Opprydning: Denne artikkelen trenger enopprydning for å oppfylle Wikipediaskvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved åforbedre den. Mangler som er blitt anført: Tvilsome bidrag i det siste, de burde sjekkes
Heidegger ble født inn i enkatolsk familie. Hans foreldre var ikke velstående og hadde derfor ikke råd til å sende ham på universitetet, så Heidegger gikk i stedet på etjesuitt-seminar. Her gjorde han det bra, og etter å ha studertteologi ved universitetet i Freiburg i noen år, byttet han til filosofi, som han tokdoktorgraden i. Han deltok iførste verdenskrig, og 1917–23 var han ansatt ved Freiburg-universitetet som assistent for Edmund Husserl, «fenomenologiens far», som fikk avgjørende betydning for Heideggers tenkning.
I 1923 overtok Heidegger professoratet ved detprotestantiske universitet iMarburg, der han fikk kolleger somRudolf Bultmann og blant andre underviste hanHannah Arendt, som han også innledet et seksuelt forhold til.
I 1927 utga han sitt hovedverkVæren og tid, og da Husserl ble avsatt det følgende året, overtok Heidegger hans professorat i Freiburg der han tilbrakte resten av sin karriere. Mellom 1945 og 1949 fikk han undervisningsforbud avde allierte som ledd i «avnazifiseringen».[9] I 1951 fikk han emeritus-status på Freiburg og underviste der fast frem til 1958. Han holdt gjesteforelesninger frem til 1967. Den internasjonale berømmelsen hans vokste da eksistensialismen kom på moten ietterkrigstiden. Mange kjente besøkte ham på 1950- og 1960-tallet i hytten hans i Todtnauberg iSchwarzwald.
Heidegger tok over som rektor ved Freiberg-universitetet i april 1933, fordi hanssosialdemokratiske forgjenger var oppsagt for å nekte å innføre det da vedtatteantisemittiske regelverket.[10] Som rektor organiserte Heideggerparamilitære leirer, og ba studentene ta avstand frafornuftens diktat, slik «fornuft» forstås iVesten. På ham virket moderne teknologi avsjelende ogfremmedgjørende. Han gikk ofte kledd som en bonde fra hjemtraktene i Schwarzwald, og foreleste gjerne iknebukser og en tilpasset tyrolerhatt: «Er ikke all blomstring og et hvert ekte arbeid betinget av å være rotfestet i hjemlig jord?» spurte han med tanke på læren omBlut und Boden (= blod og jord). Da hans kjærlighetsforhold tilHannah Arendt var på sitt mest stormfulle på 1920-tallet, anbefalte han henne som lindring å lese bøker avKnut Hamsun.[11] På 1930-tallet overtokFriedrich Hölderlin som Heideggers litterære forbilde.[12]
Marcuse studerte filosofi i Freiburg under Heidegger og skrev en doktoravhandling omHegel og Heideggers filosofi. Også i Marcuses seneremarxistiske forfatterskap er påvirkningen fra Heideggerseksistensfilosofi tydelig.
Heideggers plass i moderne filosofi er omstridt på grunn av hans forhold til den tyskenasjonalsosialismen. Hans støtte tilHitlers maktovertakelse i 1933 og hans politiske engasjement underDet tredje rike har lenge skapt debatt.[13] Ietterkrigstiden innrømmet han til sin venn Heinrich Wiegand Petzet at rektoratet og omgangen med nazismen var «hans livs største dumhet».[14]
På 1930-tallet så Heideggernazismen som den eneste politiske bevegelsen som kunne overvinne det han senere skulle kallenihilismen ogteknologiens verdensbilde. Han tilhørtedie Märzgefallene («de falne i mars» – dvs. de som meldte seg inn i partiet like etterHitlers maktovertakelse i januar 1933, og dermed ble ansett somopportunister).[15] Han sa ved den offentlige seremonien 1. mai 1933, som bekreftet innmeldelsen hans: «Nå gjelder det å vie all vår strid til å erobre de utdannede menns og vitenskapsfolkenes verden til den nye politiske ånd. Det blir ingen enkelseilas.Sieg Heil!»[16] Alt i 1929 hadde Heidegger tatt til orde motjødisk innflytelse på tysk kultur: «Enten fornyer vi vårt tyske åndelige liv med ekte hjemlige krefter og oppdragere, eller vi kapitulerer én gang for alle overfor voksende judaisering.»[17] Da hans hovedverkVæren og tidkom ut i 1927, var det tilegnet Husserl «i respekt og vennskap, i Schwarzwald». Da det ble gjenopptrykt i 1941, var tilegnelsen på tittelsiden fjernet etter påtrykk fra utgiveren Max Niemeyer,[18] tilegnelsen i en fotnote på side 38 (i 1941-utgaven) forble. Tilegnelsen på tittelsiden er til stede i alle opptrykk etter krigen.
