Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med åoppdatere den.
En evolusjon av mobiltelefoner
Mobiltelefon, ofte bare kaltmobil, er en bærbartelefon. Apparatet er en kombinertradiosender og -mottaker som er knyttet til ettelefonnett. I et mobiltelefonnettverk kalles håndsettet enmobilstasjon ellerterminal, mens de landbaserteradiosenderne kallesbasestasjoner. Basestasjonene er vanligvis forbundet med hverandre via fiberkabler og koblet sammen i digitale telefonisentraler hosmobiloperatøren (netteieren).
Mobiltelefoni avhenger av at det ermobildekning i det området man befinner seg i, og vil avhenge av gunstig avstand til nærmeste basestasjon samt fravær av fysiske hindre. Mobiltelefoni kan også brukes viakommunikasjonssatellitt.
Mobiltelefoner har eksistert siden midten av1950-årene, og det første mobiltelefonnettet iNorge ble opprettet i1966. Det var likevel ikke førGSM-nettet kom i1993 at mobile telefonapparater begynte å få en overkommelig pris og størrelse for de fleste. I tidsperioden før GSM ble tatt i bruk varNMT 450 og etter hvertNMT 900 de dominerende telefonsystemene for mobile telefoner. Telefonene var store og dyre, og de ble fastmontert i bil. Ordet «mobil» er opprinneliglatinsk og betyr «bevegelig», og mobiltelefonen kalles mobil fordi den kan tas med nesten overalt.
Mobiltelefonene forbindes til det faste telenettet gjennom et radiotelefonnett av basestasjoner. Bildet viser en basestasjon iBelgia som er knyttet tilGSM-nettet, et verdensomspennende digitalt mobiltelefoninett som ble lansert i1992.Ensatellittelefon er en bærbar telefon som kommuniserer direkte medkommunikasjonssatellitter i bane rundt jorda. Dermed blir det mulig å oppnå kontakt også med steder uten et landbasert telefonnett.
Mobiltelefoner sender signaler til nærliggendebasestasjoner, som er tilknyttet det øvrige telefonnettet ved hjelp avoptisk fiberkabel – eller i sjeldnere tilfeller via radiolink som brukermikrobølger. Når mobiltelefonapparatet forlater en basestasjons dekningsområde overfører telefonsentralens datamaskin telefonen til neste basestasjon.
Mobiltelefonene brukte opprinnelig frekvensmodulering (FM), men for tiden benyttes forskjellige digitalemodulasjoner. Mobiltelefoni skjer i dag ved overføring av digitale informasjonspakker, som skilles fra hverandre i nettet ved enten å sendes i kodet (CDMA) eller i tidsdelt (TDMA) kanalaksess.
Den europeiske, og etter hvert globale, standarden for mobil taletelefoni erGSM, mens USA og andre deler av verden benytterDSC1800,iDEN,cdmaOne,TDMA, og enkelte andre standarder. De ulike standardene er ikke kompatible med mindre mobiltelefonapparatet er satt opp for dual-band, tri-band eller quad-band mottak. Dette gjør det for eksempel mulig å benytte europeiske apparater i Amerika, og til dels omvendt.
Den manuelle VHF mobiltelefontjenesten,OLT,Offentlig Landmobil Telefoni, kom til Norge i1966. Den første standarden for automatisk mobiltelefon var det felles nordiske systemetNMT 450 (dvs i 450 MHz båndet) som kom i1981. Tjenesten NMT 900 kom i1986. Fra midten av 1990-årene ble det vanlig i Europa å sende over 900 MHz, dvs høyere iUHF-båndet. Høyere frekvenser gir større overføringskapasitet, men kortere rekkevidde.
Apparatenes vekt er blitt kraftig redusert ettersom batterienes omfang er blitt ekstremt redusert. På begynnelsen av 1980-årene utgjorde batteripakkene til mobiltelefonene 10–20 kg, og de fleste mobiltelefonene var derfor stort sett brukt i kjøretøyer eller på fartøyer.
På denne tiden eksisterte det kun manuell oppsetting av telefonsamtaler. Samtalene gikk på åpent radiosamband. De fleste mobiltelefonabonnenter var offentlige tjenestemenn, drosjesjåfører, journalister og leger. For å ringe måtte mobiltelefonabonnenten kalle opp den lokale telefonsentralen som så satte opp telefonsamtalen, på en tilsvarende måte som dagensVHF-samtaler påkystradiostasjoner. Inngående samtaler ble ekspedert til den lokale sentralen som foretok oppkall ved hjelp av radioutsending av mobiltelefonabonnentens femsifrede telefonnummer som et sammenhengende tonesignal, slik at mottakerapparatet ringte.
