Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Minneapolis

Koordinater:44°58′55″N93°16′09″V
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Minneapolis

Flagg

LandUSAs flagg USA
DelstatMinnesotas flagg Minnesota
FylkeHennepin
Ligger vedMississippi[1]
Grunnlagt1850
Tidssone-6
Postnummer55401
Retningsnummer612
Areal148,84 kvadratkilometer[2]
Vannfylt arealandel6,08 %
Befolkning429 954[3](2020)
Bef.tetthet2 888,67innb./kvadratkilometer
Antall husholdninger178 886
Høyde o.h.264 meter
Nettsidewww.minneapolismn.gov/
Kart
Minneapolis
44°58′55″N93°16′09″V

Minneapolis er den størstebyen idelstatenMinnesota iUSA, og er fylkesadministrasjon forHennepin County. Navnet kommer fra det amerikanske urfolksspråket dakota «minne» –vann, og detgreske «polis» –by. Minneapolis ligger på begge sider avMississippielven, like nord for stedet hvor denne får tilløp avMinnesota-elven. Minneapolis kommune hadde 387 970 innbyggere i 2006. På lokalt folkemunne kalles byen ofte – på grunn av navnet og høyhusbebyggelsen – «The Mini Apple», som en slags lokal motsats til New Yorks «The Big Apple».

Kart som viser storbyområdet Minneapolis-St.Paul, en sammenvokst konurbasjon av tettsteder med 3,5 millioner innbyggere fordelt på sju fylker (counties).
Minnehaha Falls i elvenMinnehaha ligger sentrumsnært sørvest i Minneapolis, hvor smeltevannselver og isfjell for 10–13 000 år siden dannet ravinebekker oggrytehullsjøer som fortsatt preger bybildet.

De siste årene har Minneapolis vokst sammen med delstatshovedstadenSaint Paul i øst og omkringliggende forsteder til étt, sammenhengende storbyområde. Dette byområdet kalles populært for «Twin Cities», og har 3,5 millioner innbyggere.

Minneapolis regnes for en av de mest «norske» byer i USA, fordi et stort antall norske immigranter bosatte seg i Minnesota, ikke minst sør og vest i delstaten. I Minnesota ligger hovedkontoret tilSons of Norway (på West Lake Street) og dessuten American-Swedish Institute. I sør ligger en egen norsk kirke (Mindekirken) med prest utsendt fraNorge. Norsk-ættede amerikanere feirerGrunnlovsdagen hvert år i blant annetLoring Park.

Geografi og natur

[rediger |rediger kilde]

Minneapolis ligger i det sørøstlige hjørnet av Minnesota og langs byen strekker det seg over et område på 151,3km², 142,2 km² som består av land og 9,1 km² innsjøer, noe som utgjør 6,91 % av det totale areal. Byen ligger på det nordamerikanske slettalandet som dannes av Mississippi-elven, den har sitt utspring 150–200 km nord for Minneapolis. Både Mississippi- og Minnesota-elvene er fra gammelt av farbare for store kanoer og små skip. Det er en del avsatte innsjøer i tidligere elveløp tett inntil dagens løp av Mississippi og Minnesota.

Elvedalen er langt brattere ved Minneapolis enn ved St. Paul – Mississippi ble dannet av smeltevann etteristiden, og gravde seg ned i grunnmassene med et stort fossefall ved St.Paul for 12 000 år siden. Etterhvert eroderte elven seg nedover og brøt igjennom fosseterskelen, da ble det dannet nye fosser litt lengre oppe i elven som fortløpende ble erodert ned og erstattet. I dag ligger strykene ved Minneapolis by, og gjør elven farbar til Saint Anthonyfallene som er den moderne periodens fossefall nær sentrum. Derimot førte eroderingen til utfall av granittblokker mellom de to storbyene, slik at større skip ikke kan gå lengre enn til St. Paul.

Minneapolis ligger i grenselandet mellom tre landskapstyper. I vest starter den amerikanskeprærien, og det er vernet et stykke prærie i Hyland Lake Park sørvest for byen – dette regnes for å være Minnesotas østligste bevarte prærielandskap. I øst starter det nordamerikanske blandingsskogen med bådebartrær ogløvtrær. I nord starter et glacialt innsjølandskap medgrytehullsjøer («kettle lakes») som preger bybildet i sør og vest. De mange grytehullsjøene i sørvestre Minneapolis er et populært rekreasjons- og utfartsmål, og rundt disse sjøene ligger byens mest fasjonable boligområder. Størst er sjøene Lake Minnetonka og Medicine Lake ytterst i vest, fulgt av de mer bynære sjøene Harriet Lake, Lake Calhoun, Lake of Isles og Lake Nokomis. Sjøene har utløp gjennom den lille elvenMinnehaha, som renner ut i Mississippi-elven like ovenfor sammenløpet med Minnesota-elven.

