Mexico by (spansk:Ciudad de México, tidligereMéxico, D.F.) erhovedstaden og den største byen iMexico. Den er landets viktigste politiske, økonomiske og kulturelle sentrum. Den befinner seg iMexicodalen sentralt i landet, i en høyde av 2 240 meter over havet. Politisk avgrenses byens sentrale deler avDet føderale distriktet, men storbyområdet strekker seg også utover store deler av den omkringliggende delstatenMéxico. Mexico by er en av verdens største byer,[1] med en befolkning på over 20 millioner i storbyområdet,[2] også omtalt somZona Metropolitana del Valle de México (ZMVM).
Byen ble grunnlagt under navnetTenochtitlan avaztekerne i1325, på det som da var en øy iTexcocosjøen. Den var hovedstaden deres fram til1521, da den ble angrepet og lagt i ruiner avde spanske conquistadorene under ledelse avHernán Cortés. Spanjolene bygde den opp igjen og gjorde den til hovedstad i visekongedømmetNy-Spania. I kolonitida var den en av de viktigste byene i Amerika. Da Mexico ble selvstendig i1821, fortsatte byen å være hovedstad i det nye landet, og ble etter hvert forskjønnet og bygd ut. På1900-tallet opplevde byen en meget sterk befolkningsvekst. Mexico by arrangertede olympiske sommerleker i1968. I1985 ble byen rammet av etkraftig jordskjelv som drepte flere tusen mennesker. Den er i dag et avNord-Amerikas viktigste økonomiske sentre,[3] og rangeres som en av verdens ti rikeste byer.[4][5]
Bare ett av de mange palasser ipalassenes by:Bellas Artes
Navnet Mexico stammer fra det navnet aztekerne brukte om seg selv, «Mexica», uttaltmesjíka. Etter den spanske erobringen ble Mexico (uttaltmékjikå) til navnet på hovedstaden, og mye senere ble det navnet på hele landet.
Vanligvis kaller meksikanerne byen for «México». Når det er fare for forvekslinger brukes «Distrito Federal», forkortet DF (uttaltDe Effe), eller det mer offisielt klingende «Ciudad de México», «Mexico by». Veiskilt i Mexico viser til «México DF» eller bare «México». Når man ønsker å presisere at man snakker om landet Mexico, bruker man «La República Mexicana». Norskspråklige bruker ofte feilaktig den engelske tilpasningen «Mexico City».
Mexico by har fått tilnavnet «Ciudad de los palacios», «Palassenes by». Uformelt kalles byen også «Anáhuac». Innbyggerne kallescapitalinos (hovedstadsboere), eller mer uformeltchilangos ellerdefeños.
Mexico by er plassert i det sentrale Mexico, på et platå som ligger 2200 meter over havet. Byen omgis av flerevulkaner som rager opp til 5500 meter over havet, høyest erPopocatépetl i sør. Vulkanene sperrer luftforurensingen i storbyen inne, og forverrer luftkvaliteten i byen.
Texcocosjøen, fra 1847 (diagram av Bruff/Disturnell)
Opprinnelig lå byen på øyer ute iTexcocosjøen, men sjøen er nå for det meste tappet ut. Bare i sørøst, iXochimilco, finner man rester av sjøen. Uttappingen av sjøen og senkningen av grunnvannsspeilet har ført til at gamle hus synker ned i grunnen, og store summer brukes for å ta vare på husene.
Merkelig nok er det også plass til grøntområder innenfor bygrensen, og hele den sørlige delen av D.F. utgjøres av skogområder. Det er en rekke nasjonalparker i Det føderale distriktet, også midt i urbaniserte områder.
Byen ligger i et jordskjelvområde, og mest utsatt for ødeleggelser er området som ligger på den gamle sjøbunnen, deriblant byens sentrum. Noe tryggere er de bydelene som ligger i den sørlige delen, siden de ligger på fast grunn.
