Melankoli (gresk μελανχολία) er en form for dypdepresjon og inngår i gruppen psykiske sykdommer, som berører stemningsleiet - deaffektive syndromene. Ordet kommer avgreskmelas (= svart) ogcholi (=galle), basert påantikkens lære om de fire kroppsvæskene som var i balanse hos friske mennesker -hjertetsblod,hjernensslim,leverens gule galle ogmiltens svarte galle. Det finnes ingen svart galle, men den ble like fullt beskrevet som «så tykk og klebrig» at legene så vidt kunne tappe den ut. Den utsondret svarte damper som steg opp i hjernen og formørket tankene. Personen ble bokstavelig talt svartsynt.[1]
Diagnosen melankoli stilles når den rammede personen ikke kan kjenne lyst eller glede, og ikke engang reagerer tilfeldig ved vanligvis positive stimuli. Dessuten skal minst tre av følgendesymptomer foreligge:
senket stemningsleie
stemningsleiet er lavest på morgenen
tidlig oppvåkning
bevegelsesmønstret er betydelig raskere (ved agitert depresjon) eller langsommere enn normalt
påtagelig appetittløshet eller vektreduksjon
uttalte skyldfølelse eller mindreverdighetsfølelser, ofte avpsykotisk art – de rammede har ikke kontakt med virkeligheten, og kan for eksempel tro at de har begått kriminelle handlinger
Behandlingen bør skje på sykehus, ettersom risikoen forselvmord er høy og kan øke i begynnelsen av behandlingen. Når pasienten begynner å fungere bedre, med forbedret evne til å ta initiativ, samtidig som mindreverdighetsfølelsene og følelsen av håpløshet er like ille, kan faren for selvmord øke.
Personer med melankoli behandles medmedisiner mot depresjon ellerECT, ettersom de ikke kan ta imot samtalebehandling i depresjonens dypeste fase.
.jpg)