Landet har over hundre millioner innbyggere. Rundt 20 millioner av dem bor i og rundt hovedstadenMexico by. Landets høyeste fjell er vulkanenPico de Orizaba.
Mexico er en politisk enhet som oppsto på1800-tallet. Selv om noen forfattere omtalte seg selv sommeksikanere tidligere enn dette, var det ikke før landet ble selvstendig at navnet Mexico ble tatt definitivt i bruk.
Helt siden landet ble enføderalstat, er det offisielle navnetEstados Unidos Mexicanos («De forente meksikanske stater»).Grunnloven fra1824 bruker imidlertid også navnetNación Mexicana «Den meksikanske nasjonen».[3] Grunnloven fra1857 gjør bruken av navnetRepública Mexicana («Den meksikanske republikken») offisiell, men i teksten brukes ogsåEstados Unidos Mexicanos.[4] Den gjeldende grunnloven fra1917 gjør det klart at landets offisielle navn erEstados Unidos Mexicanos.
Det fins flere hypoteser om hvor ordetMexico stammer fra. Det eneste som er sikkert at det dreier seg om en forspansking av ordetMēxihco, et ord franahuatl som var navnet påmexicaenes hovedstad. Et forslag går ut på at ordet kan tolkes som «stedet hvor Mēxitli (eller Mēxtli) bor», krigsguden til mexicaene. Et annet forslag sier at navnet kommer av ordamētz-tli 'måne' ogxīc-tli 'navel, sentrum' og morfemet-co 'i, på stedet til'. I så fall betyr Mexico «Månens sentrum» eller «Sentrum av månens innsjø», som var ett av navna mexicaene hadde forTexcocosjøen. Denne forklaringa er imidlertid ikke etymologisk tilfredsstillende, ettersom den verken tar hensyn til lengden til i-en ixīc- eller denglottale plosiven som skulle kommet førlokativen, og at den forutsetter et irregulært bortfall av-tz imētz-.
Mexico dekker nesten 2 millioner kvadratkilometer (seks ganger så stort som Norges areal) på begge sider avKrepsens vendekrets. Mot nord grenser Mexico tilUSA, og drøyt halvparten av grensa følger elvaRío Bravo del Norte, i USA kaltRio Grande. Den vestre grensestrekninga går for det meste gjennom ørken og halvørken. Hele det nordlige Mexico er preget av ørken, selv om noen fjellstrøk er skogkledde, og det drives jordbruk i oaser.
På vestkysten ligger den tynt befolkede, knusktørreCaliforniahalvøya, verdens lengste halvøy.
Sør for ørkenen ligger det fruktbare områdetBajío, som strekker seg fra kyst til kyst, og hvor man finner store byer somGuadalajara,León ogQuerétaro.
Det sentrale høylandet rundtMexico by er preget av mektige vulkaner, og fjellområdet kallesla Cordillera Neovolcánica. Bosettingen her ligger over 2000 meter over havet, delstatshovedstadenToluca ligger eksempelvis ca. 2600moh. I tillegg til vulkanene, som f.eks.Popocatépetl, finnes det skogkledde fjell, fruktbare daler og lommer av ørken i regnskyggen. Denne landskapstypen preger også fjellstrøk iOaxaca ogChiapas. Dette området har en klart avgrenset regnperiode i juni–september, og er ellers forholdsvis tørt. Det gjelder også kystområdene på begge sider, som er preget av tørr skog.
Iztaccíhuatl, en vulkan i la Cordillera Neovolcánica
Mot sør øker nedbøren, og i områder av Chiapas ogYucatán finnes det store områder med tropisk regnskog. Den flate Yucatán-halvøya er ellers preget avsavanne. Utenfor kysten avQuintana Roo ligger de største korallrevene i Amerika, som strekker seg inn iBelize ogHonduras.
Befolkningstettheten er størst i høylandet rundt Mexico by, samt i Bajío. Ørkenen i nord og jungelområdene i sør er tynt befolket. Storbyer langs eller nær grensa mot USA, somTijuana,Mexicali,Hermosillo ogCiudad Juárez har eksplodert i størrelse de siste årene.
Mexico var åstedet for oppblomstringen av flere høykulturer før den spanske erobringen fra 1519. Jordbruket, medmais,bønner,chili ogavokado, oppsto i dalene i det sentrale høylandet for 8000 år siden. Etter hvert oppsto det jordbrukssamfunn og høykulturer i områdene sør for den såkalte Chichimeca-linja, som går fraGuadalajara tilTampico. I områdene nord bodde det nomadestammer som livnærte seg ved jakt, og fiske. Kulturområdet sør for linja kallesMesoamerika, og strekker seg ned tilHonduras,El Salvador ogNicaragua. Her avløste en rekke kulturer hverandre, som hadde mange fellestrekk.
Den første kulturen var denolmekiske, som blomstret i delstateneVeracruz ogTabasco. Den er spesielt kjent for sine store steinhoder. Den neste store høykulturen oppsto rundt storbyenTeotihuacán, som blomstret fra omtrent Kristi fødsel til den ble brent og ødelagt ca.750. Samtidig blomstret det en kultur på Golfkysten som kallesKlassisk Veracruz, sentrert rundt storbyenEl Tajín.