På grunn av høyden over havet nyter Mexico by et behagelig temperert klima. Bare mellom april og juni blir det svært varmt midt på dagen, tidvis over 30 grader celsius. Resten av året ligger dagtemperaturen rundt 20 grader, litt lavere vinterstid, litt høyere sommerstid. Om sommeren ligger nattetemperaturen på 10–12 grader, om vinteren kan den gå ned mot null. Fra oktober til mai er det tørketid, og fra juni til september er det regntid. Det regner ikke hele tida, men det kommer kraftige kortvarige byger.
Årsmiddeltemperaturen ligger på 16,5 grader celsius. Årsmiddelnedbøren er 894 millimeter. Mai er den varmeste måneden med 18,6 grader, mens det i desember og januar er kaldest med 13,8 grader. Mest regn faller det i august med et snitt på 194 millimeter, mens det i januar kun faller 10 millimeter. Regntida på sommeren er likevel ikke svært ubehagelig, da regnet faller i kraftige, kortvarige skurer.
Kart over Mexico bys storbyområde, som strekker seg ut i delstateneMéxico ogHidalgo.Boligblokker iSanta Fe
Selve sentrum av byen tilhører administrativtMexicos føderale distrikt (D.F.), men byens forsteder omfatter en rekke kommuner i den omkringliggende delstatenMéxico og én kommune i delstatenHidalgo. Det bor 8,9 millioner mennesker i Distrito Federal, men om man tar med mange forsteder og småbyer som nærmest er «spist opp», er innbyggertallet i det som kan regnes for en av verdens største byer, på over 20 millioner.
Den sterke veksten er en relativt ny utvikling. I Mexico by vises tydelig utviklingen av urbanisering i de siste årene. I 1950 hadde byen 3,1 millioner innbyggere. I 1970 var det allerede 6,9 millioner mennesker, og vekstraten i byområdet var om lag én million mennesker i året.
Historisk, og siden tiden før spanjolene kom, harMexicodalen vært et av de tettest befolkede områdene i Mexico. Da Distrito Federal ble opprettet i 1824, ble Mexico bys urbane område utvidet omtrent til området som i dag utgjør bydelenCuauhtémoc. På begynnelsen av det 20. århundre begynte overklassen å migrere til sør og vest, og snart ble de små byeneMixcoac ogSan Ángel innlemmet i det voksende byområdet. Ifølge folketellingen i 1921 var 54,78 % av byens befolkning regnet sommestizos (innfødt blandet med europeisk blod), 22,79 % var europeiske, og 18,74 % urbefolkning.[6] I 1921 hadde Mexico by mindre enn én million innbyggere.
Inntil 1990-tallet var Distrito Federal den mest folkerike føderale enheten i Mexico, men siden da har folketallet holdt seg stabilt på rundt 8,7 millioner. Byens vekst har strukket seg utover grensene til Det føderale distriktet til 59 kommuner i delstatnMéxico og én i delstatenHidalgo.[7] Med en befolkning på om lag 20,1 millioner innbyggere (2010)[2] er det et av de mest folkerike storbyområdene i verden. Likevel er den årlige veksttakten istobyområdet i Mexico by mye lavere enn for andre store urbane tettbebyggelser i Mexico,[8] et fenomen som mest sannsynlig skyldes en desentraliseringspolitikk innført av miljøhensyn. Nettoinnflyttingen til Distrito Federal i perioden 1995 til 2000 var negativ.[9]
Urbefolkninger utgjør ca. 18,74 % av byens befolkning. Disse har innvandret til hovedstaden på jakt etter bedre økonomiske muligheter.Nahuatl,otomí,mixtekisk,zapotekisk ogmazahua er de urspråkene som snakkes av flest i Mexico by.[10]
