| Mississippi i flammer | |||
|---|---|---|---|
| orig.Mississippi Burning | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Krim /Drama | ||
| Utgivelsesår | 1988 | ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 2 t. 8 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Aldersgrense | 15 (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Alan Parker | ||
| Produsent | Robert F. Colesberry Frederick Zollo | ||
| Manusforfatter | Chris Gerolmo Frederick Zollo | ||
| Musikk | Trevor Jones | ||
| Sjeffotograf | Peter Biziou | ||
| Klipp | Gerry Hambling | ||
| Foran kamera | |||
| Hovedrolle(r) | Gene Hackman Willem Dafoe | ||
| Biroller | Brad Dourif Frances McDormand | ||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | USD 15 millioner(estimat) | ||
| Prod.selskap | Orion Pictures | ||
| Premiere | 9. desember 1988 (1988-12-09)(USA) 16. mars 1989(Norge) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Mississippi i flammer (originaltittel:Mississippi Burning) er etamerikanskkriminaldrama fra1988 regissert avAlan Parker. Filmen handler om etterforskingen av tre rasemotiverte drap påborgerrettighetsforkjempere iMississippi. Handlingen er basert på en sann historie fra 1964. Hovedrollene spilles avGene Hackman ogWillem Dafoe. Karakterene til Hackman og Dafoe er løst basert de to FBI-agentene Joseph Sullivan og John Proctor.
Mississippi i flammer ble godt mottatt av filmkritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Den ble tildelt flere priser, blant annet fikk denOscar for beste foto, samt treBAFTA (beste foto, beste klipp og beste lyd).
Året er1964, og tre borgerrettsforkjempere blir brutalt myrdet i delstatenMississippi i derasedeltesørstatene. Drapene utløser et nasjonalt søkelys motrasehatet, ogFBI-settes på saken. De to etterforskerne som blir satt på saken finner fort ut at omtrent alle i den lille sørstatsbyen vet hvem morderne er. Alle byens maktmennesker erKu Klux Klan-medlemmer, og med frykten som våpen hindrer de innbyggerne i å fortelle hvem som står bak de brutale drapene.
Mississippi i flammer ble en moderat suksess. Den innbrakte $34,6 millioner i USA[1] og havnet på en 32. plass over de mest innbringende filmene i USA i 1988.[2]
Produksjonskostnadene er estimert til $15 millioner.[3]
Filmen ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles av at den har fått så mye som 87 % påRotten Tomatoes[4] og65 % påMetacritic.[5] Den amerikanske filmkritikerenRoger Ebert gav den toppkarakter,[6] mensLeonard Maltin gav den tre av fire stjerner.[7]
Også de norske anmelderne gav den god mottakelse.VGs anmeldere gav den terningkast fem og skrev: «Det er et iskaldt gufs av nær fortid som kastes mot oss i «Mississippi i flammer». Én intens, rystende beretning om Ku Klux Klans hatefulle framferd mot de svarte i 1960-årenes USA. Filmen gjør et sterk inntrykk, selv om regissør Alan Parker overdriver med sitt voldsomme, bombastiske uttrykk». BådeDagbladets ogAftenpostens anmelder anmelder gav den terningkast fire.[8]
Det norske filmsiden CINERAMA gav den terningkast fem i 1999. Anmelderen skrev: «Det er mange rare karakterer i historien, og skuespillerprestasjonene er av fineste sort. Hackman glitrer spesielt sterkt i scenene mot KKK-medlemmets kone, spilt av Frances McDormand». Anmelderen skrev videre at: «Regissør Alan Parker kan ofte være litt glatt i sin form, og med godt utviklet teknikk og talent kommer han litt for lettvint unna de dypereliggende spørsmålene som handler om rettferdighet, moral og etikk. Parker kan også godt få på pukkelen for å forfekte et tradisjonelt hvitt syn i Mississippi Burning. Her er de fargede karakterende litt vel sterke, de klager ikke, og som offerlam lar de seg stilltiende bli voldtatt, slått og lynsjet. Filmen viser de svartes kamp fra et typisk kritthvitt perspektiv, der de hvite redningsmennene er heltene».[9]
Filmen ble i tillegg til dette nominert til flereOscar ogGolden Globe.[10]
Filmen er basert på en sann historie om tre rasemotiverte drap som skjedde iNeshoba County i delstatenMississippi i 1964. Tre år seinere bleEdgar Ray Killen og 18 andre Mississippi-menn stilt for retten i forbindelse med drapene. Flere av dem var tilknyttet KKK, og rasehat skal ha vært motivet. Ingen ble imidlertid tiltalt for drap, men for å ha konspirert mot føderale myndigheter.[11] I 2004 ble saken gjenopptatt og året etter ble den 80 år gamle baptistpredikanten og Ku Klux Klan-lederen Edgar Ray Killen dømt til 60 års fengsel for drapene.[12]
Filmen ble innspilt på forskjellige steder iMississippi våren 1988.[13]
Filmen førte til at drapene fikk fornyet oppmerksomhet på slutten av 1980-tallet.[14] I 2005 ble den tidligereKu Klux Klan-leder og pastorEdgar Ray Killen dømt til 60 års fengsel for drapene.[15]
|
|
