Framstillingen av dette grunnstoffet viste at fusjonsteknikker kunne brukes i framstillingen av nye, tungeatomkjerner.
Meitnerium er oppkalt etter denøsterrikske fysikeren og matematikerenLise Meitner (1878 – 1968), og var en del av en kontrovers som omhandlet navnsettingen av grunnstoffene 101-109. The International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC) brukte navnetunnilennium (etter delatinske ordene for 1, 0 og 9) og kjemisk symbolUne, som en midlertidig løsning fram til 1997, da navnekontroversen ble løst. Grunnstoffet fikk da navnet det har i dag.
Meitnerium er et radioaktivttransisjonsmetall. Siden mindre enn 10 atomer har vært fremstilt, vites svært lite om de kjemiske og fysiske egenskapene. Det antas å være et sølvgrått fast stoff vedromtemperatur.
Hittil er 7 isotoper kjent eller beregnet, og alle er svært ustabile (og dermed radioaktive). De mest stabile er beregnet til å være:279Mt med halveringstid 6 minutter,265Mt med halveringstid 2 minutter,273Mt med halveringstid 20 sekunder,272Mt med halveringstid 10 sekunder, og271Mt med halveringstid 5 sekunder. De resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 sekund.[1]