På den annen side er Mexico by hjem for store samfunn av innvandrere, særlig fra Nord-Amerika (USA ogCanada), fra Sør-Amerika (hovedsakelig fraArgentina ogColombia, men også fraBrasil,Chile,Uruguay ogVenezuela), fra Mellom-Amerika og Karibia (hovedsakelig fraCuba,Guatemala,El Salvador,Haiti ogHonduras), fra Europa (hovedsakelig fraSpania,Tyskland ogSveits, men også fraTsjekkia,Frankrike,Italia,Irland,Nederland,Polen ogRomania),[11][12] fra Midtøsten (hovedsakelig fraEgypt,Libanon ogSyria)[13], og nylig fra Asia (hovedsakelig fraKina ogSør-Korea).[14] Historisk, helt sidenNy-Spania-tiden, har mangefilippinere slått seg ned i byen og blitt integrert i det meksikanske samfunnet. Selv om ingen offisielle tall har blitt rapportert, er anslagene for hver av disse samfunnene er ganske betydelige. Mexico by er hjem til den største bestanden av personer fra USA bosatt i utlandet. Gjeldende anslag er så høyt som at 600 000 amerikanere fra USA bor i Mexico by, mens det amerikanskeBureau of Consular Affairs i 1999 estimerte at over 440 000 mennesker fra landet bodde i Mexico bys storbyområde.[15][16]
De fleste (90,5 %) av beboerne i Mexico by er romersk-katolske, noe som er høyere enn den nasjonale prosentandelen, selv om den har vært synkende de siste tiårene.[17] Mange andre religioner og filosofier praktiseres også i byen: mange forskjellige typerprotestantiske grupper, ulike typerjødiske samfunn,buddhistiske,muslimske og andreåndelige ogfilosofiske grupper, samt et økende antall ikke-religiøse.
Mexico by ligger i Anáhuac-dalen, også kaltMexicodalen, hvor kulturer har blomstret i flere tusen år. Den viktigste forgjengeren varTeotihuacán, som blomstret i flere århundrer fra Krist fødsel av, og som befinner seg i kjempebyens nordøstre utkant. En annen forgjenger erTula, som blomstret tidlig i den europeiske middelalderen.
Aztekerne la en gang i middelalderen ut på en århundrelang vandring fra sagnøyaAztlán. Da de så en ørn spise en slange på en øy iTexcocosjøen, så de det som et tegn på at de hadde nådd fram til målet. Dermed grunnla de sin hovedstadTenochtitlan her, noe som tidfestes til år1325. Som aggressive krigere tok de snart kontrollen over naboene rundt sjøen, og fra 1400-tallet av kontrollerte de store deler av kulturområdetMellom-Amerika.
Den byen som møtte de spanske erobrerne i1519, kunne måle seg med de største europeiske byene, og var dominert av en rekkepyramider, hvorav den største var viet til gudenHuitzilopochtli. Her kunne de drive et rikt jordbruk på kunstige øyer avsiv, hvor de dyrketgrønnsaker.Moloanlegg knyttet byen tilforsteder påfastlandet rundt, ogdiker beskyttet byen motoversvømmelser. NaboøyaTlatelolco fungerte som det store markedet i byen. Innbyggertallet i Tenochtitlan er blitt anslått til 200–300 000.
Meldingene fra Golfkysten til Tenochtitlan om spanjolenes ankomst i 1519 må ha fortonet seg som om marsboere skulle ha landet hos oss. Etter noen innledende militære tap mot spanjolene besluttet aztekerkongenMoctezuma å invitere dem til hovedstaden. Spanjolene underHernán Cortés, samt mange tusen allierte krigere fraTlaxcala og Golfkysten, tilbragte vinteren 1519–20 som Moctezumas gjester. Forholdet mellom dem og aztekerne ble imidlertid stadig mer anstrengt, både på grunn av spanjolenes tørst etter rikdommer, og fordi spanjolene reagerte på menneskeofringene som pågikk. Det endte med at Moctezuma først ble tatt som gissel, og deretter ble drept enten av spanjolene eller av misfornøyde aztekere. Etter Moctezumas død flyktet så spanjolene fra byen den 30. juni 1520, og to tredjedeler av dem ble drept i kamp eller ble ofret til gudene i det som kallesLa noche triste, den triste natta. Cortés kom imidlertid unna til sine allierte iTlaxcala. Samtidig ble Tenochtitlan herjet avkopper, en ukjent sykdom i Amerika, som drepte en stor andel av befolkningen.
