Manila (Maynila på tagalog) er hovedstaden påFilippinene. Byen ligger på øyaLuzon.
Manila referer oftest til storbyområdet Manila som dekker 8,099 km². I hele denne regionen bor det over 28 millioner innbyggere (år 2020); i selveCity of Manila, som er landets administrasjonssted bor det i overkant av 1,7 millioner (år 2015).
Under president Ferdinand Marcos Sr. styre på 1970-tallet ble området Metro-Manila på 636 km² opprettet. Uttrykket brukes selv den dag idag for å beskrive området innenfor de samme grensene som ble satt på 1970-tallet. Definisjonen Metro-Manila begynner dog å bli ganske udatert da det aktuelle metro-området er mye større enn 636 km². En mer eksakt arealberegning på moderne Manilas bykjerne er 1,873 km2, noe som tilsvarer 3.5 ganger arealet av hele Trondheim kommune.
Stor-Manila, bedre kjent somGreater Manila Area på engelsk; er Manilas urbane område med sammenhengende, uavbrutt urban bebyggelse som dekker et areal på 8,099 km2, med en estimert befolkning på hele 28 250 517. Noe som gjør Manila til en av verdens største byer både i areal og befolkning. Til sammenligning er Tysklands hovedstad Berlin omtrent ni ganger mindre i areal med sine 891.8 km².
I Manila kan man oppleve alt fra moderne skyskrapere og noen av verdens største kjøpesentere, til spansk koloniarkitektur og verdens eldsteChinatown.
Manila ligger øst iManilabukten på 14° 35' nordlig bredde og 120° 59' østlig lengde.
Manila ligger i tropene. Årlig gjennomsnittstemperatur er på 26,7 °C og svinger med bare knappe 4 °C gjennom året. Det er i gjennomsnitt 2069 mm nedbør i året, hvorav nesten tre fjerdedeler faller i månedene fra juni til september, når Manila er under innflytelse fra sørvestmonsunen. Fra januar til april er klimaet tørt, fra mai til desember fuktig.
Manila er inndelt i 905barangayer (små politiske forvaltningsenheter). Disse barangayene er gruppert i 100 soner som igjen er gruppert i 14 distrikter: Binondo, Ermita, Intramuros, Malate, Paco, Pandacan, havneområdet, Quiapo, Sampaloc, San Miguel, San Nicolas, Santa Ana, Santa Cruz og Tondo.
Binondo regnes som ManilasChinatown. Tondo er det fattigste området, mens Ermita og Malate er magneter for turisme på grunn av sine barer, restauranter og kjøpesentra.
Syv av distriktene ligger nord for Pasig, den andre halvparten sønnenfor. Ytterligere tales det noe uoffisielt om to ytterligere distrikter, Santa Mesa (egentlig del av Sampaloc) og San Andres Bukid (i Santa Ana).
De fleste Manileños er filippinere medtagalog som morsmål. Men det finnes også en betydelig befolkningsandel av ilocanos, bicolanos, cebuanos, davaoeños og andre. Den største fremmede gruppen med utenlandske røtter er kinesere som har bodd i byen i mange århundrer. Dessuten finnes det mange amerikanere, spanjoler, arabere, indonesiere og koreanere.
Blandingsbefolkningen mellom rotekte filippinere og de nevnte segmentene er tallrik og bidrar til byens kosmopolitiske preg som et sted der kulturer møtes og blandes.
Manila benytterengelsk som offisielt språk. Men vanlig omgangsspråk er imidlertidtagalog og blandingsformen «taglish». Utlendinger og folk av utenlandsk bakgrunn benytter sine egne språk; sterkest står forskjelligekinesiske språk,arabisk,spansk ogindonesisk.
Manila katedral er landets eldste bevarte kirke, og brukes av den katolske kirken. Den er også en del av Filippinenes verdensarvområder, som én av firebarokkirker fra kolonitiden under Spania.
