Maleri av en fransk havn, fra 1638, i merkantilismens glanstid
Merkantilismen er en betegnelse gitt i ettertid for å beskrive den dominerende økonomiske politikken som ble ført av de fleste europeiske stater i hundreårene (fra 1500-tallet til 1700-tallet) forut for gjennombruddet forøkonomisk liberalisme. Merkantilismens mål var å legge til rette for en sterk statsmakt (militært), gjennom tiltak for å oppnå størst mulig handelsoverskudd, det vil si øke eksport og senke import så mye som mulig. Virkemidler for å oppnå dette var blant annet å gi særskilte selskapermonopoler ogprivilegier,imperialisme og toll på import.
Til grunn for merkantilismen lå en forestilling om at internasjonal handel var etnullsumspill, dvs. at et lands gevinst var et annet lands tap. Dette medførte at det ville være lønnsomt å eksportere mer enn man importerte, siden dette medførte mer inntekter enn utgifter, som igjen ofte medførte høye tollmurer og strenge reguleringer fra statlig plan.
Utover 1700-tallet begynte diverse forfattere og samfunnstenkere, deriblantAdam Smith, å se hvordan merkantilismen blokkerte forskjellige handelsveier og på den måten forhindret samfunnsvekst og verdiskaping. I bokenWealth of Nations presenterer Smith et nytt handelssystem som bygger på frihandel og begrepetlaissez faire fikk sin betydning. Oversatt betyr dettela være i fred. Innholdsmessig menes det at staten skal holde seg unna handel og økonomi fordi alt dette skal overlates til enkeltindividet alene. Som Smith sier: «Enkeltmennesker har motivasjon og egeninteresser som gjør at de hele tiden, hver for seg, trakter etter personlig fortjeneste. Når alle menneskers resultater slås sammen er dette til beste for samfunnet, selv om ingen tenker direkte på dette. Samfunnet er altså tjent med at hver og en sørger for seg selv.»
Et velkjent eksempel på at merkantilismen mistet grep i politikken, var daEngland i1844 opphevetnavigasjonsakten fra 1651.[trenger referanse] Navigasjonsakten tillot kun britiske skip og skip fra landet hvor varene kom fra, å seile inn på britisk farvann for å selge varer. Etter at denne loven ble avskaffet i 1844, kunne handelsskip fra tredjeland frakte varer inn til England. Et transportfirma fra Tyskland kunne for eksempel frakte norsk tømmer og selge det i England.
Merkantilistisk økonomisk politikk fikk innflytelse fra kongChristian IV tid og senere. Industri- og handelsprivilegier ble utdelt til selskaper.Helstatspolitikken medførte at flere varer var underlagt monopoler og importrestriksjoner. Merkantilistisk politikk ble avviklet på 1800-tallet, av særlig betydning var opphevelsen av sagskurden (monopol på sagbrukseksport) som ble opphevet på 1860-tallet.
Selv om merkantilismen som handelspolitisk system ble nedbygd i løpet av 1800-tallet, lever flere ideologiske forestillinger videre som er merkantilistisk tankegods.
Troen på at eksport i seg selv er bra, mens import er usunt for økonomien.
Tanken om at dersom noen tjener på handel, så må noen tape tilsvarende.
Lars MagnussonMerkantilism: ett ekonomiskt tänkande formuleras. Nordens trolig fremste kjenner av merkantilismens idéhistorie drøfter kildene til hvordan merkantilismen oppsto, de klassiske tekstene innen merkantilismen og redgjør for merkantilismestudieneshistoriografi. 1999ISBN 91-7150-764-7. Finnes også i engelsk utgave:Mercantilism: the shaping of an economic language.ISBN 0-415-07258-1
Eli F. Heckscher:Merkantilismen: Ett led i den ekonomiska politikens historia. Verket som grunnla vitenskapelig forskning på merkantilismen som fenomen. Enhver drøftelse av merkantilismen tar teoriene lansert her som utgangspunkt for videre analyse. Stochholm 1931. Engelsk utgaveMercantilism, George Allen & Unwin 1955
