Mildred Dresselhaus | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Mildred Spiewak 11. nov.1930[1][2] ![]() The Bronx (New York) Brooklyn[3] | ||
Død | 20. feb.2019[1][2][4]![]() Mount Auburn Hospital (Cambridge,USA)[5] Cambridge[6] | ||
Beskjeftigelse | Fysiker,ingeniør,universitetslærer ![]() | ||
Akademisk grad | Professor | ||
Utdannet ved | 6 oppføringer Harvard University University of Chicago (–1958) (akademisk grad:ph.d.)[7] Cornell University Hunter College Hunter College High School Radcliffe College | ||
Ektefelle | Gene Dresselhaus Frederick Reif[8] | ||
Nasjonalitet | USA[3] | ||
Gravlagt | Mount Auburn Cemetery[9] | ||
Medlem av | National Academy of Sciences (1985–)[10] American Academy of Arts and Sciences American Association for the Advancement of Science National Academy of Engineering | ||
Utmerkelser | 29 oppføringer Kavliprisen i nanovitenskap (2012) (tilknytning:Massachusetts Institute of Technology) UNESCO-L’Oréal-prisen (2007) Harold Pender Award (2006)[11] Oersted-medaljen (2008)[12] Oliver E. Buckley Condensed Matter Prize (2008)[13] IEEEs æresmedalje (2015)[14] National Medal of Science (1990) National Inventors Hall of Fame (2014)[15] Presidentens frihetsmedalje (2014) (deles ut av:Barack Obama)[16] Æresdoktor ved Université Pierre-et-Marie-Curie (1999)[17] Benjamin Franklin-medaljen (2017) Weizmann Women & Science Award (2000) Vannevar Bush Award (2009)[18] Fellow of the American Physical Society Society of Women Engineers Achievement Award (1977) IEEE Founders Medal Enrico Fermi-prisen (2012)[19] Women in Technology Hall of Fame (1998)[20] Heinz Award (2005) Von Hippel Award (2013) (tilknytning:Massachusetts Institute of Technology) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Fellow of the AAAS Honorary Fellow of the Institute of Physics Honorary doctor of the Hong Kong Polytechnic University Carbon Medal (2001)[21] Dwight Nicholson Medal for Outreach (1999)[22] Honorary doctor of ETH Zürich (2015)[23] ACS Award for Encouraging Women into Careers in the Chemical Sciences (2010)[24] IEEE Founders Medal (2004)[25] | ||
Mildred Spiewak Dresselhaus, opprinneligMildred Spiewak, (født11. november1930 iBrooklyn iNew York, død20. februar2017 iBoston iMassachusetts[26]) var enamerikansk fysiker, professor ifysikk ogelektroteknikk vedMassachusetts Institute of Technology. Innennanoteknikken ble hun kjent for sin forskning pågrafitt,fullerener ogkarbonnanorør.
Mildred Spiewak ble født av polske foreldre, og vokste opp iBronx i New York City. Hennes foreldre levde på sosialstøtte, som mange andre i den store depresjonstiden, og skolen hun gikk på var derfor ikke av høyeste klasse. Hun spilte fiolin på musikkskole og der traff hun andre barn som gikk på bedre skoler. Dette inspirerte henne til å kjempe for å selv få samme undervisningsstandard, og i tretten års alderen vant hun en plass på Hunter College High School for piker.
Hun var en flittig student, men som pike i USA på 1940-tallet var klar over at de eneste akademiske yrkene hun kunne få var som lærerinne, sykepleierske eller sekretær. Men takket være sin fysikklærer, den senere nobelpristakerenRosalyn Yalow, ble hun inspirert og motivert til å videreutvikle sin interesse for naturvitenskap. Hun tok eksamen med høyeste karakterer og reiste tilEngland for ett år på Newnham College, en institusjon for kvinner vedUniversitetet i Cambridge. Hun vendte tilbake til USA og tok sin masterseksamen i 1953 vedRadcliffe College iCambridge iMassachusetts og sin doktorseksamen i 1958 vedUniversity of Chicago.
Det var i Chicago hun begynte å studeresuperledere, emnet hennes doktorsavhandling handlet om. Supraledere var et populært emne innenfaststoffysikken og bragte henne til møtet med en annen fysiker, Gene Dresselhaus. De giftet seg i 1958.
To år etter begynte de begge å arbeide ved Lincoln Laboratory vedMIT. Hun valgte en ny retning for sin forskning, magnetisk optikk, men mens mange andre forskere undersøktehalvledere valgte hungrafitt i stedet. Mange var skeptiske til hennes valg, og det gikk tregt til å begynne med. Men etter å ha oppdaget såkalt pyrolytisk grafitt (grafitt med kovalente bindinger mellom kullplanene i grafittstrukturen) fikk hun til fine magneto-optiske spektre og kunne kartlegge båndstrukturen for grafitt meget tydeligere enn hva noen tidligere hadde klart.
Ekteparet Dresselhaus fikk fire barn i tett rekkefølge. I 1966 ble det innført en regel på laboratoriet at alle forskere skulle begynne klokken åtte hver morgen. Dette passet dårlig med ansvaret for fire barn som alle var under syv år, og Mildred begynte på avdelingen for elektroteknikk i stedet. To år senere ble hun den første ansatte kvinnelige professor innen teknikk på MIT. Hun ble sjef for senteret formaterialvitenskap (Centre for Materials Science and Engineering) i 1977 og professor i fysikk i 1983.
Mildred Dresselhaus ble et forbilde for kvinnelige forskere. Hun ble kaltQueen of Carbon, og fikk mange priser og utmerkelser for sin forskning. I 1990 fikk hunNational Medal of Science og i 2012 bådeKavliprisen i nanoteknik og Fermiprisen.