Manila var sete for den spanske koloniforvaltning, og det ble bygget en rekke vakre katolske kirker hvorav flere som senere er kommet underUNESCO-vern.
Blant andre viktige kirker i byen kan nevnesSan Agustín i Intramuros, en av de mest populære bryllupskirkene i byen,Quiapokirken,Binondokirken,Malatekirken og San Sebastian. Kirken San Sebastian er bygd utelukkende av stål.
Bydelen Quiapo har et særlig stort muslimsk innslag. Quiapo har en berømt gyllenmoské. I Ermita er det et tempel for de indiskehinduene, og ved Quirino Avenue iMalate er Filippinenes enestesynagoge.
Manila har mange gatemarkeder, hvor mat, klær, elektronikk og lignende blir solgt fra små telt og boder.
Manila har mange markeder, både under åpen himmel og i store haller, med et rikt utvalg av grønnsaker og frukt. Det er også en rekke kjøttmarkeder. Divisoria mellom Binondo og Tondo er det markedet med best utvalg og billigste priser.
Befolkningen er særlig tiltrukket av de ofte enormeshopping malls etter vestlig forbilde. Særlig kjent erSM City (SM står for Shoe Mart) i bydelene Ermita, Malate ogOrtigas. De er blant landets største. OgsåRobinsons Place midt i byen ogHarrison Plaza i sør er godt besøkte. MOA (Mall of Asia) ved Manila bay i Pasay er den største i Manila.
IPamilihan sa ilalim ng tulay i Quiapo («markedet under broen») selger minoritetsfolk smykker, klær, forfalskede merkevarer og annet.
FlyplassenNinoy Aquino International Airport (NAIA) ligger iParañaque utenfor Manila, men i storbyregionen Metro Manila. Den er hjemmebase forPhilippine Airlines. Over 40 flyselskap trafikkerer der slik at flyplassen har direkte forbindelser til over 26 byer og over 19 land. 47,898,046 millioner reisende i 2019
Flyplassen er under utvidelse, men åpningen av den ferdigstilte tredje terminal ble forsinket på grunn av en rettstvist og først åpnet i 2008 i begrenset omfang.
De såkaltejeepneyene er typisk for gatebildet overalt i Filippinene, også i Manila. De har plass til mange og fungerer som små busser.
Metro Manilas gater, særlig hovedtrafikkårene, lider under nesten kronisk forstoppelse. Blant de viktigste allmenne fremkomstmidler erjeepneyene. Det begynte med gamle Willis-Jeeps som amerikanerne lot være igjen etter at de trakk seg ut; de ble ombygd av filippinerne til småbusser med plass til inntil 14 på benker bak. Nå finnes det jeepneyfabrikker som har videreført dette konseptet. De ligger for det meste sør i Metro Manila. Jeepneyer er ofte kunstnerisk bemalt og forsiret. Det gjelder som det mest typiske filippinske offentlige fremkomstmiddel, ikke bare i Manila. Det ble ofte installert kraftige musikkanlegg i dem, men dette ble etterhvert forbudt på grunn av støyen. De er imidlertid blitt gjenstand for stadig kraftigere kritikk for sin eksos og den ofte dårlige tekniske stand de er i. Manila har både T-bane, godt utbygd bussnett og tog samt FX ( deletaxi ) med fast rute.
Manila var først et muslimsksultanat ved munningen av elvenPasig nede vedManilabukten. Navnet kommer framaynilad, som betyr «Her finnes det nilad.» (may = «Her finnes»,nilad en spesiell mangroveplante med hvite blomster). Den eldste delen av dagens vesentlig større Manila er imidlertid Tondo, en nå ganske fattig bydel. Tondo nevnes første gang på en kopperplate fra800-tallet.