I april1521 ble byen angrepet av Cortés og hans få hundre spanjoler, samt ca. 100 000 stammekrigere fraTlaxcala, Gulfkysten og andre fiender av aztekerne. Båter båret over fjellene i deler ble satt sammen og sjøsatt i Texcocosjøen. Aztekerne satte seg til motverge, og øybyen ble beleiret og langsomt nedkjempet. Først13. august1521 opphørte kampene, og kanskje 40 000 mennesker ble massakrert i bydelenTlatelolco, forsvarernes siste skanse.
Byen lå fullstendig i ruiner, og ble gjenoppbygd fra grunnen av spanjolene. Steinen fra den store pyramiden ble brukt til å bygge den første katedralen, som sto på samme sted. Byen ble døpt México, og var spanjolenes utgangspunkt for videre erobringstog mot sør, vest og nord. Byen var hovedstad for VisekongedømmetNy-Spania, og sammen medLima iPeru den viktigste av alle spanske kolonibyer i Amerika. Hele Mexico, sørvestreUSA,Mellom-Amerika, øyene iKaribia ogFilippinene ble styrt fra Mexico by. UniversitetetUNAM stammer fra 1551, og er blant de eldste i Amerika. Den første katedralen ble erstattet av den enormeCatedral Metropolitana fra 1573. Under erobringen var imidlertid dikene blitt ødelagt, så byen ble ofte utsatt for oversvømmelser. De fuktige forholdene gjorde også Mexico by til en usunn by.
Opprøret mot spanjolene i1810 startet i delstatenGuanajuato. 30. oktober 1810 slo imidlertid opprørsstyrkene de spanske troppene ved Las Cruces nær Mexico by, og hadde muligheten til å ta byen. Lederen Miguel Hidalgo valgte imidlertid ikke å angripe Mexico by. Først i 1821 ble byen erobret avAgustín de Iturbide. På dette tidspunktet hadde byen 160 000 innbyggere, og var den største i Amerika.
De første årtiene i Mexicos historie var svært turbulente, og byen utviklet seg kun langsomt. Underkeiser Maximilian og diktatorenPorfirio Díaz fra 1860-årene av ble imidlertid byen forskjønnet og bygd ut; eksempler er den enorme avenyenPaseo de la Reforma og kulturpalassetBellas Artes.Den meksikanske revolusjonen fra 1910 av førte til full stopp i veksten og stor nød i befolkningen. Fra 1920-årene fortsatte imidlertid veksten for fullt, og byen ble forskjønnet av de store freskomaleriene skapt i revolusjonær glød.
Byen har i det20. århundre hatt en eksplosiv vekst i innbyggertallet. I 1950 hadde Mexico by 3 millioner innbyggere. I år 2000 hadde byen 20 millioner innbyggere, men veksten er ikke lenger like sterk.
Mexico by var vertsby for de19. olympiske sommerleker i oktober1968. Lekene ble imidlertid skjemmet avmassakeren på protesterende studenter iTlatelolco den2. oktober, få dager før åpningsseremonien. I 1985 ble mange tusen mennesker drept av etjordskjelv som målte 8,5 på Richters skala.
Katedralen medZócalo, Mexico bys torg, i forgrunnen
Sentralt i Mexico by erPlaza de la Constitución. Ved dette torget ligger byens gamlekatedral, ruiner fra den gamle Tenochtitlan ogPalacio Nacional. Rundt liggerCentro histórico, det historiske sentrum, et område fylt av kirker, palasser og hus i kolonistil. Det historiske sentrum står påUNESCOs verdensarvliste. Mot vest liggerAlameda Central, et åpent parkområde med palassetBellas Artes, hovedbygningen for scenekunst i Mexico. Ved hjørnet av parken står ogsåTorre Latinoamericana, en skyskraper som har vært et landemerke for byen i over 50 år.
