MånemeteorittenALH81005MarsmeteorittenALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan værefossiler.Ordinær kondrittNWA 869Den 4-5 millioner år gamle Allende-meteoritten er en karbonat-kondritt som oppstod samtidig med solsystemet.
Enmeteoritt (gresk: μετέωρος,metéōros) er enmeteoroide som harfalt ned på jorden gjennom atmosfæren som enmeteor. Hastigheten er gjerne 25–30 km/s, men inntil 72 km/s (260 000 km/t) er beregnet. Den høye hastigheten skaper stor friksjon som får de fleste meteorer til å brenne opp i atmosfæren før de når jorden, bare meget store eller svært små fragmenter når ned til jordkloden.[1] Man antar at de fleste meteoritter er fragmenter fra kollisjoner mellom større asteroider iasteroidebeltet mellom banene til Mars ogJupiter.[2] Meteoritter består som oftest avsilikatmineraler (95 %) og ulikejern-nikkel-legeringer eller kombinasjoner av disse. Når en meteor av tilstrekkelig størrelse treffer landjorden, dannes etkrater. Man kjenner til mer enn 800 meteoritter som har slått ned på jorda, og i disse er det funnet mer enn 90 ulikemineraler – mange ukjente på jordkloden.[2]
Mesteparten av massen av meteoritter som når jorden, kommer i form av mikrometeoritter med en størrelse på under omtrent 0.4 millimeter. Den norske autodidakte forskeren (og musikeren)Jon Larsen har vist hvordan man kan finne store mengder mikrometeoritter i urbane strøk, blant annet i takrenner.[3]
Meteoritter gir svært viktig informasjon om solsystemets utvikling fordi bergartene i de vanligste meteorittene,kondrittene, ikke har blitt omdannet slik som alt steinmateriale på jorda har og antakelig oppstod ved svært rask størkning tidlig iuniversets historie.[2]Jernmeteorittene,jern-stein-meteorittene ogakondrittene derimot, har gjennomgått faseendringer av materiale, og har gjennomgått blanding, breksje-dannelse eller annen deformering da de ble fragmentert under kollisjoner i asteroidebeltet.
Man antar at enkelte meteoritter kommer framånen eller andre planeter, og at SNC-akontrittene stammer fraMars. Der meteoritter har slått ned i Norge, er det vanlig å finne ulike former avleirskifer ogbreksje-bergarter. Selve bergartene i meteorittene er oftest ikke vesensforskjellige fra de vi finner på jorda, men kan være svært forskjellige fra de som ellers finnes i det lokale området hvor meteoritten faller ned. Dette gir ofte grunnlaget for å identifisere bergarten som meteorisk.
Det er kjent at meteoritt-nedslag kan virvle opp store mengder støv og aske, som i visse tilfeller kan legge seg iatmosfæren og medføre redusert innstråling frasola. Det antas at hendelsen som utryddetdinosaurene for om lag 65 millioner år siden kan ha vært forårsaket av meteorittnedslaget som dannetChicxulubkrateret utenforYucatánhalvøya i Mexico, mens det såkalteklimasjokket i 535–536 antakelig ble forårsaket av en meteoritt eller etvulkanutbrudd.
Det finnes ikke noe enhetlig klassifikasjonssystem for meteorittene, men en oversikt grupperer dem slik utfra hovedmateriale:[4]
Jernmeteoritter består vesentlig avjern ognikkel (FeNi) av kamakitt- eller taenitt-fase (ofte sammenblandet), ellersvovel (FeS) i form avtroilitt fra en senere materialfase. Jernmeteoritter er antakelig rester av kjernen i tidligere planeter som i likhet med jorden har gjennomgått dannelse av silikat-svovel-metalliske bergarter i ettertid. De utgjør (2010) 42 av i alt 832 kjente meteoritter.
Jern-stein-meteoritter består av jern og ulikesilikater, og utgjør (2010) bare 9 av i alt 832 kjente meteoritter. De minner en del om jordklodens egne bergarter, og er vanskelig å gjenkjenne for amatører.
Steinmeteoritter uten jern og nikkel, utgjør normalt inntil 94% av alt meteorittmateriale som når jordkloden. Disse er svært vanskelige for amatører å identifisere fordi de likner mye på jordens egne bergarter.
Kondritter ellerordinære kondritter utenkarbonat, har synlige, centimeter-store og glassaktigekondruler avolivin ogpyroksen, sjeldnere ogsåglass ellerfeltspat. De har gjennomgått omforming på moderplaneten, men ikke så mye som akondrittene eller som stein omdannet på jordkloden.[5] De utgjør (2010) hoveddelen med hele 677 av i alt 832 kjente meteoritter. I denne undergruppen inngår ogsåenstatittkondritter som består av bergartenenstatitt, med bare ett funn.
Karbonat-kondritter erkondritter med kondruler og stort karbonatinnhold, og utgjør (2010) 35 av i alt 832 kjente meteoritter.
Akondritter mangler kondruler og har ulik hovedsammensetning. Her finner vi blant annetHED-meteoritter (Howarditt–Eukritt–Diogenitt) fra asteroiden 4 Vesta, som har opplevd omfattende vulkansk påvirkning og ligner på terrestriske vulkanbergarter.Diogenitter ermafiske dypbergarter ogeukritter er mer finkornede og basalt-aktige dagbergarter, menshowarditt er rene blandinger av de andre to typene. Akondrittene utgjør (2010) 65 av i alt 832 kjente meteoritter.
SNC-akondritter ellermarsmeteoritter mangler kondruler men inneholder tunge ogmafiske mineraler, og utgjør (2010) bare 4 av i alt 832 kjente meteoritter.
I vitenskapelig sammenheng grupperer man ofte meteorittene i enda flere undergrupper, som i oversikten ovenfor er slått sammen til noen hovedgrupper. Tidligere har man også gruppert dem etter systemer for ytre tekstur, eller mineralinnhold.Troillitt ognikkeler vanlige mineraler å bruke som basis for klassifikasjon.
Moss-meteoritten landet iMoss i2006.[7] Den var 4,6 milliarder år gammel og dermed litt eldre enn Jorden; laget av urstoffet fra tiden da solsystemet vårt ble til.[8]
^John D. Whitman,An Introduction to Igneous and Metamorphic Petrology, Prentice-Hall 2001, andre utgave 2010, side 11. Basert på Sears & Dodd, 1988. Kilde for oversikten og tallene for antall meteoritter av hver type.
^Angeles Gavira og Peter Frances (red),Rocks and Minerals, Dorling Kindersley / Smithsonian Institution, 2005, utgave 2008, side 75.