Heidegger fastholdt til sin død at forleggeren hadde følt seg presset til å fjerne tilegnelsen.[19]
Han hadde store håp for Tyskland etter 1933, men ble etter hvert overbevist om at nazistene ikke var radikale nok i sin respons til den faren nihilismen og teknologien utgjorde. Heideggers avstand fra den offisielle nazistiske ideologien førte til at han var under myndighetenes overvåkning i 1936–37.[20][21]
For Heidegger var tysk kultur i kamp motmoderniteten en kamp gjennom tusen år, fraantikkens Hellas tilHitler-Tyskland. Heidegger sa til sin kollegaKarl Jaspers at han ønsketden Führer zu führen (= å føre Føreren), det vil si føre ham til denautentiske livserkjennelsen i Heideggers ånd.[22] Han forsøkte å arrangere et møte med Hitler, men det ble aldri noe av. Jaspers forteller i sine erindringer at han spurte Heidegger i 1933 hvordan en mann som Hitler uten dannelse kunne regjere Tyskland. Heidegger svarte: «Kultur er ikke så viktig. Bare se på hans vidunderlige hender.» Jaspers spurte ikke hva Heidegger mente, kanskje han mente at Hitler hadde «pianisthender». Nazismens innerste vesen var å setteestetikk overetikk, så det som ser pent ut, er sant, mens det som ser stygt ut, er tilsvarende usant.[23]
Hans og Jaspers’ vennskap endte brått, etter at Heidegger fratok kollegaen hans tro på filosofers moralske godhet, da han avla Jaspers et besøk der han sørget for å være uforskammet mot Jaspers’ jødiske kone.[24] Men etter krigen skal Jaspers-familien ha blitt forsont med Heidegger.[25]
Heidegger ble kalt inn til en denazifiserings-høring. Under høringen vitnet Hannah Arendt for ham, mens Karl Jaspers vitnet imot ham. Fortsatt er det uvisst hvorvidt Arendt på dette tidspunkt var kjent med hans nære forhold til nazismen og antisemittiske holdninger.
Heidegger døde i 1976 og fikk en tradisjonell katolsk begravelse. Han ligger gravlagt på kirkegården i Meßkirch.[26]
Michel Foucault anerkjente Heidegger som en filosof han hadde lest, men som han aldri skrev om.[trenger referanse]
INils Giljes bokomtale avSvarte hefter skrev han at «Det er altså lite som tyder på at Heidegger forsvarte den mer eller mindre offisielle tyske rasepolitikk», skjønt hans filosofi var rotfestet ijødehat.[27]
I Heideggers filosofi forsøkes det å sammenføye det som han anser som to fundamentale innsikter: hans observasjon om at i løpet av 2.000 års fortid, så har filosofi forholdt seg til alle vesener som finnes i verden (og verden medregnet), men har glemt å spørre hvaVæren i seg selv er. Heidegger trodde at tilstedeværelsen av ting for oss ikke er deres væren, men (at) de blir tolket/oppfattet som utstyr i henhold til et særskilt system av mening og formål.
Heidegger hevdet at filosofi og naturvitenskap, siden den greske antikken, hadde redusert ting til deres tilstedeværelse, som var en overfladisk måte å forstå dem på. En vesentlig kilde til denne innsikten var Heideggers lesning avFranz Brentanosavhandling omAristotle's manifold, der ordetbeing [being er den engelske oversettelsen, red.anm.], et verk som ledet Heidegger til å spørre hva slags overensstemmelse som ligger bak dette mangfoldet av bruksmåter [engelsk: uses].
Heideggersmagnum opus,Væren og Tid, begynner med et sitat fraPlato'sSophist[28] [noe som] indikerer at denvestlige verdens filosofi har neglisjertVæren fordi begrepet ble ansett som selvfølgelig, i stedet for å være verdig å bli stilt spørsmål ved.
Heideggers intuisjon om spørsmålet om Væren er dermed et historisk argument, som i hans senere verk blir til hans behandling av begrepet «værens historie», det vil si, historien om glemselen avværen, som ifølge Heidegger krever at filosofien følger sitt fotspor gjennom en produktiv destruksjon [Heidegger-terminologi] av filosofiens historie.