Manila var en viktig handelssentrum allerede før spanjolene kom. På 1560-tallet ble byen regjert av Rajah Sulaiman, og hadde kontakter med sultanateneBrunei,Ternate ogSulu. Enspansk ekspedisjon anført avMartin de Goiti kom og erobret Manila 1570. Samtlige medlemmer av sultanens hoff ble drept. Men uroligheter fortsatte, og først et år etter fullførteMiguel López de Legazpi, Martinde Goiti og Juan de Salcedo erobringen av byen for den spanske krone, og erklærte byen som hovedstad for den spanske koloni Filippinene 24. juni 1571. Enklaven Intramuros, som ligger vedPasigelvens sørlige bredd ble anlagt med festningsverker for å verne de spanske nybyggerne.
I 1867 gjorde de spanske myndighetene på Filippinene en rekke endringer i oppdeling av territoriene i Filippinene. I denne sammenheng etablerte myndighetene Manilaprovinsen. Hovedstaden Intramuros ("innenfor murene") ble kalt Manila, og ligger ved elven Pasig ved Manilabukten. Dagens Metro Manila består av Makati, Quezon City, Pasig, Caloocan, Navotas, Malabon, Valenzuela, Mandaluyong, Taguig, Las Piñas, Marikina, Muntinlupa, Parañaque, Pasay, Pateros, San Juan og Manila.
I 1896 startet "El grito de Balintawak" ("Balintawak-erklæringen") et allment stille opprør mot de spanske myndigheter. Alle skulle rive istykker sine personlige skattekort, som var utstedt av kolonimakten, og nekte å betale skatt.Kolonimakten svarte med å henretteJose Rizali Bagumbayan, en henrettelsesplass nær Intramuros, 30. desember 1896. Dette startet et opprør mot det spanske herredømmet. Manilaprovinsen var den siste provinsen som ble med i opprøret mot de spanske kolonistene. Opprøret lyktes med å drive ut spanjolene, og Den føderale Filippinske republikk ble dannet. Republikken ble imidlertid ikke anerkjent internasjonalt, og da Spania gikk tapende ut av den Spansk-Amerikanske krig i 1898, ble Filippinene overtatt av USA som amerikansk "protektorat".
Bykart
I 1901 ble den filippinske nasjonalforsamling etablert i Manila, med representanter fra alle kommunene i landet. Filippinene var imidlertid fortsatt under amerikanske kontroll, med guvernør fra USA.
Manila ble okkupert avjapanske styrker den 2. januar 1942. Etter at amerikanske styrker gikk i land på Luzón begynte de å rykke inn i Manila den 5. februar 1945, under generalDouglas MacArthur. Under kampene ble store deler av byen ødelagt. Foruten de japanske byene som ble rammet av atombomber sies det at bareWarszawa ble mer ødelagt. De allierte filippinske og amerikanske styrker nådde ikke frem tidsnok til å kunne forhindre japanernes systematiske herjinger i byen. I løpet av tre uker i februar gjennomførte japanske styrker etter ordre fraTokyo det som er blitt kaltManilamassakren, da ca. 111 000 sivilister ble myrdet. De siste japanerne ble drevet ut den 23. februar.
Byen ble i 1975 Filippinenes hovedstad.
I 1976 etablerte presidentFerdinand Marcos Metropolitan Manila-area. Med dette presidentdekretet kunne ikke eiendommene brukes til jordbruk lenger og provins ble fjernet fra navnet. "Manilakommisjonen" ble startet for å styre den voksende byen. President Ferdinand Marcos utnevnte sin kone,Imelda Marcos, til guvernør i Metro Manila.
I 1995 ble den tiendeverdensungdomsdagen avholdt i Manila. Dette er et internasjonalt katolsk ungdomsarrangement som gjennomføres med noen års mellomrom, hver gang i en ny verdensdel. Verdensungdomsdagen i Manila samlet rundt 4 millioner deltakere og var den største inntil da, og pavemessen i Luneta samlet den største menneskemengden på ett sted som det finnes historisk sikkert belegg for.