Det første automatiske systemet,NMT 450, ble en umiddelbar suksess. Selv de mest optimistiske prognosene ble sprengt etter kort tid. Spesielt i sentrale strøk var nettet overbelastet og det var vanskelig å få samtaler gjennom. I 1985 var trafikken på 450-nettet i Oslo-området i gjennomsnitt 22 000 samtaler daglig.NMT 900 var i en prosjekteringsfase og man så for seg at en tredobling av kapasiteten i nettet var nødvendig for å dekke behovet. De første delene avNMT 900 systemet ble operative i Oslo-området 2. halvår 1986 og i løpet av 1987 var også Bergen, Trondheim, Stavanger og Haugesund samt hovedveiene mellom disse byene dekket avNMT 900.
I 1991 ble det norske selskapetNetCom GSM tildelt mobil konsesjon i Norge, og NetCom og Telenor begynte året etter utbygging av GSM 900 mobilnett i Norge. Dette innledet æraen meddigital mobiltelefoni.
Omkring1992 ble det lansert digitale mobiltelefoner i markedet, og Europa gikk inn i andre generasjons mobiltelefoni (2G). Standarden GSM ga grunnlag for mobiltelefoner som kan båderinges med (taletelefoni) og brukes til å sende og motta tekst-beskjederSMS (Short Message Services). GSM tillater i tillegg internett-surfing viaWAP (Wireless Application Protocol). GSM støtter dataoverføring med hastigheter fra 9 kbps og opp til 38,4 kbps, men medGPRS har man en teoretisk overføringshastighet på 170 kbps. Den videre kapasitetsutvidelsen viaEDGE gir teoretisk hastighet opp til 236 kbps.
Da tredje generasjons mobiltelefoni (UMTS) ble utbygd fra omkring 2001, ble det også mulig å overføre større mengder data via mobiltelefon. UMTS, eller såkalt3G, har hastigheter opp til 384 kbps (datakapasitet), mens såkalt turbo-3G (HSDPA) har hastigheter i dag på 2 000-4 000 kbps, men som teoretisk vil kunne nå 14.400 kbps. Både NetCom og Telenor lanserte HSDPA i Norge høsten 2007.
I Norge bygger selskapetNordisk Mobiltelefon Norge AS for tiden utIce CDMA 2 000 mobilnett i 450 MHz-båndet med meget god rekkevidde og båndbredde omkring 2 000 kbps, men tilbyr inntil videre (2008) kun datatrafikk, og ikke taletelefoni.
Etter hvert har telefonapparatene blitt mer avanserte og utstyrt meddigitalkamera. Telefonene kan nå brukes til å sende digitale bilder, lyd og video (MMS) og de fleste telefoner har støtte forspill som gjør telefonen til en mobil underholdningsenhet. Mobiltelefonen har tradisjonelt vært et symbol på en person som følger med i tiden og som har et behov for å være tilgjengelig, men er i dag allemannseie og er mer brukt enn fasttelefonen. I 2007 var det 1 milliard fasttelefoni-abonnement og 3 milliarder mobilabonnement i verden.
Markedene for mobiltelefoni er grundig regulert i Europa, i Norge gjennomNasjonal kommunikasjonsmyndighet. Siden nettverkene er svært kostbare å bygge ut har myndighetene stimulert konkurransen gjennom å pålegge de(n) dominerende netteier(ne) å slippe til konkurrenter i mobilnettet, enten gjennom videresalg av netteiers tjenester, gjennom egen tjenesteutvikling og eget utstyr utplassert i dette nettet (MVNO), eller gjennom adgang til å sende egen trafikk i netteiers nett (roaming). Både pris og vilkår for å sende samtalen ut av et nett (originering) og pris og vilkår for å motta samtalen til et nett (terminering) kan være regulert.Ekomloven med tilhørende forskrifter regulerer telefoni i Norge.
Se egen artikkel og mobilt verdenskart:Mobildekning
Det er i 2008 om lag 3 milliarder mobilbrukere i 224 land og regioner i verden, fordelt på 930 mobilnettverk. Mobilpenetrasjon er antallet abonnementer per innbygger. Penetrasjon over 100 % forekommer, og betyr vanligvis at enkelte har to eller flere abonnementer, og at SIM-kort også brukes i styringssystemer, alarmsystemer, ol.
Tabellen viser antall mobilkunder per region og verdensdel fra 2001 til
Verdensdel (millioner)
Brukere 2001
Brukere 2004
Brukere 2008
Andel 2008
Asia Pacific
200
600
1.400
41%
Vest-Europa
200
375
450
15%
Øst-Europa
10
100
400
12%
Latin-Amerika
25
125
375
11%
USA, Canada
100
175
275
8%
Afrika
5
50
260
8%
Midtøsten
15
50
175
5%
SUM Verden
555
1.475
3.335
100%
Det er Europa som er verdens beste mobilmarked målt i utbredelse per innbygger, og inntekt per bruker. I år 2000 var 37% av alle verdens mobiltelefoner i Vest-Europa, mot 31% i Asia. Målt i verdi er fortsatt Europa verdens største mobilmarked, men Asia er i ferd med å innhente denne posisjonen.Antallet brukere er allerede kalrt større i Asia, med 41% av mobilbrukerne i slutten av 2007, mot 27% for Europa.[2]
Med over 500 millioner brukere er Kina verdens fremste mobilnasjon, etterfulgt av USA, India, Russland og Japan. Målt per innbygger har derimot østeuropeerne størst mobilbruk, mens inntekten per kunde er størst i Vest-Europa. I Vest-Europa har nå bare Belgia og Frankrike under 100 % mobilpenetrasjon. I Øst-Europa har mange land langt høyere mobilpenetrasjon enn for eksempel USA, Japan og Frankrike. Mobilen er utvilsomt et viktig statussymbol i mange nye markeder, i tillegg til at fastnettet ofte ikke er noe alternativ.
