| Mauritz Kartevold | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. jan.1833 | ||
| Død | 26. jan.1922 (89 år) | ||
| Beskjeftigelse | Filosof,geolog | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Mauritz Kartevold (født17. januar1833, død26. januar1922), kalt «Jærens Sokrates», var en norsk radikaler, republikaner, opplysningsmann, skjerper, frihetsmann,venstremann, avholdsmann,unitarist,autodidakt,urmaker og kommuneentreprenør påSandnes. Han var i kontakt med flere ledende vitenskapsfolk i sin tid, og ble kjent for å ha laget et verdensur som illustrasjon på hans syn på enhet mellom verdensreligionene og vitenskapen.
Kartevold ble født i meget enkle kår på heiegården Kartevold iTime kommune påJæren. Han måtte fra tidlig barndom være gjeter i heiene rundtSynesvarden. Faren hans, som var født påUndheim og tremenning til far tilArne Garborg, var dypt religiøs. Han innprentet sønnen at selv de beste gjerninger var fordømmelig synd, og at de aller fleste var dømt til evig fortapelse. Kartevold var veldig åpen for inntrykk utenfra, og 12 år gammel fikk han høre prestenWilhelm Andreas Wexels som mente bibelen var feil oversatt på mange måter, og at fordømmelse av hedninger og udøpte barn var i strid med Jesu lære.[1] Den eneste grunnutdanningen Kartevold fikk var noen få ukersomgangsskole. Han lærte seg selv å skrive, og var veldig interessert i å lese, og hadde alltid bøker med seg i gjetervesken. Han samlet seg slik mye kunnskap.
Fjorten år gammel opplevde han at faren døde av lungebetennelse, og han ble med dette aleneforsørger for sin mor og fire søsken.[2] Senere, i 1858, etter press fra spekulanter som kjøpte opp heiebeiter på Jæren, så han seg nødt til å selge gården. Han flyttet da tilEgersund. Senere begynte han iurmakerlære iStavanger. I1860 flyttet han tilSandnes, giftet seg med barndomskjæresten Bertha Thorsdatter og åpnet en urmakerforretning påTrones, senere utvidet med landhandel og bakeri.[2]
I 1858 hadde Kartevold kommet i kontakt med engelske gruveingeniører i Egersund, og dette dannet grunnlaget for hans interesse for geologi og skjerping. Han inngikk et partnerskap med en annen skjerper fra Sandnes, Torbjørn Brueland. Det var trolig Brueland som i1864 fantkobber iAvaldsnes påKarmøy,[2] og sammen med Brueland og den belgiske gruveingeniøren Charles Defrance stiftet de det som skulle bli tilVigsnes Kobberverk, Nordens største gruvesamfunn på slutten av forrige århundre.[1] Brueland og Kartevold hadde ikke store midler, og ved spill fra Defrance og hans belgiske gruveselskap ble de til slutt nødt til å selge rettighetene for 2000spesidaler, og 1000 spesidaler i året, en brøkdel av de rike forekomstenes egentlig verdi.[1]
I 1890-årene ble det igangsatt jakt på et nytt spennende mineral,uranholdigthoritt. Kartevold fulgte nøye med i utviklingen i tidsskrifter som britiskeNature, og begynte leting etter mineralet i Norge. IVats fant han lovende forekomster av mineraletcleveitt,[3] som han fikk den britiske forskerenWilliam Ramsay til å analysere. Resultatet var meget lovende, og Kartevold begynte gruvedrift på stedet, i det han kalte Thors gruve.[3] Han etablerte "Kartevold Urancontor" på Sandnes som begynte å selge uran fra gruven i Vats til ledende forskere på denne tiden, somMarie Curie. Det var i prøver fra Thors gruve at Ramsey påviste grunnstoffethelium[3], en oppdagelse han fikkNobelprisen for.[3]
Kartevold var ordfører i Sandnes i flere perioder i1860- og70-årene forVenstre, og satt som medlem i kommunestyret fra 1874 til 1880.[1]
Kartevold engasjerte seg sterkt ivetostriden som tiltok utover 1880-årene, og som radikal venstremann hadde han sammen medJonas Øglænd et sterkt engasjement mot vetoretten, og ble i denne perioden uttaltrepublikaner. Dette gav han mange sterke fiender. Etter somunionsstriden tilspisset seg, stiftet Kartevold en av landets første venstreforeninger i 1884, hvor han var formann i flere år.