Etter Teotihuacáns ødeleggelse kom det et nytt folk fra nord,toltekerne, som hadde sin hovedstad iTula fra ca. 915 til ca. 1100. Dette var et krigersk folk, som blant erobret store områder av Mesoamerika, og som økte antallet menneskeofringer.
På samme tid blomstretmayakulturen i det sørlige Mesoamerika, påYucatán-halvøya, iChiapas, samt iGuatemala,Belize og deler avHonduras ogEl Salvador. Denne kulturen oppsto før Kristi fødsel, og den første store blomstringen skjedde fra 500-tallet. På 800-tallet viste imidlertid mayakulturen tegn til forfall, og mange av byene ble forlatt rundt år 900. Samtidig opplevde Yucatán-halvøya en toltekisk invasjon fra sentrale Mexico. I deler av området fortsatte kulturen imidlertid å blomstre helt fram til ca. 1540.
Også andre områder opplevde en kulturell blomstring. IOaxaca varzapotekerkulturen sentrert rundt seremonisenteretMonte Albán. De ble i middelalderen avløst avmixtekerne. IMichoacán blomstret tarascokulturen (nå kaltpurépecha) i århundrene før den spanske erobringen. Også nord for chichimekergrensa finnes det eksempler på høykulturer, blant annet iPaquimé iChihuahua.
Aztekerne gjorde sin entré i Mexico-dalen ca. 1300, og grunnla sin hovedstad på ei øy iTexcocosjøen i1326. Etter hvert erobret de sine naboer rundt sjøen, og inngikk fra1426 i den såkaltetrippelalliansen sammen medTexcoco ogTlacopan. Senere erobret de det meste av området vest forTehuantepec-eidet. Bare stateneTlaxcala øst for Mexico by ogPurépecha-nasjonen i vest sto i mot. Aztekerne utbyttet sine undertvungne undersåtter, som i tillegg til rikdommer måtte levere mennesker til menneskeofring.
Utstillingen av hodeskaller fra tidligere ofre itzompantli-stativer bidro til å fremme dødsangsten hos nye menneskeofre.
Den spanske erobringen begynte i1519, da den spanske conquistadorenHernán Cortés gikk i land det stedet som i dag er kjent somVeracruz. I et toårig felttog med ganske små spanske styrker, men etter hvert tallrike hjelpestyrker fra anti-aztekiske indianerstammer klarte han å styrte hele det mektige aztekerriket, og i løpet av få år ble hele det sentrale og sørlige Mexico erobret.
Massakrer og hardt slavearbeid fulgte for aztekerne og de andre folkene i den nye kolonienNy-Spania. Flest liv tok likevel nye og helt ukjente sykdommer som f.eks.kopper, som befolkningen ikke hadde motstandskraft mot. Beregninger anslår at det i den regionen som kallesMesoamerika bodde 18 millioner mennesker i 1519. Ved århundrets slutt var tallet redusert til ca. 2 millioner urfolk.
Den katolske religionen fikk fotfeste, særlig etter at den mørkhudeteJomfruen av Guadalupe viste seg i1531, samtidig som tiggermunker opprettet misjonsstasjoner og skoler over hele landet. Det ble tidlig opprettet skoler for indianerne.
Munkeordnene var en viktig del av koloniseringen, fordi de arbeidet for å omvende urfolket til katolisismen, og dermed passiviserte dem. De eldste finnes i og rundtMexico by. Etter hvert ble også mer fjerntliggende områder nådd av munkenes misjonsiver.
De tre hundre år med spansk velde som fulgte, hadde et klart skille mellom rasenes innbyrdes stilling og rettigheter. Nederst sto de afrikanske slavene, deretter kom indianerne, så fulgtemestisene, og såcriollos, europeere født i Mexico. De eneste som kunne inneha offentlige posisjoner var imidlertidpeninsulares, folk født på den spanske halvøy i Europa, selv om de ofte hadde en sosialt sett beskjeden bakgrunn fra Spania.
Mexico var blant Spanias rikeste kolonier, og bl.a. sølvgruvene i den sentrale delen av landet, f.eks. iTaxco ogGuanajuato, ga grobunn for økonomisk vekst. Store byer somMexico by,Puebla,Guadalajara og andre var sentra for lærdom, kunst og handel. KolonienFilippinene ble kolonisert fra Mexico, og handelen Filippinene-Spania gikk via Mexico. Allerede tidlig ble denne blomstrende handelen truet av engelske, nederlandske og franske pirater. Kystbyene og handelsflåten ble utsatt for gjentatte brutale piratangrep fra midten av 1500-tallet til begynnelsen av 1700-tallet.
I 1767 ble de innflytelsesrikejesuittene forbudt i det spanske rike, noe som sterkt preget kolonien. Motsetningsforholdet mellom «criollos» og «peninsulares», sammen med generell misnøye, skattetrykk og til sistNapoléons inntog iSpania, utløsteuavhengighetskampen fra 1810 av. En hær på 80 000 mann gjorde etter hvert store landevinninger og erobret alle byene i den rike, vestre delen av landet. Avgjørelsen om ikke å taMexico by i 1811 var imidlertid skjebnesvanger, og snart slo de spanske regjeringsstyrkene tilbake og erobret de fleste byene. Motstandskampen fortsatte imidlertid i avsidesliggende områder, og i1813 møttes en riksforsamling i byenChilpancingo iGuerrero for å bli enige om en konstitusjon for den framtidige staten. Omslaget kom endelig da den spansktro generalenVicente Guerrero skiftet side, og dermed framtvang en spansk evakuering i1821.
