Meter kommer avfranskmétre, som igjen kommer avgreskmétron, «mål». Gjennom denindoeuropeiske roten*mē-, «måle», er ordet beslektet med bl.a. norsk «mål».[3]
Den første meteren. Av de seksten standardene som ble satt opp i tidsrommet 1796 til 1797 i Paris, så er dette den eneste gjenværende som fortsatt er på sin opprinnelige plass,36 rue de Vaugirard.
Det første eksemplaret av meteren ble støpt ibronse iFrankrike i 1795.
Med denne som mal, ble det lagd 16 eksemplarer imarmor som ble plassert på forskjellige steder iParis for å gjøre allmennheten kjent med det nye metriske målesystemet.Det franske nasjonalkonventet plasserte dem på de travleste stedene i byen fra februar 1796 til desember 1797.
Av disse seksten er det nå kun to igjen, og det er bare en av disse to som fremdeles er på sin opprinnelige plass, på adressen36 rue de Vaugirard.[4]
Frankrike var det første landet som tok i bruk metersystemet (i praksis fra 1812).
I 1799 ble enprototyp på en meter laget iplatina, og i 1889 ble den første internasjonale prototypen på en meter laget i enlegering av platina ogiridium.
Definisjonen på hva en meter er, har endret seg gjennom årene:[5]
1 650 763,73 bølgelengder av radioaktive bølger produsert av etatom avkrypton-isotopen85Kr som går fra energinivået 2p10 til 5d5.[6][7] Bølgelengden er:λ =1 m/1 650 763,73 = 0,605 780 211 µm
1983
Strekningenlys forplanter seg ivakuum i løpet av nøyaktig1⁄299 792 458sekund.
Meterkonvensjonen av 20. mai 1875 er en internasjonal teknisk-vitenskapelig traktat mellom en rekke land. Den gir grunnleggende forutsetninger for at målinger skal kunne være ensartet over hele verden. Meterkonvensjonen ble dermed grunnlaget forSI og bygger påfranske forskningsstudier av meteren som ny måleenhet på slutten av1700-tallet.
Norge har som ett av mange land undertegnet meterkonvensjonen. Den ble ratifisert vedkongelig resolusjon av 5. mai 1875, ogStortinget vedtok enstemmig den 26. mai samme år at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen. Det metriske systemet ble endelig innført i Sverige og Norge i 1889.