Byens sentrale gate erPaseo de la Reforma. Denne 12 kilometer langebulevarden ble opprinnelig anlagt avkeiserMaximilian på1860-tallet. Langs bulevarden ligger flere berømte monumenter, av disse erEl Ángel de la Independencia det mest kjente. «Uavhengighetsengelen», ble reist i1910 for å feire hundreårsjublileet for Mexicos uavhengighet, og er sterkt inspirert avSiegessäule iBerlin. Sør for Reforma finner man strøketZona Rosa, byens underholdningskvarter, med gater oppkalt etter europeiske storbyer (Calle Oslo er en liten bakgate), og elegant shopping og uteliv.
Den berømte høydenChapultepec, «Gresshoppehaugen», ligger i utkanten av sentrum. På høyden ligger den 6 km² storeparken med samme navn, medChapultepec-slottet midt i, hvor man har god utsikt over Paseo de la Reforma. Chapultepec var et viktig sted allerede i aztekertiden, og har siden hatt en sentral rolle i landets historie. I dag er parken et populært rekreasjonsområde for byens borgere, og inneholder bl.a. byens historiske museum og enzoologisk hage.
Det nasjonale antropologiske museet,Museo Nacional de Antropología, har en bred presentasjon av landets pre-kolumbianske kulturer i første etasje. I andre etasje er de samme kulturene presentert slik de er i dag. Dette er en av verdens flotteste arkeologiske museer, og ofte kan man se representanter fortotonakerfolket vise frem«voladores»-seremonien.
OmrådetCoyoacán i sør, som tidligere var en egen by, er et annet trivelig område med restauranter, butikker og et stort marked. Her finner man både huset til malerekteparetDiego Rivera ogFrida Kahlo, og huset derLev Trotskij ble myrdet i1941. I sør ligger også universitetsområdet tilUNAM, med monumentale veggmalerier fra denne kunstformens blomstringstid i første halvdel av det 20. århundre, ogolympiastadion fra 1968 som nå fungerer som hjemmebane for fotballagetPumas de la UNAM.
Like nord for sentrum ligger områdetTlatelolco. VedPlaza de las Tres Culturas, «De tre kulturers plass», ligger ruinene av en aztekisk bosetning, den aller siste i byen som ble nedkjempet av spanjolene. Plassens to andre kulturer representeres av en 1600-tallskirke og utenriksdepertamentets moderne kontorbygninger. På plassen fantTlatelolcomassakdren sted i1968. I Tlatelolco står også den kjente bygningaTorre Insignia.
Vår Frue av Guadalupe, i basilikaenSantuário de la Nuestra Señora de Guadalupe
Nord i byen liggerGuadalupe, det viktigstevalfartsstedet i Amerika. Her vistejomfru Maria seg i1531, og i dag regnes den mørkhudete «Vår Frue av Guadalupe» som Mexicos og hele det amerikanske dobbeltkontinents vernehelgen, og likeså vernehelgen forFilippinene. Hennes katolske minnedag er den12. desember.
I det sørøstre hjørnet av byen ligger bydelenXochimilco. Her er deler avTexcocosjøen ennå bevart, og her kan man se kanaler mellom såkaltechinampas, hager som flyter på kunstige øyer. Her er det populært å leie fargerike båter,trajineras, for å dra på kanaltur.
Nordøst for kjempebyen, idelstaten México, ligger ruinene av oldtidsbyenTeotihuacán, som blomstret ca. 100–600 e.Kr., og mest kjent er sol- og månepyramidene. Stedet står påUNESCOsverdensarvliste.