Etter uavhengigheten erklærteAgustín de Iturbide seg som keiser av Mexico i1822. Allerede i1823 ble han avsatt, og republikken ble gjeninnført. Samtidig pågikk det krigføring om Mellom-Amerika, som ikke ønsket å være en del av Mexico.
Også iTexas, som hadde tilhørt den meksikanske kolonien siden 1600-tallet, var det uro, og i1836 erklærte teksanerne seg uavhengig. I1841 brøt ogsåYucatán-halvøya med sentralregjeringen, og ble først gjeninnlemmet i Mexico i1848. Mellom1846 og1848 førteUSA en krig mot landet fram til store deler av landet, inkludert hovedstaden, ble okkupert, og i fredsavtalen måtte Mexico avståAlta California og det som i dag erUtah,Nevada,Colorado,New Mexico,Arizona ogTexas til USA. Denne krigen blir kalt i USA for «Mexico-krigen», men i Mexico for «den nordamerikanske invasjonen».
Territorier avstått til USA i 1848. Gasden-kjøpet fra 1853 i gult
På 1860-tallet ble Mexico erobret avfranske tropper, som innsatteKeiser Maximilian som meksikansk keiser. Under ledelse av den karismatiske reformatoren zapotek-indianerenBenito Juárez ble imidlertid Maximilian drevet tilbake, og ble til slutt tatt til fange og henrettet i1867. Samtidig ble det innført liberale reformer som blant annet skilte kirke og stat.
Etter en reformperiode ble Mexico mot slutten av 1800-tallet styrt av den diktatoriskePorfirio Díaz, som gjennomførte storstilte utbygginger av veier og jernbaner, men samtidig fratok vanlige folk jorda og åpnet for amerikansk og europeisk utnyttelse. Utviklingen under «El Porfiriato» økte klasseskillene, og skapte stor misnøye både i det liberalorienterte borgerskapet og på landsbygda hvor folk mistet jorda si.
I1910 startetden meksikanske revolusjonen. Den liberale opposisjonsførerenFrancisco I. Madero vant overraskende årets presidentvalg, som ble underkjent av Porfirio Diaz. Et bredt, folkelig opprør sørget imidlertid for å få Madero til makten igjen. Porfirio Diaz ble avsatt og dro i eksil i1911, og Mexico ble kastet ut i en endeløs kamp mellom ulike opprørsgrupper og regjeringssoldater. I1913 grep de konservative makten og avsatte Madero, som så ble henrettet. I1917 ble hovedstaden tatt av opprørerne, og en ny grunnlov som fortsatt gjelder, ble utarbeidet. Revolusjonen kostet sannsynligvis en million liv i Mexico, og var preget av stor brutalitet. Først i 1920 ble den mexicanske revolusjon avsluttet.
Revolusjonens grunnlov av1917 var sterkt anti-katolsk, og ble fulgt opp med en rekke anti-katolske tiltak. i1924 ble disse tiltakene ytterligere skjerpet, slik at man kunne tale om en regulær forfølgelse. Dette utløste en katolsk-konservativ geriljabevegelse,cristeros, som på 1920-tallet fikk sterk støtte iJalisco,Michoacán og delstatene rundt.
PresidentLázaro Cárdenas nasjonaliserte landets oljeressurser i1938, noe som førte til internasjonal boikott av landet.
1940- og 50-tallet var preget av økonomisk oppsving, blant annet drevet fram av eksportmulighetene som følge av USAs krigsdeltakelse, samt mangelen på importvarer som igjen fremmet innenlandsk industriutvikling.I 1968 arrangerte Mexico by OL, og i forkant ble hundrevis av studentermassakrert under en demonstrasjon iTlatelolco i Mexico by. Mexico arrangerteFotball-VM i 1970 og i1986. Mens åttitallet var preget av oljedrevet rikdom, ble nittitallet en nedtur. I 1994, ved utgangen avCarlos Salinas' presidentperiode, falt pesoen kraftig i verdi, noe som førte landet ut i dyp krise, en krise somCarlos Salinas fikk skylden for. Denne krisen førte i sin tur til allmenn diskreditering av partiet PRI og undergraving av PRIs maktmonopol. I 2000 måtte PRI gi fra seg makten tilVicente Fox fra det konservative partiet PAN. I Fox' presidentperiode bygget Mexico seg langsomt opp igjen etter peso-krisen. Politisk har PRI fortsatt holdt på makten i mange av delstatene, og fortsetter å vinne guvernørvalg. Også det venstreorienterte partiet, PRD, anført av Mexico bys tidligere ordførerAndrés Manuel López Obrador står politisk sterkt. Presidentvalget 2006 ble meget jevnt. Valgets vinner bleFelipe Calderón fra det nasjonale handlingspartietPAN. Calderon vant med omtrent 250 000 stemmer foran Lopez Obrador. Venstresiden i Mexico har ved flere anledninger beskyldt høyresiden for valgfusk og López Obrador hadde ennå ikke akseptert valgresultatet da Felipe Calderón avla sin ed som Mexicos president den1. desember2006.
