Internett som kom for alvor i1995, er en formidlingskanal for internasjonalmassekommunikasjon med et tilnærmet uendelig antallbudskap.Aviser er en del av mediene.TV-mediet er direkte og aktuell kommunikasjon på en nær måte, eksempelvis i direktesendinger
Medienes virkelighetskonstruksjoner kan ha ulike konsekvenser for sosialisering og identitetskonstruksjon til ulike grupper i samfunnet. Enkelte grupper hevdes å bli utelatt fra medieoffentligheten mens andre grupper i vesentlig grad blir fremstilt som avvikende. Særlig gjelder dette etniske minoriteter fra ikke-vestlige nasjoner, men det gjelder også for eksempel eldre, handikappede, ungdom eller homofile.
Media (en media) er et opprinneliglatinsk ord som i sin grunnleggende, og først brukt betydning,som befinner seg i midten, er et begrep fra språkvitenskap som betegner de stemte eller ustemte lukkelydene b-, d- og gs språklyd i gamle, greske lydsystemer, midt mellomtenues ogaspiratae. Media er den bestemte flertallsformen avmedium som også brukes i sammenstillingenmassemedium. Over tid har flertallsformenmassemedier også utviklet seg på norsk, hvor vi nå dessuten finner entallsformenet media, som fra 1960-årene er tatt opp i moderne norsk via engelsk. (kilde: Norsk Riksmålsordbok, bind VI)
Ordet media brukes ofte somsynonym tilmassemediene i et modernesamfunn, det vil si blant annetaviser ogtidsskrifter,TV ogradio,film oginternett, men ordet betegner i videre betydning alle kanaler forkommunikasjon innenfor et samfunn og mellom samfunn, også de som ikke når ut til mange personer på én gang. I tillegg til de tradisjonelle massemediene kan derfor samlebetegnelsen media omfatte alt fratelefoni,post,CD-er ogbøker tilnye medier og formidlingsteknologier som audiovisuelle medier ogmediespillere. Ordet blir ofte også brukt om den moderne mediekulturen og underholdningsindustrien generelt.Etermediene omfatter først og fremstkringkasting.
Mediebransjen er svært viktig bådeøkonomisk,kulturelt ogpolitisk i det modernesamfunnet. Det fins lokale, regionale, nasjonale og internasjonale mediebedrifter med et stort antall ansatte, bådejournalister, underholdere, teknikere og andre. Mange av selskapene har stor påvirkningskraft ogmeningsmakt, særlig de som arbeider medTV, som er det mediet som når bredest og har størst gjennomslagskraft i dag.
Informasjonskanalene er imidlertid mange og impulsene flere enn noen gang. Likevel er ofte nyhetsbildet, reklamen og de nye ideene som formidles, like i forskjellige medier. Da massemediene dessuten når stadig større grupper, vil de føre til større ensretting av informasjon og holdninger.
Et medium kan defineres på mange måter. Det kan skilles mellom:
primærmedier: verken avsender eller mottaker trenger tekniske apparater (f.eks. lyd som medium, språk som medium)
sekundærmedier: avsender (f.eks. en forfatter som får en bok publisert av et forlag) trenger tekniske apparater for å få produsert sitt verk, men mottakeren trenger ikke tekniske apparater (noen vil riktignok trenge briller for å lese)
tertiærmedier: både avsender og mottaker trenger avanserte tekniske apparater (utstyr til å kringkaste TV-produksjoner, TV-apparat for å kunne se produktene)
Det er sekundær- og spesielt tertiærmediene som oftest kalles medier. Et medium kan i så fall defineres som organisatoriske og tekniske apparater og innretninger til formidling av meninger, informasjoner og kulturprodukter. Et medium kan også oppfattes som en allianse av tre komponenter: en teknologisk oppfinnelse, en finansiering og en sosial bruksmåte.
Ifølge den tyske medieforskerenFriedrich Kittler er medier i en viss forstand isolerte i forhold til hverandre. Han hevder at det å overføre budskaper fra medium til medium alltid innebærer å underkaste dem andre standarder og utforminger. Et medium kan forsterke visse opplevelsesmåter og innskrenke andre. Medier både inkluderer og ekskluderer måter å sanse og erfare på.
Den kompleksiteten som kjennetegner medier, har enideologisk dimensjon. Siden den kanadiske medieteoretikerenMarshall McLuhans tid (1960-årene) er det en vanlig oppfatning at kommunikasjon og medier er ideologi, det vil si vevd uatskillelig sammen med systemer av makt, tenkemåter, attityder, praksiser og verdier. Et virvar av aktører bruker dessuten medier og kommunikasjonskanaler slik at budskapene skal passe inn med deres egen ideologi. Vi har dermed å gjøre med ideologi (budskap) formidlet ideologisk (i mediene som kanaler mellom avsendere og mottakere).
