Mauretania var iantikken opprinnelig et uavhengigberbersk kongedømme påMiddelhavets sørlige kyst i det nordligeAfrika i et område som i dag tilsvarer det vestligeAlgerie og det nordligeMarokko. Navnet kommer fraromernes benevnelse på berberne,mauri, som senere ga opphav til navnet påmaurerne. Kongedømmet lå altså ikke i det samme området som dagensMauritania ligger, på kysten motAtlanterhavet, sør forVest-Sahara.
Den romerske keiserMacrinus kom fra Mauretania.
Med Romerrikets fremvekst ble Mauretania et romersk kongedømme underlagtRoma. Romerne plasserteJuba II avNumidia som vasallkonge. Da Juba døde i år23 e.Kr. ble han etterfulgt av sin sønnPtolemaios av Mauretania som konge. Ptolemaios var blitt utdannet i Roma og blitt «romerisert». KeiserCaligula fikk Ptolemaios drept i40 ogClaudius annekterte Mauretania og underla det Romerriket direkte som en romersk provins i44 med en kongelig guvernør (ikke senator).
Det at mauriene ikke ble fratatt sin kongelinje kan ha bidratt til å bevare lojalitet og orden: «Mauriene dyrket åpenbart sine konger, og skjulte ikke deres navn», observerte kirkefaderenCyprianus i247, utvilsomt siterte han en geograf som refererte til en personlig observasjon, i sin korteeuhemeristiske øvelse.
I det første århundre e.Kr. delte keiser Claudius den romerske provinsen iMauretania Cæsariensis ogMauretania Tingitana langs en skillelinje ved elven Mulucha (Muluya), omtrent 60 km vest for dagensOran:
Mauretania frambrakte én keiser til Romerriket,equestrianerenMacrinus som tok makten etter atCaracalla ble myrdet i217, men han ble selv beseiret og henrettet avHeliogabalus året etter.
Ved keiserDiokletianstetrakitiske reformer i293 ble landet ytterligere oppdelt i tre provinser da den minste og østligste regionen,Sitifensis, ble delt fra Mauretania Cæsariensis.
Det romerske dokumentetNotitia Dignitatum (ca. 400) nevner de tre provinsene fortsatt. To var da underlagt den afrikanske diocesen og en lå under denhispanske diocesen.