Mexico by er et av de viktigste økonomiske senterne i Amerika. Det føderale distriktet produserer 21,8 % av landets bruttonasjonalprodukt.[18] Ifølge en studie utført avPricewaterhouseCoopers har byen et bruttonasjonalprodukt på 390 milliarder USD, noe som gjør den til verdens åttende rikeste by, og den rikeste i Latin-Amerika.[4] Den har en av verdens raskest voksende økonomier, og i 2019 var den dobbelt så høy som i 2008.[19]
Mexico by er den byen i landet som genererer mest penger både innen industrisektoren (15,8 % av hele landet) og sørvissektoren (25,3 %). På grunn av det begrensa arealet er inntektene fra landbruket i Det føderale distriktet lavest av alle landets føderale enheter.[18]
Metropolen er etter forholdene overraskende lett å ta seg fram i. Et av verdens størstet-banesystemer, metroen, forbinder alle deler av Distrito Federal med hverandre, og rekker også ut i forstedene. Det er et av de reneste og billigste metrosystemene i verden. For å lette bruken for analfabeter har alle stasjonene sitt eget symbol som lett kan gjenkjennes. Langs de lange, rette avenyene går det hyppige busser, og ellers er den foretrukne kommunikasjonsformen «microbús», små busser som går i faste ruter.Den internasjonale flyplassen, Benito Juárez, ligger i den østlige delen av byområdet, og kan nås med t-bane.
Utenlandske turister bør unngå å vinke innuregistrerte taxier fra gaten, da man kan risikere ran eller i verste fall kidnapping. «Sitios» fra holdeplasser eller radiotaxi er tryggest.
I juni 2005 ble den såkalte «metrobús» innført. Disse bussene har fått en reservert fil langsAvenida de los Insurgentes, slik at de unngår all trafikken. Mikrobussene ble fjernet fra denne ruten, og man håpet dermed å redusere forurensningen og samtidig gi passasjerene kortere reisetid. I desember 2008 åpnet man en andre metrobúslinje langs Eje 4 Sur, som krysser den første linja ved stasjonen Nuevo León, og i februar 2011 åpnet linje tre langs Eje 1 Poniente.
Mexico by er forbundet til resten av landet med seks bompengefinansierte motorveier, som leder tilQuerétaro,Pachuca,Cuernavaca,Puebla,Toluca ogTexcoco. Det er også mindre veier til de samme byene hvor man ikke betaler bompenger.
Siden Mexico by har vært sete for den føderale regjeringen i Mexico har byen et spesielt styresett. Tradisjonelt har det ikke vært noeordfører,byråd ellerbystyre i byen, da den har blitt styrt direkte avpresidenten.
Dette systemet ble omgjort på1980-tallet, på grunn av økende misnøye med manglendelokaldemokrati. Det politiske systemet ble reformert, og byen fikk endelig sin egen ordfører.
Dagens ordfører er den venstreorienterteMarcelo Ebrard. Ordførerens makt er imidlertid begrenset, så en annen viktig politisk figur i byens styre er landets presidentFelipe Calderón.
Som en av verdens største byer har Mexico by mange problemer, blant disse er fattigdom, trafikk og forurensing.
På grunn av de høye fjellene rundt byen er det lite vind, og dermed blåser ikke forurensingen bort, men blir liggende som et lokk over byen. Verst er forurensingen mellom februar og juni, mens det er best forhold i juli og august, i regntiden. Ulike tiltak har blitt satt i verk for å redusere forurensingene, noen mer vellykkede enn andre. I en periode forbød man biler med registreringsnummer som endte på hhv. par- og oddetall å kjøre på bestemte ukedager. Imidlertid skaffet folk seg da to biler. Mer vellykket har det vært å stille strengere krav til motorene og bensinen. Forurensingen ligger i dag på nivå med de fleste andre storbyer.[20]
Kriminaliteten eksploderte i Mexico by som følge av den økonomiske krisen i 1994, og følelsen av utrygghet spredde seg i brede lag av folket. I 2003 ble over 3000 tilfeller av kidnapping politianmeldt, noe som gjorde Mexico by til den byen i verden med nest flest kidnappinger. En større politistyrke og et mer effektivt politiarbeid har imidlertid redusert kriminaliteten betydelig, og nivået kan nå sammenlignes med det i storbyer i USA. Med enkle forholdsregler kan likevel turister føle seg nokså trygge, ettersom de fleste kidnappingsofre tilhører landets middel- og overklasse.
^«The World According to GaWC 2010».Globalization and World Cities (GaWC) Study Group and Network. Loughborough University. Arkivert fraoriginalen 24. september 2011. Besøkt 20. oktober 2011.
.jpg)