Ifølgegrunnloven av 5. februar1917 er Mexico en demokratisk,føderal og representativ republikk av 31 uavhengige og suverene delstater og ett forbundsdistrikt hvor forbundet styres fra. Styresettet i delstatene og i forbundet deles i tre makter, utøvende, lovgivende og dømmende. Den utøvende makten ligger hosrepublikkens president. Presidenten er samtidig både statssjef og regjeringssjef, og han utnevner regjeringsmedlemmene. Presidentperioden er på seks år, og presidenten kan ikke gjenvelges. Skulle presidenten være forhindret fra å fullføre sin periode, vil en interimspresident utpekes av kongressen. Fra 2006 har presidenten i Mexico værtFelipe Calderón Hinojosa. Den lovgivende makten utgjøres av Unionskongressen, Congreso de la Unión, som er delt i to kamre: Senatskammeret, Cámara de Senadores (kort senado, senatet) og Deputertkammeret, Cámara de Diputados (kort Cámara baja, underhuset). Senatet utgjøres av 128 senatorer, minst tre fra hver delstat. Senatet velges hvert sjette år, og perioden tilsvarer presidentperioden. Deputertkammeret består av 300 deputerte fra enmannskretser og 200 valgt i flermannskretser. De sistnevnte kan sammenlignes med de norskeutjevningsmandatene. Hver delstat er representert med minst fire representanter i Deputertkammeret, og de deputerte velges hvert tredje år. Verken senatorene eller de deputerte kan gjenvelges til det samme kammeret. De folkevalgte kan ikke frasi seg stillingen, men kan om nødsfall søke om å fratre. Den dømmende makt ligger hos Nasjonens høyesterett, Suprema Corte de Justicia de la Nación, og hos en sammensetning av ulike allmenne og spesialiserte domstoler. Høyesterett er satt samme av 11 dommere utnevnt av Unionskongressen. Høyesterettsdommerne virker i 15 år.
Mexico er oppdelt i 31 delstater (estados) og et føderalt distrikt (Mexicos føderale distrikt), som er hjemsted for hovedstadenMexico by. Begrepet «føderale enheter» brukes som en samlebetegnelse for alle delstatene og det føderale distriktet. Den største delstaten i areal erChihuahua, mens den minste erTlaxcala. Den mest folkerike erEstado de México, og delstaten med færrest innbyggere erBaja California Sur. Da De forente meksikanske stater ble grunnlagt i 1824, besto republikken av 19 delstater og tre føderale territorier. Senere samme år ble det føderale distriktet opprettet, ogTlaxcala ble det fjerde føderale territoriet. Mexico mistet etter hvert store landområder til USA. Flere av de gjenværende delstatene ble med årene delt opp i mindre enheter, og de føderale territoriene ble litt etter litt omgjort til delstater. I1974 fikkBaja California ogQuintana Roo, de to siste gjenværende føderale territoriene, status som delstater.
Valgene i Mexico overvåkes av Instituto Federal Electoral, Det føderale valginstituttet, IFE. IFE ble skapt for å gjøre valgavviklingen i Mexico mer gjennomsiktig. Etter presidentvalget i juli 1988 ble det daværende Secretaría de Gobernación beskyldt for å ha manipulert stemmegivningen.
Foran presidentvalget i 2006 var åtte politiske partier godkjent for å stille presidentkandidat. Et parti kan miste godkjennelsen dersom det får mindre enn 2 % ved foregående valg.Felipe Calderón fra det konservative partietPAN vant knepent foranAndrés Manuel López Obrador fra det venstreorientertePRD. PAN ble etter valget beskyldt for valgfusk, både av partiets politiske motstandere og av utenlandske valgobservatører.[5][6] López Obrador nektet å godta resultatet, og omtalte seg selv som Mexicos president, samtidig som det ble utført en rekke protestmarsjer og veiblokkeringer i hovedstaden av PRDs tilhengere i tida som fulgte.[7]
Partido Acción Nacional de México, PAN, ble grunnlagt i 1939, og er et kristeligdemokratisk, konservativt parti. Dette partiet har presidentvervet fram til 2012, og styrer i ni delstater. Dette partiet har også flest folkevalgte i Kongressen. Partiet definerer seg selv som sentrumsorientert, kristenhumanistisk og reformistisk, og deltar i den Kristeligdemokratiske Internasjonalen.
Partido Revolucionario Institucional, PRI, (Det institusjonelle revolusjonspartiet) definerer seg selv som bæreren av arven fraden meksikanske revolusjonen i1910. Fra åttitallet av har partiet imidlertid beveget seg om nyliberalismen. Partiet er det tredje største i kongressen, men mistet representanter i begge kamrene. Partiet styrer et flertall av delstatene, hele 17. Dette partiet styrte Mexico uavbrutt i 71 år, og ble grunnlagt som Partido Nacional Revolucionario, Det nasjonale revolusjonspartiet, i 1928. Senere fikk det navnet Partido de la Revolución Mexicana, og først i 1945 fikk partiet sitt nåværende navn.
