Evangeliet etter Markus (gresk:Εὐαγγέλιον κατὰ Μᾶρκον –Euangélion katà Mârkon), også kaltMarkusevangeliet og forkortetMark, er den andre boken iDet nye testamentet i den kristneBibelen. Det er også det korteste og sannsynligvis det eldste av de fireevangeliene. Det er sammen medEvangeliet etter Matteus ogEvangeliet etter Lukas regnet som til de såkaltesynoptiske evangelier. Markusevangeliet var opprinnelig anonymt, men fikk tidlig i kirkehistorien overskriftenifølge Markus. Denne «Johannes Markus» er ifølge den bibelske fortellingen en disippel avPeter, og baserte sin tekst på Peters vitnemål. Han blir referert til iPeters første brev 5:13 som «...Markus, min sønn».[1] og som deltok på noen deler avapostelen Paulus' misjonsreiser.[2] Teksten ble trolig skrivet en gang rundt år70 eller noe senere.
Evangeliet etter Markus forteller omJesu liv fra døperenJohannes' dåp av Jesus og tilKristi himmelfart, og det konsentrerer seg særlig om de siste ukene av hans liv; kapitlene 11-16, reisen tilJerusalem. Den raske fortellingen portretterer Jesus som enheroisk handlingens mann,[3] eneksorsist, en lege, og en som gjørmirakler. Et viktig tema hos Markus erden messianske hemmelighet.[4] Jesus stilner de besatte han leger, holder sin messianske identitet hemmelig, og skjuler sitt budskap ilignelser.[4] Disiplene feiler også å forstå miraklenes rekkevidde og vesen.[3]
Markusevangeliet inneholder mindre talestoff enn de andre øvrige evangeliene og vektlegger isteden handling i større grad. Istedenfor å fortelle hvaJesus sa, forteller Markus hva han gjorde. Ordet «straks» (fragreskevtys) er det ordet som brukes oftest i evangeliet og driver handlingen fremover.
Markus er den evangelisten som oppfantsjangerenevangelium, og evangeliet har sitt høydepunkt i fortellingen om Jesu lidelse, død og oppstandelse. Den store vekten som legges til nettopp på denne siste delen har gjort at forskere har beskrevet Markus som en pasjonsfortelling med innledning. Et viktig vendepunkt erPeters bekjennelse i kapitel 8.
Det er tradisjon å dele evangeliet inn i to hoveddeler med følgende underinndelinger:
Det eldste vitnesbyrd til forfatterspørsmålet erPapias (ca. 65 – ca. 145 e Kr), enbiskop i byenHierapolis iLilleasia. Ved Papias, som ikke selv hadde møtt Markus eller noen av de andre evangelistene, og evangelieoverskriften (greskKATA MARKON, som tidligst stammer fra ca. 110 e Kr) bygger resten av de oldkirkelige teologer sin tradisjon om at Johannes Markus er forfatteren. Og det er ingen andre som nevnes som mulige forfattere.
Det er ikke mulig ut fra selve teksten å si noe bestemt om hvem forfatteren kan være. Det eneste som kan sies er at evangeliet synes å presentere den grunnstrukturen i den oldkirkelige overlevering om Jesus fra Nasaret – den samme grunnfortelling som vi møter i Apostlenes gjerninger og hos Paulus og Peter.
Forfatteren har en veldig enkel gresk, kjennskap tilarameisk[5] og ser ut til å ha behersket noelatin.[6] Han bruker i stor grad fortellende språk, eksempelvis i det nevnteevtys overfor og bruken avkai og ved å binde setningene og dermed fortellingen sammen.
I lys avdet synoptiske problem er det vanlig å anta at Markus har vært benyttet som en av hovedkildene i to-kilde-hypotesen. Selv om det er vanskelig å si sikkert er det ikke umulig å tenke seg at Johannes Markus er forfatteren av evangeliet, men en god del kritiske forskere vil si at forfatteren er anonym.
Det er en del uenighet om når evangeliet skal dateres til. Enkelte vil si så tidlig som 40- og 50-tallet e Kr, mens et flertall av forskere mener at 60- og 70-tallet er nærmere sannheten. Det første vil da gå i motIreneus av Lyon som hevder at evangeliet ble skrevet etter at Peter var død.Klemens av Alexandria hevder derimot at evangeliet ble skrevet før Peters død. Uansett er det ut ifra det synoptiske problem og to-kilde-hypotesen vanlig å anta at evangeliet ble skrevet rundt 80 e Kr.
Det er vanskelig å avgjøre hvor evangeliet er avfattet, men det er vanlig å plassere stedet tilRoma. Der var det en stor kristen menighet og både Paulus og Peter led martyrdøden der. Både Ireneus og Klemens hevder at Markus skrev iRoma. At Markus har en rekke latinismer, forklarer jødiske skikker og arameiske uttrykk. Dette og en del andre momenter peker mot en hedningekristen menighet og passer godt med Roma som mulig sted for forfatterskapet.
Selv om evangeliets sikte tydelig forkynnes for leserne i første setning som «Dette er begynnelsen til evangeliet om Jesus Kristus, Guds sønn», holdes dette skjult for de fleste i fortellingen selv. Jesus som forkynner evangeliet, og som selv er den forkynte, åpenbarer ikke det direkte til de han møter. Han gir taleforbud til en som er blitt helbredet og lignelsene er faktisk gitt «for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå...».[7] Jesus fremtrer før påsken som en skjultmessias, kanskje for ikke å bli tolket i lys av de mange messiaskategorier på hans egen tid. Selv ikke disiplene har forstand og er forherdet. Først i lys av Jesu død og oppstandelse ser de ham først som han virkelig er – Gud sønn. Enkelte forskere, da særlig den tyskelutherske teologenWilliam Wrede, har hevdet at messiashemmeligheten er en litterær konstruksjon som ikke har bakgrunn i disiplenes virkelig opplevelse av Jesus.
Markus er sett på som en historiker og teolog. Den lidende Messias er sentralt i Markus' portrett av Jesus, hans teologi og hans tekststruktur. Denne kunnskapen er skjult og kun de med åndelig innsikt kan se. Konseptet av skjult budskap kan ha blitt grunnlaget for de seneregnostiske evangeliene.[8] John Killinger har argumentert for at i Markusevangeliet er fortellingen om oppstandelsen skjult gjennom hele evangeliet, og han spekulerer om Markus som forfatteren i seg selv kan ha vært engnostisk kristen.[9]
^Lane, William L. (1974):The Gospel according to Mark, Bind 2 avThe new international commentary on the New Testament, Wm. B. Eerdmans Publishing, ss.300-303
^Killinger, John (2010):Hidden Mark: Exploring Christianity's Heretical Gospel, Macon, Georgia: Mercer University Press.
Brown, Raymond E. (1997):An introduction to the New Testament, (The Anchor Bible reference library), New York : Doubleday. Gir en grundig innføring i Det nye testamentes bakgrunn, kultur, bøker og teologi.
Helge FauskangerDet nye testamente - ny oversettelse tekstene slik de opprinnelig ble skrevet, 2015 [kritisk, kommentert utgave] Juritzen 2015ISBN 9788282055949
