Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Massachusetts

Koordinater:42°21′N72°01′V
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Massachusetts
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadBoston
Største byBoston
Areal
- Totalt
- Land
- Vann

27 336,21 km²
20 305,56 km²
7 030,65 km²
Befolkning
-Tetthet
6 547 629(2010)
239,52 innb./km²
Innlemmetnr: 6
år:1788
ForkortelseMA
TidssoneUTC -5/-4
Politikk
GuvernørMaura Healey
Beliggenhet
Kart over Massachusetts
Massachusetts (rødt) i USA

Massachusetts er endelstat iUSA, i regionenNew England.Boston er hovedstaden. Massachusetts er også kaltutdannelsesstaten, siden flere av verdens beste universiteter, blant annetHarvard ogMassachusetts Institute of Technology, ligger der. Delstaten har en rik historie, siden det var her de førsteimmigrantene fra«Mayflower» kom og at «The Boston Tea Party» fant sted her.

Historie

[rediger |rediger kilde]

Forskjelligealgonkinske stammer slo seg ned i området før de europeiske bosetningene. I Massachusetts Bay-området boddemassachusettene. Området nærVermont ogNew Hampshire-grensene og i Merrimack-elvens dal var det tradisjonelle hjemmet tilpennacook-stammen.Cape Cod,Nantucket,Marthas Vineyard og det sørøstlige Massachusetts var hjemmet tilwampanoag som pilegrimene møtte. Helt i enden av Cape Cod bodde den nært beslektedenauset-stammen. Mye av de sentrale delene ogConnecticut-elvens dal var hjemmet til de løst organisertenipmuc-folkene.Berkshires var hjemmet til bådepocomtuc- ogmahican-stammene. Utflyttedenarragansett ogmohegan fra henholdsvisRhode Island ogConnecticut var også til stede.

Massachusetts Bay-kolonien ble oppkalt etter den innfødte befolkningen, massachusettene, hvis navn betyr «et stort fjellsted» med referanse til et lite fjell som i dag er kjent som «Blue Hill» (på grensen tilMilton ogCanton, rett sør for Boston). Massachusettene ble alle utryddet av en epidemi kort tid etter ankomsten tilkaptein John Smith i1614.Pilegrimene fraHumber-regionen iEngland etablerte sin bosetning vedPlymouth i1620, da de ankom påMayflower. Frem til1691 da de ble slått sammen, var Massachusetts Bay-kolonien ogkolonien Plymouth separate kolonier.

Massachusetts Bay Colony-perioden (1629–1686)

[rediger |rediger kilde]

Pilegrimene ble snart fulgt avpuritanere fraThemsen-regionen iEngland som etablerteMassachusetts Bay-kolonien. Selv om puritanerne kom til Massachusetts på leting etter religiøs frihet, var de ikke tolerante for andre religioner enn sin egen. Folk somAnne Hutchinson,Roger Williams ogThomas Hooker forlot Massachusetts og reiste sørover på grunn av puritanernes manglende religiøse toleranse. Williams endte opp med å grunnlegge kolonienRhode Island og Hooker grunnlaConnecticut.Kong Filips krig (16751676), den blodigsteindianerkrigen i den tidlige kolonitiden, inkluderte betydelige kampanjer iPioneer Valley og Plymouth-kolonien. Det tok mange år for koloniene i det sørligeNew England å komme seg fra krigens ettervirkninger.

Provinsen New England (1686–1692)

[rediger |rediger kilde]

I mai 1686 ble Massachusetts Bay-kolonien oppløst, daJoseph Dudley ble president av New England under en kommisjon etablert av kongJakob II. Dudley etablerte sin autoritet senere i New Hampshire og King's Province (del av dagens Rhode Island), og beholdt denne posisjonen tilEdmund Andros ankom for å bli den kongelige guvernøren iNew England Dominion. Dudley fortsatte som medlem av guvernør Andros sitt råd.

Boston-kolonistene gjorde opprør da nyhetene om tronbestigelsen tilWilliam og Maria ankom. Andros og hans embetsmenn ble holdt fanget påCastle Island og så sendt tilbake til England som fanger. Andros ble renvasket og ble guvernør iVirginia (1692–98).

Den kongelige kolonien Massachusetts (1692–1774)

[rediger |rediger kilde]

Betydelige guvernører i denne perioden varThomas Hutchinson,Francis Bernard ogThomas Gage. Gage var den sistebritiske guvernøren i Massachusetts.

Revolusjonstidens Massachusetts (1760–1780-årene)

[rediger |rediger kilde]

Massachusetts var den første kolonien som gjorde opprør mot britenes styre og satte dermed i gangden amerikanske revolusjon.9. februar1775 erklærte det britiske parlamentet Massachusetts for å være i opprør og sendte tropper for å gjenopprette orden i kolonien.