Protester etter presidentvalget i 2006 påZócalo i Mexico by
Partido de la Revolución Democrática, PRD, ble til som en sammenslutning av ulike venstrepartier som støttet presidentkandidaten Cuauhtémoc Cárdenas ved valget i1994. Partiet er nest størst i kongressen, og styrer fem delstater og forbundsdistriktetMexico by. Partiet erklærer seg selv som et venstreparti.
Partido del Trabajo, PT, eller Arbeiderpartiet, ble grunnlagt på nittitallet, og stilte til presidentvalg første gang i 1994. Partiet heller mot venstre, og inngår ofte i valgsamarbeid med PRD. Partiet styrer ingen delstater, men den viktige delstatshovedstadenDurango har vært styrt av dem i ni år.
Partido Verde Ecologista de México, PVEM eller Verde, De grønne, er et parti med økologisme som politisk ideologi. Partiet har deltatt i presidentvalg siden 1994, og deltatt i koalisjoner med PAN (2000) og PRI (2006). Partiet er fjerde størst i kongressen.
Convergencia er et utbryterparti fra PRD, ledet av Dante Delgado Rannauro. Tross dette samarbeider partiet ofte med PRD, og ved valgene i 2006 dannet de en allianse med PRD og PT.
Partido Alternativa Socialdemócrata, PAS, eller De alternative sosialdemokratene, er et parti som først gang gikk til valg i 2006. Partiet erklærer seg som sosialdemokratisk.
Partido Nueva Alianza, PANAL, Parti ny allianse, oppsto første gang i 2005, og stilte til valg i 2006.
Det finnes to hovedgrupper i landet, nemlig urbefolkningen («indigenas») og mestisene. Det finnes også noen få av ren europeisk avstamning, og både afrikanske og asiatiske innlag forekommer. Mange afrikanere ble ført til Mexico som slaver, som så blandet seg med mestisene. På kystene er det et synlig innslag av afrikanere. I statene Puebla og Michoacán finnes det samfunn som snakkeritaliensk, og i Nord-Mexico finnes det små samfunn avtysktalende menonitter. Begge gruppene kom til Mexico i løpet av det 19. århundre. Kineserne som kom til Mexico for å bygge jernbaner i løpet av det 19. århundre ble møtt med sterke fordommer, og denne gruppen er nå tilnærmet helt assimilert i befolkningen. Tysktalende jøder, mange flyktninger fra nazitiden, danner også en liten gruppe i hovedstadsområdet.
Som «indígena», ellerurfolk, regnes en som i folketellinger oppgir å snakke et av landets 62 opprinnelige språk. Denne gruppen utgjør ca. 10 % av Mexicos innbyggere. De mest talte opprinnelige språkene ernahuatl i området rundt Mexico by og Puebla,yukatansk maya påYucatánhalvøya,zapotekisk ogmixtekisk i Oaxaca,tzotzil iChiapas ogotomí i Hidalgo. Sørlige stater som Chiapas, Oaxaca og Yucatán har flestindígenas, og innslaget er også stort i de sentrale delene av landet. Mot nord er imidlertid urfolksgruppene få og spredte. I alle fall 20 av de 62 språkene snakkes i dag av svært små grupper, og er sterkt truet. Urfolkene er generelt de fattigste i samfunnet, og befolker gjerne slumstrøk i Mexico by. Likevel identifiserer meksikanerne seg med sine urfolkskulturer, og representanter fra urfolkene har blitt valgt til president; den første varBenito Juárez.
De øvrige stammer både fra urfolk og spanjoler, men bruker spansk språk. Ofte kan man ikke se forskjell på urfolk og mestiser, dersom ikke urfolkene bærer folkedrakter.
Mexico er verdens største spansktalende land. Spansken som brukes i Mexico har innslag av prekolumbiske språk, særlignahuatl. Spesielt gjelder dette betegnelser på mat, råvarer, lokale dyr og innen slang. Imidlertid legger svært mange meksikanere vekt på å snakke et korrekt, internasjonaltspansk. Mexico er en stor produsent av filmer, popmusikk ogtelenovelaer. Dermed er meksikansk spansk kjent og forstått i hele den spansktalende verden. Noen dialektforskjeller eksisterer innen Mexico, og spesielt i nord og på kystene på begge sider snakkes markerte dialekter, men disse er ikke er altfor langt fra standard latinamerikansk spansk.
Noe som med en gang møter en reisende til Mexico, er stedsnavn med x-er strødd liberalt utover. En x kan komme midt i ordet, slik som México eller Oaxaca, eller i begynnelsen, somXalapa ogXochimilco. Det er ikke forventet å vite hvordan dette skal uttales.Xalapa ogOaxaca uttales med j-lyd, mens Xochimilco uttales med -s. I ordetTlaxcala uttales det -ks.
Dette er et særmeksikansk fenomen, og skyldes samspillet mellom spansk ortografi og urspråkene i Mexico. På 1500-tallet varx mye brukt i spansk ortografi, og kunne beskrive ulike lyder. Når så rettskrivningen ble strammet inn, hadde x-en i stedsnavn allerede blitt så vanlig at det ble umulig å endre skrivemåten.