Minneapolis har et variert plante- og dyreliv, takket være langsiktig byplanlegging i 1930-årene. Gatene er brede og beplantet med løvtrær, mens det er et meget stort antall parker og grønne lunger i bykommunen. Ingen av innsjøene har bebyggelse i strandsonen, det er offentlig adgang til all strandlinje langs sjøene. Minnesota Zoological Gardens ligger like utenfor bygrensen i sør.

Historie

[rediger |rediger kilde]

Den førsteeuropeeren som utforsket området rundt Minneapolis varfranskmannenLouis Hennepin, og det var han som gav Saint Anthonyfossen sitt navn. Etter han er også fylket (countyet) hvor byen ligger fått sitt navn.

Minneapolis grodde frem langs Saint Anthonyfallene, den høyeste fossen langs Mississippielva. Helt dit var det mulig å seile på elven fraSt. Louis, men i 1960-årene ble det bygget sluser, både for å regulering vannstanden og for å hjelpe elvetrafikken. Grunnlaget for byens fremvekst var opprettelsen av storemøller som betjente jordbruksområdene i det vestlige Minnesota, samt kornområdene iNord-Dakota. Korn og mel ble skipet ned Mississippi-elva til St. Louis ellerNew Orleans. På 1800-tallet ble derimot elvetrafikken med større skip vanskeliggjort av utfallet av granittblokker i Mississippielva vest for innløpet av Ninnesota-elva, og byen St. Paul ble anlagt 20 km lengre øst som havneby for Minneapolis.

På grunn av sin nærhet til det militære anlegget Fort Snelling vokste Minneapolis og nabobyen Saint Anthony kraftig i 1840-årene. Fortet ligger på en høyde over stedet hvor Minnesota og Mississippi renner sammen, og kontrollerer dette strategisk viktige stedet. Minneapolis fikk i 1867 status som by og ble slått sammen med Saint Anthony i 1872.

Demografi

[rediger |rediger kilde]

Minnesota var landet til nasjoneneojibwa (chippewa),cree oglakota (sioux). Området var på 1800-tallet mål for mangeskandinaviske (i nord) ogtyske (i det varmere sør) emigranter. Omkring 35 % av delstatens befolkning er av skandinavisk opprinnelse. Minneapolis har innslag fra begge gruppene, og er forøvrig også den amerikanske storbyen som har størst andelamerikanske urfolk (2,2 % i 2000). Andelen afroamerikanere er 18 %, latinamerikanere utgjør 7 %. EtterVietnamkrigen kom mange flyktninger fraVietnam ogLaos til byen, i den senere tid også fraSomalia. Særlig somalierne i Minnesota er kjent for å være godt integrert og har utmerket seg med høy utdanning og yrkesdeltakelse.

Folketallets toppår var 1950 med 521 718 innbyggere, mens det laveste folketallet ble nådd i 1990 med 368 383. Andelen hvite (65 %) er fortsatt synkende.

Befolkningsutviklingen i Minneapolis 1860–2007
År18601870188018901900191019201930194019501960197019801990200020052007
Befolkning3 00013 00046 887164 738202 718301 408380 582464 356492 370521 718482 872434 400370 951368 383382 618372 811377 392
225 South Sixth Avenue.
Kart over de sentrale bydelene.

Samferdsel

[rediger |rediger kilde]

Minneapolis vide utstrekning ble i stor grad bestemt av Mississippielven, og mange av de første gatene gikk parallelt med elven, for maksimalt å kunne utnytte jordbruksarealet bakenfor. Senere gikk man over til det gatesystemet som er i dag, og som benyttes i mange moderne byer, fremfor alt i USA, hvor man la ut gatenettet i et nord–syd- og øst–vest-mønster. Dette har ført til at det finnes mange spesielle veikryss i byen, der man har vært nødt til å tilpasse seg de skiftende gatemønstrene.

Et system av såkalte skyways, innelukkede, glassdekkede gangbroer, forbinder bygningene i byens sentrum slik at man kan gå tørrskodd mellom de ulike forretningsbyggene. Disse skyways er bygget for å øke tilgjengeligheten i sprengkulda som setter inn om vinteren i Minnesota.