Utviklingen av mobilmarkedet i USA går langsommere enn man nok kunne forvente, fortsatt har under 80 % skaffet seg mobiltelefon. Flere inkompatible teknologier har nok hemmet veksten, og fortsatt er tjenester som f.eksMMS ikke vanlig i amerikanske mobilabonnement. Mest avansert er brukerne og tjenestene iJapan, som har hatt 3G-tjenester siden 1998 og nå er på andre generasjons turbo-3G. Men penetrasjonen i Japan er ikke den høyeste – fortsatt har mange japanere ikke mobiltelefon.
Veksten i mobilbruk er sterkest i Afrika, og har vært det siden 2005, men har siden dette året likevel falt fra 60 % årlig til 40 % årlig.[2] Før 2005 var veksten sterkest i Øst-Europa med opptil 70 % vekst. Etter sterke veksttall de siste ti årene har mobilveksten klart avtatt i hele verden, alle verdensdeler har nå en vekst på 10-35 % og alle verdensdeler vokser saktere enn i 2001.[2]
Mobilpenetrasjon (abonnementer per innbygger) i 2007. Penetrasjon over 100 % betyr vanligvis at enkelte har to eller flere abonnementer, og at SIM-kort også brukes i styringssystemer, alarmsystemer, osv. Kilde: GSMA.
Normalt vil en mobilsamtale i Norge hovedsakelig gå via fiberkabel i bakken. Dersom mobiltelefoni brukes til å forbinde maskiner med hverandre, snakker vi ommaskin-til-maskin-kommunikasjon.
Mobiltelefoner i Norge støtter hele frekvensbåndet med alle operatørers frekvensblokker i 900-båndet, og kan derfor i utgangspunktet brukes i kundeforhold hos alle tilbyderne. Derimot låser ofte selgerne telefonen til en operatør. Det er SIM-kortet som sørger for at man hele tiden er tilknyttet nettet til bare et mobilselskap, slik at dette selskapet kan fakturere tjenestene. Mobiltelefoner som støtter to, tre eller fire ulike frekvensområder kallesdual-band-,tri-band- ellerquad-band- telefoner, og kan svitsjes over i et annet bånd manuelt eller automatisk, for eksempel når man er i utlandet.
Dual-band (norsk to-bånd) betyr at at en mobiltelefon støtter toGSMfrekvensbånd. INord-Amerika har dual-bandtelefoner 850/1 900MHz, mens i resten av verden 900/1 800 MHz.[trenger referanse]
Tri-band betyr at at en mobiltelefon støtter treGSMfrekvensbånd. Telefonene har som regel støtte for 900/1800/1900 eller 850/1800/1900. Det vil si at man har begge de lokale båndene, samt ett ekstra bånd.[trenger referanse]
Quad-band betyr at at en mobiltelefon støtter firefrekvensbånd. Det betyr i praksis at mobiltelefonen har støtte forGSM 850, GSM 900, GSM 1800 og GSM 1900. GSM 850 og 1900 brukes iNord-Amerika, mens 900 og 1800 brukes i resten av verden.
I Norge er det forbudt å bruke håndholdt mobiltelefon under kjøring. Mobiltelefonen skal være fastmontert. Overtredelse av regelen gir pr. desember 2008 en bot på 1300 kroner. Følgende er fastsatt av Samferdselsdepartementet 17. desember 1999 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 23 b:"Fører av motorvogn må ikke bruke mobiltelefon under kjøringen, med mindre mobiltelefonen under bruken er plassert i eller på en holder som er forsvarlig fastmontert i motorvognen. Holder skal være montert i umiddelbar nærhet av rattet og så nært førers ordinære synsfelt under kjøring som praktisk mulig, med mindre holderen er en integrert del av kjøretøyets originalinnredning."[4]
Mobiltelefonprodusenter og offentlige faginstanser somWHO,EU ogStatens strålevern er enige om at elektromagnetisk stråling fra mobiltelefoner trenger inn i kroppen, men det er ikke dokumentert at slik stråling utgjør noen helsefare.
Disse tre utbyggerne drifter mobilnettene i Norge, og alle mobilselskaper som har lisens til å tilby mobiltelefoni til mobiler i Norge, må leie frekvenser på mobilnettet til en eller flere av disse tre.[5]
Moderne mobiltelefoner inneholder ofte enmp3-spiller ogradio og kan knyttes tilinternettet. Denne modellen er en kombinert mobiltelefon ogPDA (Personal Digital Assistant).