5. mars1770 bleafro-amerikanerenCrispus Attucks fraFramingham drept (sammen med fire andre amerikanske kolonister) i en hendelse som ble kjent somBoston-massakren. Attucks er ofte regnet som det første omkomne i den amerikanske revolusjonen.

Flere tidlige revolusjonsslag fant sted i Massachusetts, inkludertslagene ved Lexington og Concord (hvor det berømteskuddet som ble hørt verden rundt ble avfyrt),slaget ved Bunker Hill ogbeleiringen av Boston.

Commonwealth of Massachusetts (1780–i dag)

[rediger |rediger kilde]
Boott Mills, tekstilfabrikk, nå museum iLowell.

En konstitusjonell konvensjon trakk opp enkonstitusjon som ble skrevet hovedsakelig avJohn Adams, og folket ratifiserte den15. juni1780. I dag er grunnloven den eldste fungerende i verden.John Hancock ble den første guvernøren i Commonwealth of Massachusetts.

6. februar1788 ble Massachusetts den sjette staten som ratifiserteAmerikas forente staters konstitusjon.

15. mars1820 ble området Maine utskilt fra Massachussets som en følge av Missouri-kompromisset og ble den 23. staten iAmerikas forente stater.

I løpet av attenhundretallet ble Massachusetts ledende i den industrielle revolusjonen i USA. Bedrifter rundt Boston produserte tekstiler og sko og bedrifter rundtSpringfield produserte verktøy og papir.[1] Økonomien gikk fra å være en hovedsakelig landbruksøkonomi til å bli en industriøkonomi, først ved hjelp av vannkraft og senere dampmaskiner som forsynte bedriftene, kanaldriften og senere jernbanedriften med energi.[2] I begynnelsen ble de nye industriarbeiderne hentet fra omliggende jordbruksstrøk, men senere besto de i stor grad av innvandrede grupper[3], først fraIrland[4], senere også fra land somCanada (Quebec),Polen[5],[6]Italia[7] osv.

I årene som ledet opp til den amerikanske borgerkrigen var Massachusetts et senter for progressive idéer og kampen for avskaffelse av slaveriet.Horace Mann gjorde Massachusetts skolesystem ti l en modell for hele USA.[8]Henry David Thoreau ogRalph Waldo Emerson ga store bidrag til amerikansk tekning.[9]

Industrien i Massachusetts kom inn i en nedgang på begynnelsen av nittenhundretallet da mange bedrifter flyttet ut. På 1920-tallet hadde konkurranse fra sørstatene og midt-vesten sammen med den store depresjonen ført til kraftig nedgang i de tre store industrigrenene i Massachusetts: tekstil, sko og mekanisert transport.[10] Nedgangen fortsatte til siste halvdel av århundret. Mellom 1950 og 1979 falt antallet personer i Massachusetts som var ansatt i tekstilindustrien fra 264 000 til 63 000.[11] Dette ledet til en stor flukt av gode jobber fra den vestlige delen av Massachusetts som ble sterkt rammet av de-industrialiseringen også på slutten av nittenhundretallet.[12]

I den østlige delen av Massachusetts ble økonomien etter 2. verdenskrig omformet fra tungindustri til en service- og høyteknologisk basert økonomi.[13] Offentlige kontrakter, private investeringer og forskningssentra ledet til en bedret situasjon for næringslivet med redusert arbeidsledighet og økte inntekter. Forstadsbebyggelse bredte om seg og på 1970-tallet den såkalte Route 128 korridoren full av høyteknologiselskaper som rekrutterte ferdigutdannede fra områdets mange eliteinstitusjoner innen høyere utdanning.[14]

Styresett og politikk

[rediger |rediger kilde]

Styret av Massachusetts er som hos de andre delstatene delt inn i tre avdelinger : den utøvende, den lovgivende og den dømmende.

Massachusetts har en lang politisk historie; tidlige politiske strukturer var blant annet Mayflower Compact fra 1620, de to adskilte Massachusetts Bay og Plymouth koloniene og den samlede kolonien Province of Massachusetts. Massachusetts grunnlov som ble utformet avJohn Adams ble vedtatt i 1780 daden amerikanske uavhengighetskrigen var i gang, fire år etterkonføderasjonsartiklene var utformet og åtte år før USAs nåværende grunnlov ble vedtatt i 1788. Det er den eldste grunnlovene i verden som fortsatt er i bruk.[15]

Politikk

[rediger |rediger kilde]
Resultater fra presidentvalg
ÅrRepublikanskDemokratisk
200836%1,105,90862%1,894,067
200437%1,070,10962%1,803,801
200033%878,50260%1,616,487
199628%718,10762%1,571,763
199229%805,04948%1,318,662
198846%1,194,63553%1,401,416

Massachusetts er blant de mer liberale statene i USA. Begge plassene isenatet og alle de ni plassene iRepresentantenes hus besittes avdemokrater. SenatorJohn Kerry fra Massachusetts stilte til presidentvalget i2004. Den andre senatoren,Ted Kennedy, bror av tidligere presidentJohn F. Kennedy, døde 25. august 2009 og til allmenn overraskelse vantScott Brown fraRepublikanerne detsuppleringsvalget som ble avholdt over Kennedys senatsplass.Elizabeth Warren (D) tok tilbake Browns sete ved valget i 2012. Etter at John Kerry ble utenriksminister i 2013 vant den demokratiske kongressmannenEd Markey setet.

