Mefistofeles, også skrevetMephistopheles og gjerne forkortetMefisto ellerMephisto, er navnet på endemon som er utsendt avSatan. Skikkelsen er best kjent som djevelens utsending i den tyske dikterenJohann Wolfgang von Goethes dramaFaust (Urfaust 1773–75,Faust 1. del 1808,Faust 2. del 1832).
Navnets opprinnelse er ikke fullstendig avklart. Det er nærliggende å anta at navnet er en sammensetning av de tohebraiske partisippenemephir (ellermefir – Ødelegger, Forderver) ogtophel (ellertofel, Løgner).[2]Det forekommer også andre tolkninger av navnets opprinnelse, blant annet fragresk,italiensk oglatin.
William Shakespeare benytter formen «Mephistophilus»,[3] mensChristopher Marlowe bruker flere former, blant annet «Mephostophilis».[4] I eldre, folkelige former og oppsetninger fordukketeater finner man former som «Mephostophiles», «Mephostophilus», men også den som gjennom Goethes stykke er kommet i vanlig bruk.
Mefistofeles omtales første gang i folkeboken om den tyske sagnskikkelsenFaust i 1587 og kalles da Mephostophiles.[1]
IChristopher Marlowes dramaThe Tragical History of Doctor Faustus (Den tragiske fortellingen om Doktor Faustus) fra 1589 opptrer Mephistofeles ogBeelzebub somLucifers sendemenn og inngår en pakt med Faust.
Utdypende artikkel:Faust (Goethe)
I Goethes drama opptrer Mefisto som den viktigste antagonisten, hvis oppgave det er å forføre hovedpersonen, slik at Faust oppgir sin streben efter kunnskap og isteden søker verdslige goder. Goethe utdypet den middelalderske figuren og utrustet ham med åndelig vidd og kritisk iakttagelsesevne.[1]
Klaus MannsromanMephisto (Mefisto) utkom i 1936, og forteller om skuespilleren Hendrik Höfgen, basert på Manns svogerGustaf Gründgens, som finner seg til rette under tysknasjonalsosialisme for å fremme sin egen karriere. Både i romanen og den virkelige verden var Mefisto blant Gründgens sentrale teateroller.[5]István Szabó regissertefilmversjonen av romanen fra 1981 medKlaus Maria Brandauer i hovedrollen. Den mottokOscar for årets beste fremmedsproglige film i 1982.[6]
