Mor ellerModer Norge er enkvinneligpersonifikasjon avNorges land og nasjon som siden 1700-tallet, og særlig på 1800-tallet, er blitt brukt som etpatriotisksymbol i blant annetsangtekster,dikt,billedkunst og politiskeavistegninger. Skikkelsen har representertfolket, naturen ognasjonen og blitt framstilt som gammel kvinne, omsorgsfullmor eller ungskjoldmøy ellerviking-valkyrie. Flereland har tilsvarendeallegoriske kvinnefigurer somnasjonalsymbol for å styrke nasjonalfølelsen og selvbildet i et folk.
«Moder Norge» og liknende uttrykk går igjen i patriotisk og «nasjonalromantisk» diktning fra slutten av 1700-tallet og inn på 1900-tallet.Jens Zetlitz, dikterprest og medlem avDet Norske Selskab, skreiv «Norge, vor Moder! staae herlig blandt Lande!Odelsret staae dine Fiender til Trods! Støbet lad ile fra Grande til Grande! Gud signe Kongen og Landet og os!» i Sange for den norske Bondestand fra1795.[1] I «nationaldramaet»Skottekrigen, eller Bondebrylluppet i Guldbrandsdalen fra1810 gjentar Knud Lyne Rahbek: «Norge, vor Moder, vi værdige være! Leve og døe efter Fædrenes Viis! Norge, vor Moder, staae herlig blandt Lande!»[2] Ofte knyttes skikkelsen til en hyllest av norsk natur og landskap, for eksempel slik dikterprestenClaus Friman (1746-1829) skriver iNorsk Aand «Dig maae vi takke, o Norge, vor Moder! Dig maae vi takke for tusindfold Held: Dig maae vi takke for rindende Floder, Speilklare Vande og springende Væld: Lys er vor Himmel, og blid er vor Sommer; Vinteren selv med sin brusende Fjær, Naar den beleirende, mørkladen kommer, Endnu velkommen den Landmanden er.»[3]
«Mor Norge» omtales også iLyder SagenslovsangNorrig, vor Moder, bedaget af Ælde (Stander paaDovre og taler saa blid).[4] Betegnelsen ble ikke mindre aktuell i forbindelse mednorsk selvstendighetsarbeid i1814. For eksempel ble Norge omtalt både som «Moder Norge» og «Nora», et jentenavn som blant annet kan knyttes til landsnavnet Nóregr, i en leilighetssang skrevet til den danske prinsenChristian Frederik på besøk i Trondheim dette året.[5] Et annet eksempel er eidsvollsmannenHans Jacob Grøgaards diktTil Norge, vor Moder i 1822.[6] Bruno Victor oppsummerer Norges historiske unionsrolle i samlingaI Dagens Strid : Leilighetsvers fra1897 på denne måten: «Ja Norge selv vor Moder blev flere Gange – gift. FørstDanmark nød de goder fra Norge som et Stift. NuSverige har opnaaet at føre Norges Land, og Moder Norge faaet i Sverige – anden Mand.»[7]
Uttrykket opptrer også iFarvel du moder Norge, ei sentimentalskillingsvise fra slutten av 1800-tallet som ble særlig populær blantnorske utvandrere til USA. I 2011 utgav folkemusikktrioenTindraModer Norge, en samling tradisjonssanger fra blant annet Rogaland der denne visa er med.
Motivet har også prydet norskemedaljer, for eksempelNorges Vels prismedalje fra 1894 og framover som påbaksida viser «Moder Norge sittende blant landbruksredskaper». Slike medaljer ble delt ut som premie for de beste produktene på utstillinger innen ulike fagområder i Norge.[8]
Til hundreårsjubileet forden norske grunnloven i 1914 ble det utgitt enminnemynt i form av entokrone i sølv med «Mor Norge» i relieff på baksida. Motivet ble utformet avGunnar Utsond, billedhogger og professor ved Kunstakademiet, og viser en høyreist, eldre kvinne framstilt i helfigur, iført enkel middelalderdrakt og skuende som en kjempe utover et vidstrakt skog- og fjellandskap med høy himmel. På myntens framside erDet norske riksvåpenet gjengitt over tretopper i en barskog.[9]
1898-99 lagde Sigurd Sørendsen statuen «Steinkjerringa». Arbeidet ble ikke fullført, men i 1927 reiste ungdom fraHå kommune statuen i Anniksdalsheiene i det som seinere bleSynesvarden landskapsvernområde. Selv kalte kunstneren skulpturen for «Fortiden» men jærungdommene kalte den for «Mor Norge» i sin inskripsjon. Også billedhoggerenDyre Vaa var opptatt av «Mor Norge» som motiv, blant annet i tilknytning tilminnesmerker overfalne fra andre verdenskrig. For eksempel er skulpturen hans vedGjerpen kirke i Skien uformet som «Mor Norge» med et barn på fanget.[10]
En rekke nasjoner har liknendepersonifikasjoner avmoderlandet. Skikkelsene er ofte enten moderlige, modne, trygge og kloke eller unge, vakre og sterke, gjerne iførtantikk klesdrakt og med landetsriksvåpen ellerflagg. Mye av den samme symbolske funksjonen har også ulikemodergudinner, for eksempel den norrøne fruktbarhetsgudinnaFrøya,Moder Jord ogjomfru Maria, Jesu mor.
ISverige, som Norge var iunion med fra 1814 til 1905, harskjoldmøyaModer Svea vært den kvinnelige personifiseringa av landet siden 1600-tallet. Historisk ble symbolet mye brukt i nasjonalistisk propaganda, seinere også i avistegninger. Fra 1890 til 1963 var «Moder Svea» dessuten avbildet påsvenske pengesedler. IDanmark harMor Danmark vært symbol på den danske nasjonen, særlig fra begynnelsen av 1800-tallet dafedrelandsbegrepet ble mer inderlig.[11]Elisabeth Jerichau Baumann malte Danmark som en vakker, kvinnelig kriger meddannebrog i 1851, et motiv som inspirerte mange seinere framstillinger. På samme måte bleFinlands jomfru (Suomi-neito) brukt som nasjonalsymbol på 1800- og 1900-tallet.
Andrepersoner som nasjonalsymboler for Norge erOla og Kari Nordmann,Ola Dunk og sagnkongenkong Nor.
Gro Harlem Brundtland, arbeiderpartipolitiker ogstatsminister i Norge i 1981, 1986-1989 og 1990-1996, er spøkefullt blitt kalt «landsmoderen», hovedsakelig som et kvinnelig motstykke til «landsfaderen»Einar Gerhardsen som var statsminister 1945-1951, 1955-1963 og 1963-1965.