Ved valget i 2006 gjenerobret demokratene guvernørembetet, som hadde vært republikansk siden 1990. Tidligere statsadvokat Deval Patrick ble delstatens første svarte guvernør.[trenger referanse] RepublikanerenCharlie Baker vant embetet i 2014. Demokratene har stort flertall i begge kammer av delstatsforsamlingen; 34-6 i førstekammeret og 127-32, med en uavhengig i andrekammeret.

Fylker

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Liste over fylker i Massachusetts

Massachusetts har 14fylker (counties).

Befolkning

[rediger |rediger kilde]
Befolkningsutviklingen i Massachusetts 1790–2023
ÅrFolkemengde
1790
  
378 787 - %
1800
  
422 845 11,6%
1810
  
472 04011,6%
1820
  
523 28710,9%
1830
  
610 40816,6%
1840
  
737 69920,9%
1850
  
994 51434,8%
1860
  
1 231 06623,8%
1870
  
1 457 35118,4%
1880
  
1 783 08522,4%
1890
  
2 238 94725,6%
1900
  
2 805 34625,3%
1910
  
3 366 41620,0%
1920
  
3 852 35614,4%
1930
  
4 249 61410,3%
1940
  
4 316 7211,6%
1950
  
4 690 5148,7%
1960
  
5 148 5789,8%
1970
  
5 689 17010,5%
1980
  
5 737 0370,8%
1990
  
6 016 4254,9%
2000
  
6 349 0975,5%
2010
  
6 547 6293,1%
2020
  
7 029 9177,4%
2023
  
7 001 399−0,4%
Kilder: 1790–1990:[16] 1910–2020:[17]

Økonomi

[rediger |rediger kilde]
Økonomiske nøkkeltallverdi% av BNPÅr. kilde
BNP337,6 mrd US$2006,Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet5,0%2006,Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige11,1%2005-06,Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb45.877 US$2006,Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde:The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Utdannelse

[rediger |rediger kilde]
Biblioteket vedHarvard Business School

Massachusetts var med Massachusetts Education Law of 1647 den første delstaten som krevde at kommunene skulle ansette en lærer eller etablere skole.[18] Horace Mann, grunnlegger av Westfield State University, arbeidet på attenhundretallet for reformer som kom til å legge grunnlaget for mye av dagens offentlige skolesystem.[19][20] Massachusetts er delstaten med USAs eldste grunnskole (The Mather School, 1693), den eldste videregående skolen (Boston Latin School, 1635)[21], den eldste internatskolen (The Governor's Academy, 1763), det eldste universitetet (Harvard University, 1636)[22] og det eldste universitetet for kvinner (Mount Holyoke College, 1837).[23]

I 1852 ble Massachusetts den første delstaten til å innføre obligatorisk skolegang.[24] Massachussets er blant de delstatene som bevilger mest til den offentlige skolen, målt per elev.[25] På nasjonale prøver i USA ligger Massachusetts ofte helt på toppen eller nær toppen.[26]

Massaschusetts har 121 institusjoner innen høyere utdanning.Harvard University ogMassachusetts Institute of Technology som begge ligger iCambridge rangeres blant de aller beste universitetene i verden.[27] I tillegg til disse er flere institusjoner rangert blant de 40 beste på nasjonalt nivå: Tufts University, Boston College ogBrandeis University.[28]

Når det gjelder såkalte Liberal arts college (spesialiserte på lavere studier innen klassiske fag) har Massachusetts også flere som er rangert helt i toppen på nasjonalt plan:Williams College, Amherst College og Wellesley College. Andre som plasserer seg blant de 40 beste er Smith College, College of the Holy Cross og Mount Holyoke College.[29]

