_-_Annunciation_-_Google_Art_Project.jpg)
Maria budskapsdag, også kjent sommarimesse,marimesse om våren,vårfrumess,Maria bebudelse ogHerrens bebudelse, pålatinAnnuntiatio Beatæ Mariæ Virginis, har tradisjonelt vært en viktigmerkedag ikirkeåret. Den blir markert omkring25. mars, ni måneder førjuledagen.
Marimesse feires til minne om «Maria bebudelse», som er omtalt iLukas-evangeliets 1. kapittel, versene 26–56.[1] «Budskapet til Maria» er hendelsen da erkeengelenGabriel kom tiljomfru Maria og bebudet at hun skal bli med barn unnfanget vedDen hellige ånd. Den unge jomfruen fikk dermed bud omJesu fødsel.Jomfrufødselen er en av de viktigstedoktrinene iden kristne tro.
«Maria bebudelse» er et vanlig motiv ikirkekunsten og ikristen ikonografi.
Opprinnelig har Maria budskapsdag blitt feiret 25. mars, som er 274 dager førjul, jevnfør det gamle navnetConceptio Christi. Ut fra denne datoen ble da Jesus født etter 39 fullgåtte uker, pluss én dag, det vil si én uke før termin etter dagens tabeller.[2]
Dagen ble feiret somnyttårsdag i deler av Europa fram til 1582, men i forbindelse med overgangen tilden gregorianske kalenderen ble nyttår flyttet til1. januar. I Storbritannia og i koloniene, inkludert det senere USA, ble offisielle dokumenter datert med årsskifte 25. mars helt fram til 1752. Unntaket er Skottland, som innførte 1. januar som nyttårsdag i 1600.
Ettersom den 25. mars ofte faller ipåskeuken, ble det laget regler for å flytte Maria budskapsdag til en passende dato der den kunne markeres på behørig vis. IChristian Vs Norske Lov av 1687 fastslås det at «Mariæ Bebudelsis Dag […] skal holdis paa Palme-Løverdag, dersom den indfalder paa Palme-Søndag, eller derefter».[3] Det betyr at dersom lørdag førpalmesøndag falt på den 25. mars eller tidligere, skulle Maria budskapsdag feires denne dagen.
Som følge avfestdagsreduksjonen i 1771 ble ikke Maria budskapsdag lenger regnet som helligdag. Etter dette ble dagen mange steder betraktet som enprikkedag, en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.[4] Iden norske kirke ble markeringen flyttet til femte søndag ifasten. I 1977 ble markeringen lagt til søndagen nærmest 25. mars, det vil si den søndagen som faller mellom 22. og 28. mars. Unntak er de år da denne søndagen er palmesøndag eller påskedag, da legges Maria budskapsdag til femte søndag i faste.[5] Dette medfører at dagen faller på følgende datoer:
Den katolske kirke feirer fortsatt dagen den 25. mars, med følgende unntak: «Hvis dagen faller i den stille uken eller Påskeuken, feires den mandag etter Hvitesøndag, 2. søndag etter påske. Faller den sammen med en fastesøndag, feires den mandagen etter.»[6]
Den gresk-ortodokse kirke feirer alltid dagen 25. mars.
| Helligdager |  | |
|---|---|---|
| Helligdager frem til 1770 | ||
| Helligdag til 1950 | ||