IGaven beskrev Mauss hvordangaven dannet relasjoner som berørte både økonomiske, juridiske, politiske, estetiske og religiøse aspekter i stammesamfunnene. Aggregert sett førte gavegivingen med seg et bindende system av relasjoner som gjorde at samfunnene kunne eksistere gjennom generasjoner. Gaven bygger på blant annet arbeidene tilFranz Boas om indianerfolketkwakiutl på USAs nordøstkyst, og på verketArgonauts of the Western Pacific avBronislaw Malinowski.[8]
Mauss ga aldri ut en bok som eneforfatter i løpet av sin levetid,Gaven ble gitt ut som en del av tidsskriftetL'Année Sociologique («Sosiologisk årsskrift») som han selv redigerte etter at Durkheim gikk bort. Mauss gjennomførte selv heller aldri noe feltarbeid, selv om han selv alltid argumenterte for viktigheten av solideempiriske data innen komparativ forskning. Mauss' ideer om gaveøkonomien påvirket senerestrukturalistiske tenkere somClaude Lévi-Strauss.
Hans tanker omhabitus og kroppsteknikker har influert sosiologer somPierre Bourdieu ogMichel Foucault. EssayetGaven ble senere kilden for de antropoligiske studiene omresiprositet, og boken regnes i dag som en av de viktigste sosialantropoligske bøkene.[9] Mauss' analyser avPotlatch-ritualet har senere blitt brukt innen forskningen på forbruk, og av interesserte i gaveøkonomier ogfri programvare, selv om sistnevnte av og til kan avvike noe fra Mauss' originale begrepsbruk og metode.[10]
I 1931 ble Mauss instituttleder for sosiologisk institutt vedCollège de France. Han kjempet aktivt mot antisemittisme og rasepolitikk både før og etterden andre verdenskrig. Mauss trakk seg tilbake fra akademia i 1940, og døde i 1950.