Utover 1800-tallet ble drikkfeldighet et stort problem i Norge. I et samarbeid medAsbjørn Kloster var Kartvold med på å etablere flereavholdsforeninger utover Jæren helt til Egersund. Kloster varkveker, og var nok med på å underbygge Kartevolds tanker om en mildere religionsutøvelse enn den som rådde påVestlandet. Avholdssaken møtte etter hvert motstand blant pietistene, som mente at avhold ikke var til gavn for folket dersom de ikke samtidig kom til «sann» tro og omvendelse. «Hadde en først selv vunnet over sin egen drukkenskap, ville man få tro på egne evner og ikke så lett bli frelst».[1]
Kartevold var med på å etablerteSandnes Sparebank i1874. Under vetostriden var han med på å stifteSandnesarbeidersamfunn i1881. Han startet også kommunebiblioteket i Sandnes i1876, kjent i dag somSandnes bibliotek og var bibliotekar de første årene. Da dette bilblioteket etter press fra den pietistiske majoritet i Sandnes ble nektet å føre bøker av forfattere somHenrik Wergeland ogAlexander Kielland, opprettet Kartevold i1886 som en reaksjon på dette et mindre bibliotek, leselaget «Henrik Wergeland».
Kartevold ble i 1864 medlem avsunnhetskommisjonen i Sandnes og var vei-inspektør fra 1865. i 1871 ble han forlikskommissær i kraft av at han hadde den største lovsamling og innsikt i lov og rett. Han hadde en tid også politimyndighet etter bemyndigelse frafogden.
PrestenLars Oftedal, som var en av grunnleggerne avindremisjonsbevegelsen i Norge, stod for en megetpietistisk religionsforståelse som stod sterkt på Vestlandet, også i Sandnes. Sentralt i denne forståelsen var tanken om evig fortapelse ihelvete for dem som ikke var sanne nok i troen. Kartevold inntok et mye mildere standpunkt, og det ble sagt at Kartevold «avskaffet djevelen og slukket helvetes flammer».[1] Slike tanker ble ansett somkjetterske, og situasjonen ble ytterligere forverret av at Kartevold anerkjente religioner somislam,buddhisme oghinduisme som likeverdige.
Kartevolds økende engasjement på det religiøse og politiske område ble ikke sett på med blide øyne bland de «etablerte borgere» på Sandnes, og særlig var angrepene fraLars Oftedals følgere harde. Kartevold ble i 1887 kastet som formann i fattigkommisjonen og medlem av formannskapet, han mistet stillingen som bibliotekar og andre posisjoner. Han ville ikke ha klart seg uten økonomisk støtte fra sønnen Theodor, som hadde utvandret til Amerika.[1]
For å illustrere sin verdensanskuelse gjorde Kartevold det som falt naturlig for en urmaker, han bygde et ur som han kalte «Mit Symbolske Uhr». Det tok ni år å fullføre, og stod ferdig i 1889. En viktig komponent var en ring av figurer som beveget seg, og som representerte de sju verdensreligionene samt framstående vitenskapsmenn, filosofer og forfattere. Hans budskap var at moral og samvittighet var smøring som holdtVerdensuret i gang, og at kunnskap var nøkkelen til en bedre og høyereetikk. Inskripsjonen "Gjør det gode - sky det onde", Kartevolds mantra, fikk en sentral plass. Han mente at gudenes oppdragende virkning på folket var det viktigste.[1] Uret ble fremvist påverdensutstillingen i Chicago i 1893, og sannsynlig også iParis i 1900.
Forfatteren og journalistenTheodor Dahl skrev:
Rolf Erik og Anne Lofthus Solheim har analysert Kartevold i lys av dagens vitenskap, miljøkunnskap, global etikk og religionsfilosofi.[1] De mener verden ved terskelen til et nytt årtusen er i en krise som bare kan løses av det som opptok Kartevold mest: Verdensetikken. Ifølge dem er Kartevolds motto: «Gjør det gode og sky det onde» å regne som en forløper til Earth Charter, den nye Verdensdeklarasjonen.[5]
Mauritz Kartevolds plass i Sandnes ogMauritz Kartevolds veg påBryne har begge navn fra Kartevold. Kartevolds "verdensur" sammen med andre gjenstander og dokumenter er vist fram i en liten utstilling iSandnes bibliotek,