Heideggers mest kjente verk erVæren og tid fra 1927. Boken består av den første av tre planlagte deler, hvor de siste to aldri ble utgitt. Boken inneholder en introduksjon, del I «Forberedende fundamentalanalyse av Dasein» og del II «Dasein og temporalitet». IVæren og tid tar Heidegger for seg å legge til rette for muligheten for å stille «spørsmålet om væren» og å «destruere» den vestlige filosofihistorien. Ifølge Heidegger har hele den vestlige filosofihistorien oversett spørsmålet om væren til fordel for spørsmålet om det værendes væren. For å kunne stille spørsmålet om væren hevder Heidegger at det først er nødvendig å klargjøre spørsmålsstillerens fundamentale ontologiske status.Væren og tid er således en eksistensialanalyse av menneskets væremåte.
SidenRené Descartes har mennesket blitt forstått som subjekt. Ifølge Heidegger er Descartes’ bestemmelse av det menneskelige subjekt somres cogitans (tenkende ting), i motsetning til objekter («res extensa», utstrakte ting), derivert fra en mer fundamental væremåte som han kaller Dasein (der-væren). Dasein er bestemt som det værende for hvilket dets egen væren angår det selv.
Endring av retning –«Kehre» (sving) – i filosofien hans
En utvikling i Heideggers verk fra 1930, og i økende grad etablert tidlig på 1940-tallet,[29] synes for mange kommentatorer (e.g.William J. Richardson[30]) å representere et fokusskifte, om ikke en større endring i hans filosofiske ståsted, som er kjent som «svingen» (dieKehre).[31][bør utdypes]
Etter krigen skrev han i en dagbok (publisert i 2015 somen del avsamlede verker i tysk utgave) at den allierte okkupasjonen av Tyskland var en større forbrytelse enn «‘gasskamrenes’ redsler» (Heideggers anførslelstegn på ordetgasskamrenes).[32][33]
HeideggersSvarte Hefter, skrevet mellom 1931 og 1941, og første gang utgitt i 2014, inneholder en del antisemittiske uttalelser og har ført til re-evaluering av Heideggers forhold til nazismen.[34]
Nils Gilje hevder at Heideggers dagbøker fra slutten av 1930-tallet viser at Heideggers filosofi var rotfestet i jødehat. Heidegger mente at tysk kultur var infisert av en skremmende «Verjudung» (jødifisering).[trenger referanse]
^Martin Heidegger:Gesamtausgabe (GA), bd. 4: Erlaüterungen zu Hölderlins Dichtung (1936-1968), samt flere Hölderlin-forelesninger fra 1934 ff. (GA, bd. 39, 52 og 53).
^Nils Gilje:Heideggers filosofi og den tyske nasjonalsosialismen«Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen 31. mai 2011. Besøkt 29. april 2011.
^Petzet, Heinrich Wiegand.Encounters and Dialogues with Martin Heidegger, 1929-1976. s. 37.
^Bernt Hagtveit:Ideologienes århundre (s. 122-24), forlaget Dreyer, Oslo 2010,ISBN 978-82-8265-004-5
^abNils Gilje (2. desember 2015). «Hatets filosofi». Klassekampen, s. 12-3
^For a study on Heidegger's reading of theSophist and his less central interest in Plato'sTimaeus and its conception ofspace quakhôra: see:Nader El-Bizri, "On kai khôra: Situating Heidegger between theSophist and theTimaeus",Studia Phaenomenologica, Vol. IV, Issue 1–2 (2004), pp. 73–98. This study is also closely connected with an investigation of Heidegger's later reflections on 'dwelling' as set in:Nader El-Bizri, 'Being at Home Among Things: Heidegger’s Reflections on Dwelling', Environment, Space, Place 3 (2011), pp. 47–71. Refer also to other aspects of this research under the section of 'Heidegger and Eastern Thought', and also the influence on architectural thinking in the main body of the text above
www.heidegger.orgMartin Heidegger web site von Burghard Heidegger. Biographisches, Aktuelles, Informationen zu: Meßkircher-Martin-Heidegger-Stiftung, Martin-Heidegger-Gesellschaft e.V., Martin-Heidegger-Forschungsgruppe.
www.martin-heidegger.orgArkivert 1. oktober 2020 hosWayback Machine.Martin Heidegger -- Resources Web Page von Daniel Fidel Ferrer. Biographisches und Bibliographisches, Ressourcen, Forschungsinitiativen (auf Englisch).
.jpg)
