 | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke etglobalt ståsted. |
Etmeieri foredlermelk fraproduksjonsdyr, somstorfe,bøfler,geiter,sauer og noen andrepattedyr, tilsmør,konsummelk,fløte,rømme,yoghurt,iskrem,ost,prim og andre typiske meieriprodukter. Enmeierist er en person som er fagutdannet i meieridrift og typisk ansatt i en ledende driftsstilling ved et meieri.[1]
Før meieriene dukket opp var det vanlig å foredle melken pågården (gårdsmeierier) ellersetra (setermeierier), siden den ikke tålte lagring. På setrene var det gjerne eibudeie som hadde ansvaret for dyrene og foredlingen av melken, som for å kunne lagres utover vinteren raskt måtte gjøres om til smør (setersmør), ost og syrnetmyse.
Smør var så viktig at det lenge ble brukt sombetalingsmiddel. Osteproduksjonen var derfor gjerne basert på restproduktet fra smørproduksjonen, nemligskummet melk. Bådeskjørost,pultost oggammelost er oster som ble laget på syrnet skummet melk. Mysen ble også brukt til å lagemysost av, men det var først daAnne Hov i1860-årene tilsatte fløte i mysen at denne søte brune osten ble virkelig populær.
Før meierienes tid bleostemasse og myse i større grad også brukt til spisbare merkverdigheter somgomme ogdravle med mer.
De første meieri-lignende bedriftene iNorge ble gjerne kaltysterier, fordi melk som ikke ble til smør for en stor del ble foredlet til ost, som kunne lagres over lengre tid. Denne industriformen kom til Norge fraDanmark ogSverige, men hevdes for en stor del å ha oppstått iSveits. Dette reflekteres også i både produktnavn og yrkestitler innen den tidlige meierivirksomheten. Ensveitser (også kaltsveiser[2]) var således lenge betegnelsen på enfjøsrøker, en person med utvidet kunnskap omféhold og utnyttelse av melken fra dyrene, i en tid da kjølerom og fryserom ikke fantes.[3][2] Denne kunnskapen var så viktig at sveitsere, til å begynne med, ofte ble hentet til Norge fra Sveits.[2]
Det første andelsmeieriet som ble etablert i Norge varRausjødalen Meieri (senere kaltRausjødalen Setermeieri), som ble etablert av omkring 30 bønder fraTolga ogOs den26. og27. august i1856. Meieriet iRaudsjødalen lå et par milsør for Tolga sentrum iNord-Østerdalen. Det var bare i drift i tosomre. Meieriet, var et setermeieri drevet ettersveitsiske prinsipper, hadde fellesbeite ogfjøs, med plass til 100melkekyr.
Bestyreren av setermeierier hetCaspar Hiestand (1816–1885) og var «sveiser» (røkter) avyrke ogsveitser avnasjonalitet. Hiestand, som i en tid også hadde med seg sønneneJacob Kaspar (1847–1893) ogTheodor (1849–1911), sluttet på vårparten i1858.
Størsteparten av produksjonen utgjordesveitserost (som er enfetost, i motsetning tilmagerost). Meieriet var kun i drift fra 1856-1857, men driften fikk stor betydning for den videre meierivirksomheten i hele landet.Selskapet for Norges Vel sto bak prosjektetøkonomisk.[4]
Noen såkalteherregårds-meierier (gårdsmeierier ved større gårder) eksisterte før andelsmeieriet i Rausjødalen ble etablert, men disse fikk ingen betydning for meieribrukenes utvikling i Norge.
Etableringen av andelsmeieriet i Rausjødalen la grunnlaget for samvirkemeieriene, som det ble etablert mange av i årene fram mot århundreskiftet. Idéen kom hit fraEngland, der det første samvirkeforetaket ble etablert iRochdale i 1845.
Det første bymeieriet i Norge varSkiens Ysteri iSkien, som ble etablert i1863 av 11 «fremstående borgere» fraGjerpen. På den tid fantes ikke avkjøling, så melken ble ofte sur før den kunne foredles. Drifta gikk derfor ofte dårlig. I 1867 ble imidlertid nye avkjølingsmetoder tatt i bruk og nye meierier ble bygd som «avkjøingsmeierier», med smør og magerostproduksjon. Fra begynnelsen på1870-tallet og framover ble det etablert en rekke ny bymeierier i Norge, fordi det på den tiden var mer fordelaktig med hensyn til transport av melk til konsum. At de nye meieriene fikk bolagsendiger i navnene (ref.Ringerikes Meieribolag) skyldtes at teknologien til mer moderne meieridrift kom hit fraSverige.
Fremveksten i antall norske meierier fortsatte fram mot århundreskiftet. Mot slutten av 1800-tallet kom også separeringsteknologien, noe som blant annet førte til at Norge gikk fra å være importør til å bli eksportør av smør. I1900 var det omkring 780 meierier i landet, men deretter gikk antallet noe ned. Dette skyldtes sentralisering til byene og bedre transportmetoder.
Det Kongelige Selskap for Norges Vel opprettet i 1867 Norges første meieriskole. Undervisningen ble overtatt av staten i 1888, under navnetStatens meieriskole. I 1969 bleStatens næringsmiddeltekniske skole opprettet iTrondheim og overtok undervisningen. Denne skolen inngikk i 1994 iHøgskolen i Sør-Trøndelag, som videre ble del avNTNU fra 2016.
TINE er et norsk samvirkeselskap og eies av råvareprodusentene, og det er det største norske meieriselskapet. Selskapet har fullt sortiment av meieriprodukter. Blant de mest kjente merkevarene er osteneJarlsberg,Norvegia ogGudbrandsdalsost.
Tine hadde i realiteten meierimonopol fram til markedsordningen for melk ble etablert i 1997, etter sterkt press fraEU ogWTO. TINE omsatt for cirka 26,9 mrd.NOK (2,42 mrd. USD/2,3 mrd. EUR) i 2023, ifølge konsernets årsrapport for 2024.[5]
Andre store aktører i Norge erSynnøve Finden (etablert i 1996), som kjøper melka fra Tine Råvare og hovedsakelig produserer gulost på sitt anlegg påAlvdal.
Q-Meieriene (Kavli) ble stiftet i 2000 og etablerte virksomheter iGausdal og påJæren. De har egne produsenter av melk og lager konsummelk, fløte og lignende.
Rørosmeieriet fokuserer på produksjonøkologiske meieriprodukter og har lange tradisjoner. I tillegg til disse har det i senere år blitt startet opp mange små gårdsmeierier rundt om i landet, som hovedsakelig produserer ost av forskjellige typer.
Verdens største meieriselskap var per inngangen til 2024, ifølgeRabobankResearch Global Dairy Top 20, 2024, det franske multinasjonale meierikonsernetLactalis, som i 2023 omsatte for cirka 30,2milliarderUSD (27,9 mrd.EUR).[6] Nest størst var sveitsiskeNestlé (24,1 mrd. USD/22,3 mrd. EUR),[6] fulgt av det amerikanskeDairy Farmes of America (21,7 mrd. USD/20,1 mrd. EUR).[6]
Detdanske/svenske meierisamvirketArla Foods var verdens sjuende største (14,8 mrd. USD/13,7 mrd. EUR), og suverentSkandinavias største meieriaktør.[6] For å komme i betraktning påRabobankResearch Global Dairy Top 20, 2024 måtte selskapene omsette for 5,2 mrd. EUR eller mer.[6]