Luftfart

[rediger |rediger kilde]

I den sørligste del av Minneapolis liggerMinneapolis-Saint Paul International Airport, som danner et triangel mot Minneapolis i nordvest og St. Paul i nordøst. Flyplassen har to terminaler som ligger i forstadenBloomington og har direkteforbindelser til blant annetAmsterdam,London,Paris ogReykjavík i Europa, i tillegg til byer i USA og Canada. FlyselskapeneNorthwest Airlines ogSun Country Airlines har sine hovedkvarter ved flyplassen.Icelandair flyrKeflavík internasjonale lufthavn–Minneapolis–St.Paul International Airport i sommerhalvåret.

Veitrafikk

[rediger |rediger kilde]

Samferdselsmessig ligger Minneapolis sentralt i USA med to store hovedveier som forbinder Minneapolis med resten av landet –Interstate 94 som går øst–vest ogInterstate 35 som går nord–sør.

De fleste innbyggere har tilgang til bil selv om det finnes et godt utbygd rutenett for lokaltrafikken. Denne ivaretas av busselskapet Metro Transit. Den 26. juni 2004 ble det åpnet en sporvognforbindelseHiawatha Line, som går fra sentrum til flyplassen ogMall of America. Det tidligere omfattende sporvognsnettet ble nedlagt i 1950-årene og erstattet med busser.

Økonomi og utdanning

[rediger |rediger kilde]

Opprinnelig var den viktigste næringsveien skogbruk og landbruk, men i dag har man fått flere ledende bedrifter innen medisin og finansiering i byen. Store internasjonale konsern som for eksempelTarget Corporation, U.S. Bancorp, Xcel Energy, Ameriprise Financial og Thrivent Financial for Lutherans har sine hovekontorer der. Viktige arbeidsgivere er også kjøpesentreneMall of America (verdens største),IKEA, Southdale Shopping Center og Ridgedale Shopping Center. Dessuten er flyplassenMinneapolis-Saint Paul International Airport en stor arbeidsgiver for kommunen.

Hovedcampus forUniversity of Minnesota ligger i Minneapolis, og dette universitetssystemet har mer enn 45 000 studenter i storbyområdet. De fleste av storbyområdets mange høyere læresteder ligger like over kommunegrensen i nabobyenSt. Paul iRamsey County. Viktige studiesteder som betjener begge byene er Concordia University St. Paul,Hamline University,Macalester College, ogUniversity of St. Thomas (med hovedcampus i St. Paul og business school i Minneapolis). Det private, «norsk-amerikanske»St. Olaf College ligger litt sør for storbyområdet. Det er ellers en rekke private kunstakademier og såkalteliberal arts institutes i byen.

Bildegalleri

[rediger |rediger kilde]
  • Weisman Art Museum.
    Weisman Art Museum.
  • Third Avenue Bridge (Kristoffer Olsen Oustad).
    Third Avenue Bridge (Kristoffer Olsen Oustad).
  • Tømmerbørsen.
    Tømmerbørsen.
  • Kornbørsen.
    Kornbørsen.
  • Cappelen Memorial Bridge (Frederick Wilhelm Cappelen).
    Cappelen Memorial Bridge (Frederick Wilhelm Cappelen).
  • Martin Olav Sabo-sykkelbroen.
    Martin Olav Sabo-sykkelbroen.

Kultur og medier

[rediger |rediger kilde]

Byen har 8 fjernsynsstasjoner og 20 radiostasjoner. De største dagsavisene erMinneapolis Star Tribune ogSaint Paul Pioneer Press, i tillegg til gratisaviser og studentavisenMinnesota Daily, utgitt av studenter ved universitetet. Minneapolis og Saint Paul har et rikt kulturliv, og kan notere seg å ha flest besøkende på teater og konserter per innbygger utenforNew York. Minnesota Orchestra er internasjonalt anerkjent. Her spilte den norske pianistinnenEva Knardahl i 15 år, fra 1952 til 1967.

Religion

[rediger |rediger kilde]

Minneapolis har, som andre amerikanske storbyer, et svært variert religiøst liv med en rekke kongregasjoner og kirkesamfunn. Den katolske kirke og islam har vært i vekst i forbindelse med innvandring fra Latin-Amerika og Somalia.Den Norske Lutherske Mindekirke ligger i Minneapolis.

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Getty Thesaurus of Geographic Names, TGN-ID7014080, besøkt 22. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^United States. Bureau of the Census (2010) (på en), 2010 U.S. Gazetteer Files, Washington D.C.: Bureau of the Census, Wikidata Q107569809, https://www.census.gov/geographies/reference-files/time-series/geo/gazetteer-files.2010.html 
  3. ^https://data.census.gov/cedsci/table?t=Populations%20and%20People&g=0100000US,%241600000&y=2020;folketellingen i USA 2020; redaktør: Bureau of the Census; besøksdato: 1. januar 2022.

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Minneapolis&oldid=25593794»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2026 Movatter.jp