Mexico er strengt sekulært, og religion regnes som en privatsak. Dette er en tradisjon som går tilbake tilLa Reforma på 1860-tallet, da kirkens makthegemoni ble brutt. Først president Salinas (1988–94) innførte igjen diplomatiske forbindelser med Pavestolen, etter at de hadde vært avbrutt siden den meksikanske revolusjonen. Særlig på 1920-tallet var konfliktnivået høyt, med både en katolsk såkaltcristero-gerilja og hardhendteantiklerikale tiltak fra regjeringen. I store deler av det 20. århundret har staten pålagt kirken strenge restriksjoner, den kan for eksempel ikke eie land. Offisielle kalendere kaller ikke 25. desember for «jul», men «tradisjonell fest».
Tross dette problematiske forholdet er 82,7 % av befolkningen katolsk, og livet for de fleste meksikanere er preget av et nært forhold til kirken. Nesten halvparten av befolkningen går til messe minst én gang i uka.Jomfruen av Guadalupe er Mexicos skytshelgen, og hennes dag den12. desember er en uoffisiell nasjonaldag.
Katolske ritualer er ofte sterkt påvirket av urfolkenes kultur i mange områder, og i noen tradisjonelle urfolkssamfunn er den katolske troen bare et ytre ferniss. De fleste av den libanesiske minoriteten ermaronitter, som er en av kirkene i Midtøsten som anerkjenner paven. Maronittene har egne kirker i de største byene.
6 % av befolkningen er ulikeprotestanter,mormonere ogJehovas vitner, og spesielt stor er andelen blant urfolk i Sør-Mexico. Noen få urfolkssamfunn har også beholdt sin opprinnelige religion. I Mexico by bor det en liten jødisk minoritet.Islam er også representert i Mexico, først og fremst ved innvandrere fra Midtøsten, men det finnes også et lite samfunn av urfolk som har gått over til islam i delstatenChiapas.
Mexico er ifølgeVerdensbanken verdens 12. største økonomi målt i kjøpekraftsparitet, og 13. størst målt nominelt. Landet spiller som sådan en stor rolle i verdensøkonomien. I 1994 gjennomgikk Mexico en dyp krise med fall ipeso-kursen overfor dollar som gikk sterkt utover vanlige folks kjøpekraft. Siden har Mexico gjennomgått en imporerende forbedring. Ifølge Verdensbanken har antalletabsolutt fattige sunket fra 24,2 til 17,6 i perioden 2000-2004. Meksikanerne selv regner med ca. 20 % absolutt fattige, mens 50 % errelativt fattige. De øvrige 30 % utgjør middelklassen, og noen hundre familier er svært rike.
Landet er svært avhengig av USAs økonomi, og nedturen etter 2001 har vært merkbar også i Mexico. 85 % av handelen er med USA. En større innenlandsk kjøpekraft har imidlertid holdt veksten oppe. Mexico er med iNAFTA, og har dermed fått etablering av amerikansk og kanadisk industri, men har til gjengjeld måttet åpne opp for konkurranse på industrivarer og jordbruksprodukter på hjemmebane. Videre har Mexico frihandelsavtaler med en rekke land, blant annet EU og Japan.
Økonomiske nøkkeltall
Verdi
% av BNP
År, kilde
BNP (Verdensbanken)
839,2 mrd US$
2006,Verdensbanken
BNP (vekst)
2,8 %
Q3 2007,The Economist nov 2007
Industriprod
2,6 %
Q3 2007,The Economist nov 2007
Konsumpriser
3,8 %
Q3 2007,The Economist nov 2007
Renter 3 mnd
7,45 %
Q3 2007,The Economist nov 2007
Børsindeks 1. jan-7. mai 2008
+4,1 %
The Economist mai 2008
Arbeidsløshet
3,9 %
Q3 2007,The Economist nov 2007
Handelsbalanse
-1,2 mrd $
Q3 2007,The Economist nov 2007
Betalingsbalanse
4-7,0 mrd $
-1,1 %
Q2 2007,The Economist nov 2007
Utviklingshjelp
0,19 mrd US$
2005,UNDP Database
Budsjettbalanse
0,0 %
Q3 2007,The Economist nov 2007
BNP per innb
7.180 US$
2005,UNDP Database
Mexico er en stor eksportør av olje og gass. Oljeutvinningen foregår i det sørligeVeracruz og i den lille, rike delstatenTabasco, til dels også på kontinentalsokkelen utenfor. Landets industrisektor er konsentrert i storbyene i det sentrale høylandet, slik somMexico by,Puebla,Guadalajara ogLeón, samt i landets første egentlige industriby,Monterrey, i nordøst. Områdene i sør og på landsbygda er utpreget fattige.
Ny industri har vokst fram langs grensen til USA, hvor «maquiladoras» (amerikanske og kanadiske industribedrifter) lokket av lavere lønninger, har etablert produksjon av ferdigvarer. Hit kommer fattige fra landets sørlige deler for å arbeide i industrien, og regionen opplever stor befolkningsøkning og stigende velstand. Noen byer, somTijuana,Mexicali ogHermosillo, har fordoblet sitt folketall hvert tiende år.