Det offentligeUniversity of Massachusetts (UMass) har fem campuser i delstaten, og den største, Amherst, har over 25 000 studenter.[trenger referanse]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000):Massachusetts: A Concise History, s. 129 og 211
  2. ^Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000):Massachusetts: A Concise History, s. 202
  3. ^Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000):Massachusetts: A Concise History
  4. ^Peter Stevens:It was a Bitter Cup of Tea Then, and the Same is True Today Boston Irish Reporter, 6. mai 2011 hentet 8. august 2012
  5. ^Poles in MassachusettsArkivert 1. oktober 2011 hosWayback Machine. Rootsweb, Mass History, hentet 8. august 2012
  6. ^Katharine Garstka: Occupations of Polish Immigrants to the U.S.Genealogy, suite 101, hentet 8. august 2012
  7. ^Mass ImmigrationArkivert 1. august 2012 hosWayback Machine.Dante Alighieri Society of Massachusetts, hentet 8. august 2012
  8. ^Goldfield, David; Abbott, Carl; Anderson, Virginia DeJohn; Argersinger, Jo Ann E.; Argersinger, Peter H; Barney, William L.; & Weir, Robert M. (1998):The American Journey: A History of the United States s. 251
  9. ^Goldfield, David; Abbott, Carl; Anderson, Virginia DeJohn; Argersinger, Jo Ann E.; Argersinger, Peter H; Barney, William L.; & Weir, Robert M. (1998):The American Journey: A History of the United States s. 254
  10. ^Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000):Massachusetts: A Concise History s. 246
  11. ^Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000):Massachusetts: A Concise History, s.276
  12. ^Robert Forrant og Jeffrey Muckensturm:Are Finance Control Boards the Answer to Job Loss, Shrinking Revenues, and Grinding DeclineArkivert 18. oktober 2013 hosWayback Machine.
  13. ^Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000):Massachusetts: A Concise History, s. 275-283
  14. ^Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000):Massachusetts: A Concise History, s. 284
  15. ^John Adams and the Massachusetts Constitution[død lenke] Supreme Judicial Court, hentet 8. august 2012
  16. ^«Population: 1790 to 1990»(PDF). US:United States Census Bureau. Besøkt 10. juni 2015. 
  17. ^«Historical Population Change Data (1910–2020)».Census.gov. United States Census Bureau. Arkivert fraoriginalen 29. april 2021. Besøkt 1. mai 2021. 
  18. ^Dejnozka, Edward L.; Gifford, Charles S.; Kapel, David E.; Kapel, Marilyn B. (1982):American Educators' Encyclopedia, s. 313.
  19. ^Dejnozka m. flere (1982) s. 311
  20. ^Goldfield, David; Abbott, Carl; Anderson, Virginia DeJohn; Argersinger, Jo Ann E.; Argersinger, Peter H; Barney, William L.; & Weir, Robert M. (1998):The American Journey – A History of the United States.
  21. ^Eddy Ramirez:The First-Class State Usnews.com, 27. november 2007
  22. ^Harvard Plans to Name First Female PresidentNew York Times, 10. februar 2007
  23. ^Mount Holyoke Admissions InformationStudypoint.com, hentet 8. august 2012
  24. ^Vicky Grocke:Compulsory EducationUniversity of Notre Dame, hentet 8. august 2012
  25. ^Public Education Finances 2008 US Census Bureau, juni 2010
  26. ^States That Spend The Most On Education24/7 Wall Street/Huffington Post, 3. juni 2011, oppdatert 31. juli 2011
  27. ^World's top 100 universities 2012: their reputations ranked by Times Higher EducationThe Guardian, hentet 8. august 2012
  28. ^National University RankingsArkivert 21. mai 2011 hosWayback Machine. U.S. News, hentet 8. august 2012
  29. ^National Liberal Arts College RankingsArkivert 21. august 2016 hosWayback Machine.U.S. News & World Report, hentet fra usnews.com 8. august 2012

Kilder

[rediger |rediger kilde]
  • Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000).Massachusetts: A Concise History. Amherst, MA: University of Massachusetts Press.ISBN 1-55849-248-8. 
  • Dejnozka, Edward L.; Gifford, Charles S.; Kapel, David E.; Kapel, Marilyn B.; (1982).American Educators' Encyclopedia. Westport, CT: Greenwood Press.ISBN 0-313-20954-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Goldfield, David; Abbott, Carl; Anderson, Virginia DeJohn; Argersinger, Jo Ann E.; Argersinger, Peter H; Barney, William L.; & Weir, Robert M. (1998).The American Journey – A History of the United States. Upper Saddle River, NJ: Prentice Hall.ISBN 0-13-656562-X. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Vermonts flagg VermontNew Hampshires flagg New Hampshire (N)Maines flagg Maine (NØ)
New Yorks flagg New York (V)Atlanterhavet (Ø)
  Massachusetts    
New Jerseys flagg New Jersey (SV)Connecticuts flagg ConnecticutRhode Islands flagg Rhode Island (S)Cape Cod
Martha's VineyardNantucket Island (SØ)

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Massachusetts’ flagg
USAs flagg
USAs delstater og andre undernasjonale områder iUSA
Delstater
USAs flagg
Føderalt distrikt
Oversjøiske territorier
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Massachusetts&oldid=24747605»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp