Midhordland (også skrevetMidthordland) er etdistrikt iVestland fylke, som betegner områdene øst, sør og vest forBergen. Midhordland utgjør sammen med Bergen ogNordhordland regionenBergen og omland, med Norges nest største by Bergen som midtpunkt, bindeledd og sentrum. (Bergen ligger delvis i Midhordland og delvis i Nordhordland).
Omlandet omtales separat somStrilelandet, og innbyggerne der kalles derfor forstriler, og har tradisjonelt snakket strilemål (nordhordlandsmål) som skiller seg markant frabergensk. Dette skillet oppstod allerede på 1200-tallet, men i dag utviskes forskjellene i økende takt ved at bergensk erstatter eller sterkt påvirker dialekten i store deler av omlandet.
Midhordland omfatter 6 kommuner med til sammen 383 987 innbyggere (1. januar 2019[1] ) og et samlet areal på 1319 km². Det utgjør 18,4 % av folkemengden og 8,5 % av arealet i Hordaland fylke. Befolkningsveksten fra 1. januar 2014 til 1. januar 2015 var på 1 756 innbyggere som utgjør en vekst på 1,9 %. Landsgjennomsnittet var 1,1 %, gjennomsnittet for Hordaland samlet 1,2 %.
Kommunene i Midhordland deltar i samarbeidetBergensalliansen, som sammen med Bergen kommune, regionrådetNordhordland ogStord kommune eier næringsutviklingsselskapetBusiness Region Bergen AS. De største tettstedene erAskøy,Osøyro ogStraume.
Det er sorenskriveri-inndelingen fra 1847 som er opphavet til begrepetMidhordland og vår tids innsnevring av de historiske begrepene Nordhordland og Sunnhordland. Frem til 1857 gikk skillet mellomNordhordland ogSunnhordland vedKorsfjorden. De nåværende kommunene Austevoll, Bjørnafjorden og Samnanger var en del av Sunnhordland, mens de nåværende og tidligere kommunene Askøy, Bergen landdistrikt, Fana, Fjell, Sund og Årstad var en del av Nordhordland (Laksevåg var da en del av Askøy, Fyllingsdalen en del av Fana).
Midthordland sorenskriveri ble opprettet i 1847 med disse delene fra Nordhordland og Søndhordland sorenskriverier, og var frem til 1857 fortsatt delt mellomNordhordland fogderi ogSøndhordland fogderi. I 1857 ble ogsåMidthordland prosti opprettet med de samme delene fraNordhordland ogSøndhordland prostier. Samme år ble de delene som lå i Søndhordland fogderi innlemmet i Nordhordland fogderi.
I 1838 ble Midhordland inndelt i kommuneneOs,Fana,Sund,Fjell,Askøy,Bergen landdistrikt ogÅrstad. I 1856 bleFusa kommune utskilt fra Os. I 1877 ble Bergen landdistrikt innlemmet iBergen, som var et eget fylke til 1972. I 1886 bleAustevoll kommune utskilt fra Sund. I 1902 bleStrandvik ogHålandsdal kommuner utskilt fra Fusa. I 1906 bleSamnanger kommune utskilt fra Os. I 1915 ble Årstad kommune innlemmet i Bergen. I 1918 bleLaksevåg kommune utskilt fra Askøy, og i 1921 ble områdetGyldenpris overført fra Laksevåg til Bergen. I 1955 ble områdetFyllingsdalen overført fra Fana til Bergen. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).
Øygarden kommune ble etablert i 1964 ved sammenslåing avHjelme kommune og deler avHerdla kommune, som begge opprinnelig hørte tilManger kommune iNordhordland. I 1964 ble også Askøy kommune utvidet med deler av Herdla ogMeland kommuner i Nordhordland, Austevoll ble utvidet med deler avFitjar kommune iSunnhordland, og mesteparten av Strandvik og Hålandsdal kommuner ble gjeninnlemmet i Fusa. I 1972 ble Fana og Laksevåg kommuner innlemmet i Bergen (sammen med kommuneneArna ogÅsane i Nordhordland), og Bergen ble samtidig en del avHordaland fylke.
Midthordland er inndelt i 6 kommuner:
| Nummer[2] | Kart | Våpen | Navn | Adm.senter | Folketall[3] | Areal[4] | Målform[5] | Ordfører | Parti |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 4601 |  |  | Bergen | Bergen | 293 709 | 464,71 | Marte Mjøs Persen | AP | |
| 4623 |  |  | Samnanger | Tysse | 2 491 | 269,07 | Nynorsk | Knut Harald Frøland | LL |
| 4624 |  |  | Bjørnafjorden | Osøyro | 26 342 | 517,41 | Nynorsk | Trine Lindborg | Ap |
| 4625 |  |  | Austevoll | Storebø | 5 437 | 117,19 | Nynorsk | Morten Storebø | Høyre |
| 4626 |  |  | Øygarden | Straume | 40 105 | 314,05 | Nynorsk | Tom Georg Indrevik | Høyre |
| 4627 |  |  | Askøy | Kleppestø | 30 377 | 101,10 | Nøytral | Siv Høgtun | Høyre |
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Midhordland i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene i 2002.[6]
| Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2001 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Askøy | 897 | 1 099 | 2 047 | 3 999 | 9 450 | 20 540 |
| Austevoll | 1 265 | 1 592 | 2 493 | 2 970 | 3 916 | 4 450 |
| Fjell | 923 | 1 181 | 2 298 | 3 662 | 5 584 | 18 896 |
| Fusa | 1 692 | 1 974 | 3 084 | 3 575 | 4 392 | 3 722 |
| Os | 1 034 | 1 204 | 1 883 | 2 707 | 5 593 | 14 075 |
| Samnanger | 947 | 1 104 | 1 726 | 2 487 | 2 494 | 2 342 |
| Sund | 970 | 1 229 | 1 868 | 2 278 | 2 997 | 5 252 |
| Øygarden | 833 | 955 | 1 673 | 2 445 | 3 276 | 3 763 |
| Midthordland | 8 561 | 10 338 | 17 072 | 24 123 | 37 702 | 73 040 |
Tettsteder i Midhordland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[7]
Midthordland var envalgkrets iSøndre Bergenhus amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man envalgordning med direkteflertallsvalg i enmannskretser.[8] Midthordland valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Midthordland bestod avherredeneOs,Fane,Askøen,Årstad til 1912,Samnanger fra 1909,Laksevåg fra 1918 ogÅsene med rundt 24 000 innbyggere og 14 000 stemmeberettigede etter innføringen avkvinnelig stemmerett.[9][10]
| Valgår | Venstre | Samlingspartiet | Socialistene | Kirkepartiet | Landmandspartiet | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | ||||||||||
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
| 1906[11] | 734 | 27,0% | 1 049 | 35,1% | 569 156 9 | 27,0% | 113 69 880 | 35,5% | 613 | 22,5% | 772 | 25,8% | 616 | 22,6% | 98 | 3,3% | ||
| 1909[12] | 850 | 20,1% | 370 | 8,3% | 2 118(FV ogH) | 47,3% | 1 720 | 40,8% | 1 993 | 44,5% | ||||||||
| 986(H) 660(FV) | 23,4% 15,6% | |||||||||||||||||
| 1912[13] | 1 798 | 31,3% | 2 665 | 35,1% | 1 792(FV ogH) | 31,2% | 2 320 | 30,5% | 2 134 | 37,2% | 2 617 | 34,4% | ||||||
| 1915[14] | 2 060 | 39,5% | 3 938 | 55,4% | 1 159(H ogFV) | 22,2% | 721 | 10,1% | 1 988 | 38,1% | 2 454 | 34,5% | ||||||
| 1918[15] | 1 664 | 21,5% | 2 099 | 27,2% | 3 919 | 50,7% | ||||||||||||
| Periode | Representant | Parti | Vararepresentant |
|---|---|---|---|
| 1907–1909 | UtskiftningsformannHallvard Thorbjørnsen Kloster, Aarstad | Venstre | Gårdbruker S. G. Sælen |
| 1910–1912 | BrukseierWollert Konow, Fane | Frisinnede Venstre ogHøyre | GårdbrukerIvar B. Sælen, Fane |
| 1913–1915 | SorenskriverLars Kristian Abrahamsen,Voss | Venstre | GårdbrukerGutorm Mikkelsen Lid, Fane |
| 1916–1918 | GårdbrukerGutorm Mikkelsen Lid, Fane | Venstre | Lensmann A. Jørgensen, Askøen |
| 1919–1921 | GodseierWilhelm Mohr, Fana | Landmandspartiet | LandbruksskolebestyrerNils Larsen Ritland, Fana |