grunn av helsetilstanden tilbød hun seg å tre av som leder for kongregasjonen. Det ble utført en hemmelig avstemning, og samtlige søstre unntatt henne selv stemte for å beholde henne som leder, noe hun aksepterte.
I april 1997 falt hun og brakk kragebenet. Samme år ble hun angrepet avmalaria, og svikt i venstre hjerteklaff. Selv om hjerteoperasjonen var vellykket, var det klart at hennes helse var meget dårlig. Den 13. mars 1997 gikk hun av som leder for kongregasjonen, og 5. september samme år døde hun, ni dager etter sin 87-årsdag.
På det tidspunkt hvor hun døde hadde Missionaries of Charity over 4000 søstre, en mannlig gren med 300 brødre, over 100 000 legmedhjelpere og 610 institusjoner fordelt på 123 land.
Den indiske regjeringen innvilget statsbegravelse med fulle æresbevisninger, noe som normalt bare gis til presidenter og statsministere.
Hennes saligkåringssak ble åpnet før det hadde gått fem år fra hennes død, ettersom pave Johannes Paul II mente det var riktig å fravike den generelle regelen. For å bli saligkåret trengs et dokumentert mirakel. I 2002 anerkjente paven et mirakel.[26] Den indiske kvinnen Monica Besra hadde blitt kurert for en kreftsvulst i underlivet, etter å ha bedt om Moder Teresas forbønn og lagt en medaljong med bilde av henne over svulsten. Hun hevdet selv at en lysstråle kom ut fra bildet og fjernet svulsten; kommisjonen tok ikke stilling til dette, men konstaterte at det ikke fantes noen medisinsk forklaring på at en svulst som var dokumentert med røntgenbilder og andre metoder plutselig forsvant. Besras mann nektet for at det var et mirakel, og avgjørelsen var kontroversiell i India.
I desember 2015 kunngjorde Vatikanet at hun skullehelligkåres i en seremoni i september 2016, etter at et andre mirakel har blitt anerkjent. Enbrasiliansk mann med hjernesvulst skal ha blitt mirakuløst helbredet etter at familien bad Teresa gå i forbønn for ham før han ble frisk uten at legene kunne forklare det som hadde skjedd.[15]
Det har også kommet kritikk mot Moder Teresa fra flere hold. Det er særlig tre personer, den indiske legenAroup Chatterjee og de britiske journalisteneChristopher Hitchens ogTariq Ali som har presentert kritikken. Kritikken har i stor grad blitt presentert gjennom journalistenes dokumentarfilmHell's Angel og deres bokThe Missionary Position: Mother Teresa in Theory and Practice, samt Chatterjees bokThe Final Verdict.Christopher Hitchens har beskrevet hennes kongregasjon som en kult som fremmet lidelse, og ikke gjorde noe for å hjelpe de fattige.
Etter atIndira Gandhi suspenderteborgerrettighetene i India i 1975, uttalte Moder Teresa seg fordelaktig om det. Dette ble sett som er resultat av båndet mellom henne ogKongresspartiet, og hun ble kritisert fra mange kanter, inkludert i katolsk media utenfor India.
I 1981 mottok hun Legion d'Honneur fraHaitis diktatorJean-Claude Duvalier, og uttalte seg positivt om ham; hun sa blant annet at han «elsket de fattige». Etter at Duvalier ble avsatt viste det seg at han hadde stjålet flere millioner dollar fra det fattige landetsstatskasse.
Charles Keating, som i 1980-årene stjal mer enn 252 millioner dollar iSavings and Loan-skandalen, donerte 1,25 millioner til Moder Teresas arbeid. Hun skrev til retten og ba om nåde for ham, og da anklageren ba henne betale tilbake pengene nektet hun å gjøre dette.
Da redaktøren for det britiske legetidsskriftetThe Lancet, Robin Fox, besøkte Calcutta i 1991, beskrev han den medisinske behandlingen på kongregasjonens institusjoner som «tilfeldig». Søstre og legmedhjelpere uten medisinsk utdannelse måtte ta medisinske avgjørelser på grunn av mangelen på leger. Han kritiserte spesielt at man ikke skilte mellom kurerbare og terminale pasienter, slik at de som ellers kunne overlevd ble liggende uten nødvendig tilsyn. Av positive ting nevnte han at hygienen var god, at sårstell ble profesjonelt utført og at søstrene var omsorgsfulle. Men han var sjokkert over mangelen på hjelp til smertelindring.
