Hugo Planck (familierelasjon: eldre halvbror på farssiden)[6][3] Otto Planck (familierelasjon:yngre bror)[3] Adelbert Planck (familierelasjon:eldre bror)[3]
Max Karl Ernst Ludwig Planck (1858–1947) var en tysk fysiker. Han regnes som grunnleggeren avkvantefysikken. Det var hans arbeid med dette som gav hamnobelprisen i fysikk i 1918. Han har også gitt navn tilPlancks konstant, en mye bruktfysisk konstant som karakteriserer etkvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Max Plancks kvanteteori revolusjonerte den menneskelige forståelsen av atomer og subatomære prosesser, akkurat somAlbert Einsteins relativitetsteori revolusjonerte forståelsen av tid og rom. Til sammen utgjør arbeidet til disse to de grunnleggende teoriene i det tjuende århundrets fysikk.
Planck ble født inn i en akademisk familie. Både hans bestefar og oldefar hadde vært professorer iteologi vedUniversitetet i Göttingen. Hans far, Johann Julius Wilhelm Planck, var professor ijus iKiel. Han ble døpt Karl Ernst Ludwig Marx Planck, men allerede i 10-årsalderen begynte han å underskrive med navnet Max, navnet han skulle fortsette å bruke resten av livet.[11]
Planck var det sjette barnet i søskenflokken, som også bestod av to søsken fra farens tidligere ekteskap. Et av hans tidligste minner var da prøyssiske og østerrikske tropper marsjerte inn i Kiel under denandre slesvigske krig i 1864. Tre år senere flyttet familien til München, der Planck begynte på Königliches Maximiliansgymnasium. Der traff han læreren Hermann Müller, en matematiker som i tillegg til å undervise ham i matematikk også underviste ham iastronomi og mekanikk. Det var også Müller som først lærte Planck omenergiprinsippet.
Planck hadde et stort talent for musikk og behersket piano, orgel og cello. Utover det komponerte han også sanger og operaer. Hans valg falt likevel på de teoretiske studiene og da i særdeleshet fysikk.
Den tyske fysikeren og matematikerenPhilipp von Jolly frarådet Planck å begi seg inn på fysikken, idet han mente at «innen dette området er nesten alt allerede oppdaget, det gjenstår bare å fylle inn noen små hull».[12] Planck svarte at han ikke hadde noe ønske om å oppdage nye ting, han var bare ute etter å forstå det grunnleggende innen faget. Han begynte dermed å studere fysikk vedUniversitetet i München da han var 16 år gammel.
Veiledet av Jolly gjorde han der sine første og eneste eksperimenter i sin vitenskapelige karriere, som bestod i å undersøkediffusjonen av væske fra oppvarmetplatina. Kort tid etter gikk han over tilteoretisk fysikk.
I 1877 dro Planck tilBerlin og studerte der et år under de berømte fysikerneHermann von Helmholtz ogGustav Kirchhoff og matematikerenKarl Weierstrass. Planck skrev at Helmholtz aldri var helt forberedt, snakket sakte, gjorde gjentatte feilberegninger og kjedet sine tilhørere, mens han anså at Kirchhoffs forelesninger var godt forberedte, om enn monotone. Til tross for dette kom Planck til å bli en nær venn av Helmholtz. Han gjennomførte sine studier i hovedsak gjennom egenstudier avRudolf Clausius' skrifter, noe som inspirerte ham til å velgetermodynamikk som sitt hovedemne.
I oktober 1878 avla Planck sin eksamen, og i 1879 disputerte han med en avhandling omtermodynamikkens andre hovedsetning. Han underviste en kortere periode i matematikk og fysikk ved sin tidligere skole i München, før han i juni 1880 presenterte sinhabilitasjonsavhandling (Likevekstilstanden hosisotropiske legemer ved ulike temperaturer).
I påvente av en akademisk ansettelse underviste Planck i München, uten å få lønn. I april 1885 ble han så tilbudt et professorat vedUniversitetet i Kiel. Der fortsatte han sin forskning innenentropi, med spesielt fokus på anvendelsen av dette innenfysikalsk kjemi. Han beholdt denne stillingen i fire år, til han ble ansatt vedUniversitetet i Berlin. Her overtok han en stilling etterGustav Kirchhoff.
I de følgende årene ble han meget opptatt med å utforske egenskapene vedvarmestrålingen frasorte legemer. I 1900 fant han en ny lov for energispekteret til denne strålingen, en lov som i dag kalles forPlancks strålingslov. Her hadde han vært nødt til å innføre en ny fundamental konstant, som han kalte forvirkningskvantet. Denne Plancks konstant inngår nå i alle kvantemekaniske beregninger. Som et sekundært resultat innførte han begrepetPlanck-tid, som er den minste tidsenhet som gir mening.[bør utdypes]
Selv om hans formel for energispekteret for den sorte strålingen var i overensstemmelse med alle målinger og observasjoner, ble den likevel de første årene ganske kjølig mottatt. Den som viste størst interesse, var Albert Einstein, som brukte den til å vise at strålingen besto avfotoner. Planck selv var i mange år ganske skeptisk til utviklingen av kvantefysikken og ga ingen videre bidrag. Derimot var han en av de aller første som fattet interesse for Einsteinsspesielle relativitetsteori da den ble lansert i 1905, og han bidro til å gjøre den kjent.
I 1913 ble han rektor vedHumboldt-Universität zu Berlin. Han fikk nobelprisen i fysikk i1918 for oppdagelsen av energikvantet som senere resulterte i etableringen av modernekvantemekanikk. Fra 1930 til 1937 var Planck leder for Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft zur Förderung der Wissenschaften (KWG).
I mars 1887 giftet Planck seg medMarie Merck (1861–1909), som var søster til en av hans skolekamerater. De var bosatt iKiel og fikk etterhvert fire barn: Karl (1888–1916), tvillingene Emma (1889–1919) og Grete (1889–1917) og Erwin (1893–1945). Siden flyttet de til en villa i Berlin-Grunewald, med adressen Wangenheimstrasse 21. Her møttes velkjente vitenskapsfolk, somLise Meitner,Otto Hahn og Albert Einstein. TeologenAdolf von Harnack bodde i nabolaget og ble en nær venn.
Etter år med lykkelig familieliv slo katastrofen ned. I juli 1909 døde Marie, muligvis avtuberkulose. I mars 1911 giftet Planck seg igjen medMarga von Hoesslin (1882–1948), og i desember samme år ble deres sønn Hermann født. Men iførste verdenskrig ble eldstesønnen Karl drept vedVerdun, mens Erwin satt i fangenskap hos franskmennene. Grete døde i barselseng i 1917. Tvillingsøsteren Emma dro for å ta seg av den nyfødte og giftet seg senere med sin søsters enkemann. To år senere døde også hun i en fødsel. Begge spedbarn overlevde og ble oppkalt etter sine mødre.
I 1944 mistet Planck alt i et bombeangrep, hjemmet og et helt livs vitenskapelig arbeid. Han hadde prøvd å redde jødiske forskere franazi-myndighetenes grusomheter. I stedet ble hans gjenlevende sønn Erwin, som stod ham nær, arrestert og dømt til døden. På tross av at han ba om benådning i et brev han skrev direkte tilHitler, ble sønnen henrettet ved hengning 23. januar 1945 for medvirkning til20. juli-attentatet mot Hitler.[13]
