Masse er en avfysikkens grunnenheter. Masse betyrmaterie- ellerstoffmengde og er en grunnleggende egenskap ved et legeme eller en gjenstand. Stoffmengden er gitt av antall protoner, nøytroner og elektroner som det inneholder (med et lite relativistisk avvik).SI-enheten for masse erkilogram. Et kilogram er 1000gram og forkorteskg.
Bak begrepet masse ligger to helt forskjellige fysikalske prinsipper:
Et legemes masse kan måles vedveiing eller ved å utsette det for enkraftF og måleakselerasjonena. Massenm kan da bestemmes ettertreghetslovenF = m a. I et nøytralt gravitasjonsfelt (vektløs tilstand) er dette den eneste måten å bestemme massen på.
I dagligdagse omgivelser er det riktig å betrakte massen til et legeme som helt konstant. Formelt sett kan det likevel oppstå et avvik som følge avEinsteinsrelativitetsteori, hvor masse ogenergi er to sider av samme sak. Ifølge relativitetsteorien er
derE er energi,m er et legemes hvilemasse ogc erlysets hastighet i tomt rom. Hvis legemet blir tilført energi for eksempel ved oppvarming, vil derfor dets masse formelt forandres litt. Under normale forhold er denne forandringen så liten at den ikke kan påvises.
Med veiing menes i det følgende en kraftmåling som ved en fjærvekt, og uttrykkelig ikke en sammenligningsmåling som ved enskålvekt ellerbismer.
Med et legemesvekt mener vi den gjensidige kraften som massen av legemet utøver mot massen av et annet legeme. Det andre legemet er typisk jorda når vi snakker om vekt. Når det brukeskilogram for å uttrykke vekt, er dette formelt feil, men det er en tradisjon fra eldre tider.
Det formelt riktige er å si at en masse (målt i kilogram) utøver en kraft mot jorda (målt i newton) som er lik m*a (massen gangerakselerasjonen), i vårt tilfelle m*g, hvor g er jordastyngde-akselerasjon på 9.78 (ved ekvator) til 9.832 m/s² (ved polene). Jordas tyngde-akselerasjon blir også kalttyngdekraften til jorda. At tyngde-akselerasjonen varierer litt fører til at vekten av (den konstante) massen varierer litt, alt etter hvor på jorda det veies.
Andre planeter og måner har andre masser og derfor andre tyngde-akselerasjoner (disse er ikke proporsjonale). Et legemes masse (som er konstant uansett sted i universet) vil derfor oppvise en kraft (alså en vekt) som er proporsjonal til planetens tyngde-akselerasjon. Eksempelvis har månen en tyngde-akselerasjon på 1.62 m/s² mens jorden sin er 9.81 m/s² i Norge. Forholdet mellom dem er 6.05, derfor veier et legeme bare sjettedelen på månen enn det gjør på jorda.
Når det (formelt feilaktig) uttrykkes at et kilogramlodd bare veier 0.165 kilo eller kilogram på månen, menes at kraften av loddet mot månen (på månen) er 0.165 ganger kraften mot jorda (på jorda).