Turisme, først og fremst fra USA ogCanada, men også i økende grad fra Europa ogJapan, bidrar til handelsbalansen. Turismen er konsentrert i store badebyer langs kystene, slik somAcapulco,Ixtapa ogHuatulco på stillehavskysten, ogCancún på den karibiske kysten. Med 39,3 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Mexico det tredje største turistmålet i verden.[8]
Flere millioner meksikanere i USA bidrar til økonomien ved å sende penger hjem. Disse pengene er, sammen med olje, produksjonsindustri og turisme, landets viktigste inntekskilde.[9]
Få land i verden har et så stort særpreg innen alt fra mat, musikk, dans, folkekunst og folkedrakter. I tillegg setter Mexico sitt preg på populærkultur og kunstgenre som maleri og litteratur.
Mexico tilbyr et rikt utvalg av brennevinet tequila.
Grunningrediensene imeksikansk mat er delvisprekolumbiske, slik som mais, bønner, avokado, tomat, grønn tomat, chili, squash og kalkun, og noen er innført, slik som hvete, oksekjøtt, svinekjøtt, kylling, vin, oliven osv.
Dagligkosten i store deler av Mexico er preget av maislomper,tortillas, bønner,frijoles og chilisaus av tomat, chili og løk,salsa. Tamales er maismasse pakket inn i dekkblader fra maiskolber.Taco har opphav i Mexico.
Det er syv regioner i Mexico som på grunn av forskjeller i geografi og historie har gitt særegne egenskaper til sine typiske kjøkken:[10]
Nordlige Mexico: Grilling av biff er utbredt. Krydrede basisvarer,pintobønner, ris og tørket biff er populært. Som et resultat av storfeindustrien er utvalget av oster stort, og dyrking av hvete gir mange retter medtortillas. I tillegg er en type brødpudding laget medbolillos, krydder, tørket frukt og nøtter mye brukt.
Californiahalvøya: Kjent for sine viner og sin fisketaco. Regionen har et sjømatbasert kjøkken.
Oaxaca: Området er preget av fjell og dype daler. Maten ble derfor mindre påvirket av det spanske enn andre regioner. Mat med en basis avmais er utbredt og tortillas spises til nesten alle måltider.Svarte bønner og sjokolade er også populært. UrtenHoja santa, som smaker anis, lakris og estragon, brukes mye.
Chiapas: Maten deler mange likheter med maten i Oaxaca, men noen unike ingredienser skiller dem. Mais er mye brukt sammen med storfekjøtt, svinekjøtt og kylling. Frukt og grønnsaker er en viktig komponent i kjøtt- og osterettene, spesieltsquash,chayote oggulrøtter. Regionen er også kjent for sin sterkechili.
Jalisco: Kjøkkenet gjenspeiler de rike natur- og kulturressursene med en lang kystlinje, steppelandskap og Mexicos største ferskvannssjø,Chapalasjøen. Her finnes kjente retter som stuet geit eller lam med chili, «Torta ahogada», som er et bløtlagt brød servert i en plastpose med sauser, og fiskesuppen «Caldo michi».
Yucatán: Den geografiske beliggenhet mellomDet karibiske hav ogMexicogolfen har i stor grad påvirket kjøkkenet. Maten er forskjellig fra maten i andre deler av Mexico takket være en sterkMaya-kulinarisk tradisjon, samt frakaribiske,franske ogmidtøstenske påvirkninger. Krydderet «achiote» er et signaturkrydder i regionen, og gir maten en særegen rødlig farge.Habanero brukes som krydder i mange retter, og tropiske frukter somtamarind,plomme,sapodilla,avokado ogpomerans er vanlige. I kystområder er sjømatretter populære, for eksempel råkonkylie marinert i limejuice, samt lokal fisk sommero ogcobia.
Veracruz: Regionens mat er rikt variert. Europeerne introduserte krydder sompersille,timian,laurbærblad,koriander ogmerian, sammen med ris,sitrusfrukter ogananas.Oliven,olivenolje ogkapers er også mye brukte ingredienser. Disse ble introdusert av nybyggere fra det spanske middelhavet. Lokale ingredienser sompapaya, sapodilla,sapote ogvanilje brukes sammen med ingredienser sompeanøtter,kokebanan,yucca ogsøtpoteter som ble introdusert som et resultat av den karibiske slavehandelen. Med regionens nærhet til kysten er sjømat også fremtredende i den lokale maten.
Puebla ogMexico by: Maten i de urbane knutepunktenes er påvirket av de andre regionene i landet, samt andre land. Gatemat somtaco ogtortas er populært, og noen restauranter serverer retter med insekter som hovedproteinkomponenten. Kjøkkenet i Puebla er variert, med retter somcemita ogchiles en nogada ogmole poblano, som er Mexicos nasjonalretter.
Vin produseres i små mengder, mens lettmeksikansk øl har blitt kjent verden over.Tequila er brennevin utvunnet av saft fraagaveplanten, menspulque er en agavedrikk med lavt alkoholinnhold.
Mexico kjennes igjen på musikken. Den mest kjente musikkformen ermariachi fraJalisco, som er preget av gitar og lett ustemte trompeter, og er blitt et varemerke for meksikansk musikk. FraSinaloa kommer den rytmiskebanda-musikken, mensnorteño fra nordøst er preget avcountry ogtex-mex.Son Jarocho fra Gulfkysten spilles typisk på harpe, og har karibiske innslag.Marimba er det foretrukne instrumentet på Yucatán-halvøya.
Mange urfolk har unike tradisjoner innen sang og dans, den mest spesielle er muligensvoladores fra totonac-kulturen i statenVeracruz. Fire menn kaster seg ut fra en høy, vertikal stang med tau rundt beina. Så lar de seg langsomt snurre ned opp ned til bakken til rytmen av en enslig tromme.
Cumbia, som egentlig kommer fraColombia, er den foretrukne rytmen for dans på lokalet, og ses på med den samme forakt av intellektuelle som dansebandmusikk i Norge. Samme skjebne lider de populære, karibiske rytmenesalsa ogmerengue. Middelklassen i storbyen hører like gjerne på pop og rock, enten importvare eller spanskspråklig fra Mexico og resten av Latin-Amerika.
Oppsvinget for latino-musikken har ført til stor interesse for meksikansk populærmusikk over hele verden:Thalía,Luis Miguel,Paulina Rubio,Gloria Trevi,RBD og andre har vakt oppsikt også internasjonalt.
SangenCielito Lindo er et uoffisielt nasjonalsymbol for Mexico, og blir sunget for å uttrykke nasjonal identitet og nasjonalfølelse og for å heie fram landet under internasjonale idrettsarrangementer.
Rodolfo Neri Vela: Den første meksikaneren og latinamerikaneren i rommet
Folkekunsten i Mexico oppviser stor variasjon og høy kvalitet. Svart keramikk dreies på en tallerken etter urgamle metoder blant indianerne iOaxaca, mens klassiske, spanske mønstre brukes i vaser og veggfliser i majolika fraPuebla ogJalisco.Guerrero er kjent for sine spesielle masker, menshuichol-nasjonen i Jalisco lager unike garnmalerier.
Veving og søm oppviser fargerike og varierte mønstre over hele Mexico, spesielt hos urbefolkningen. Musikkinstrumenter, lærvarer, treskulpturer i sterke farger og utsmykninger i blikk har også lange tradisjoner.
I Mexico er det stadig noe som skjer, og festivaler og opptog med dans og musikk er en del av livet. Blant de viktigste dagene for meksikanerne er følgende (se merher):
«La Semana Santa», påskeuken, feires med opptog og pasjonsspill, med svært livaktige korsfestelsesscener med hele menigheten som deltakere.
10. mai er det morsdag, og i et land hvor mor er hellig, blir hovedpersonen tatt med på restaurant av menn og sønner med klump i halsen.
1. og 2. november, i forbindelse med allehelgensdag, drar meksikanerne på kirkegården og nyter et godt måltid i nærvær av forfedrene.
12. desember feires Mexicos skytshelgen,Virgen deGuadalupe med opptog og messer over hele landet.
16.–24. desember går små barn utkledd som Maria og Josef posadas, som ender med fest og moro.
Natt til 25. desember feires jul med kirkegang og stor middag etterpå.
6. januar kommer «los Reyés», de hellige tre konger, og gir barna julegaver.
Mexico er også en storprodusent avtelenovelas, eller såpeoperaer. Disse sendes ikke bare i Mexico, men har et stort marked både i spansktalende land og mange andre steder i verden.
Huset som tilhørte Diego Rivera og Frida Kahlo i Mexico by
Prekolumbisk kunst er bevart i mengder i museer i Mexico, og tempelfriser og skulpturer fra de ulike kulturene oppviser eleganse og variasjon. De eldste kunstverkene er de store steinhodene fraOlmec-kulturen på Gulfkysten.
Mexico er også et skattkammer av kunst og arkitektur fra kolonitiden. De eldste kirkene stammer fra tiden rett etter erobringen, og er typiske forsvarskirker med sengotisk interiør og fasader i plateresco-stil (tidlig renessanse). Noen kirker oppviser ogsåmudéjar-innflytelse, inspirert avmaurisk spansk arkitektur. En mer utviklet renessansestil, kalt herresco, utvikles på sent 1500-tall, det flotteste monumentet i denne stilen er Catedral Metropolitana i Mexico by, påbegynt i 1573. Fra 1600-tallet av preger barokken arkitekturen, og i løpet av 1700-tallet utvikles den frodige, originale churriguresco-stilen. Den mest kjente kirken i denne stilen erSanta Prisca iTaxco. Utsmykningen både i kirker og verdslige hus utføres i stor grad av urfolkskunstnere, som nytolker de europeiske strømningene og tilfører kraftigere farger og mer liv.
Mexicos mest originale bidrag til kunsten er de mange monumentale fresco-maleriene fra 1920-tallet og fremover, som typisk presenterer landets historie med revolusjonær glød. Blant de mest kjente muralistene erDiego Rivera. Hans koneFrida Kahlo er kjent for sine høyst personlige selvportretter.
Mexicos litteratur kan skilte med navn som nobelprisvinnerenOctavio Paz, samtLaura Esquivel, som har hatt stor suksess med bokaComo agua para chocolate, på norsk «Hjerter i chili». Det finnes bevart litteratur fraførkolumbisk tid, og i tida rett etter erobringen utga prester oppbyggelige bøker pånahuatl.
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
.svg)
