Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Mandriva Linux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mandriva Linux
Utvikler(e)Mandriva
Utgitt23. juli 1998[1]
Nyeste versjon2011.0(stabil versjon; 28. august 2011)[2]
PlattformP6,x86_64
SkrivebordsmiljøKDE Software Compilation
Oppdaterings­metodeRPM pakkebehandler
Avledede systemerMageia,ROSA Linux,ALT Linux,OpenMandriva,PCLinuxOS
LisensGNU General Public License
Nettstedweb.archive.org (en)

Mandriva Linux er en tidligerefranskLinux-distribusjon. Den var av de største kommersielle Linux-distribusjonene. Første versjon ble lansert 23. juli 1998 under navnetMandrakelinux. Den var i utgangspunktet basert påRed Hat Linux, men utviklet seg etter hvert til å bli en selvstendig distribusjon. I 2003 skiftet den navn tilMandriva Linux.

Mandriva Linux ble utviklet av franske selskapetMandriva S.A. I april 2005 kunngjorde selskapet sitt oppkjøp av detbrasilianske selskapetConectiva, ogConectiva Linux smeltet da sammen med Mandriva Linux.

Mandriva S.A. var en betydelig aktør i utviklingen avskrivebordsmiljøetKDE og annen Linux-programvare. KDE ble levert som standard, men ogsåGNOME ogXfce var tilgjengelig som alternativer. De primæredatamaskinarkitekturene varx86-32 ogx86-64. Distribusjonen ble også utviklet forSPARC versjon 9,SPARC64,PowerPC (32- og 64-biter),MIPS,ARM,Xbox ogItanium.

Mandriva Linux dannet utgangspunktet for en hel «familie» avoperativsystemer – distribusjoner som var basert på Mandriva Linux, men som ble utviklet av andre enn Mandriva S.A.

Siste versjon var 2011.0 og ble lansert 28. august 2011. I 2015 ble selskapet Mandriva S.A. slått konkurs, og arbeidet med Mandriva Linux opphørte. I 2013 ble den etterfulgt avOpenMandriva Lx.

Historie

[rediger |rediger kilde]

Den første utgaven av Mandriva, Mandrake 5.1 var basert påRed Hat Linux 5.1. ogKDE 1.0. Den ble gitt ut i juli 1998 av Mandrakesoft S.A. Bak dette selskapet stodGaël Duval, Jacques Le Marois og Frédéric Bastok.

I 2005, etter oppkjøpet av detbrasilianske selskapetConectiva, skiftet Mandrakelinux navn til Mandriva. Mandrakesoft hadde på forhånd hatt lange kamper i retten om navnet Mandrake (The Hearst Corporation saksøkte Mandrakesoft på bakgrunn av varmerket «Mandrake the Magician»).

Tidligere Mandrakesoft har flere ganger hatt økonomiske problem, men dette ordnet seg i 2007 da investeringsfondet Occam gikk inn med 3 millioner euro. Samme år kjøpte Mandriva opp selskapet Linbox. Mandriva var en betydelig aktør i utviklingen av Linux-programvare, blant annetKDE.

I Mandriva linux 2009 er KDE4 og GNOME standard.

Utgaver og bruksområder

[rediger |rediger kilde]

Som de fleste andre store Linux-distroer, kjører Mandriva Linux på en rekke plattformer, de offisielt støttede er for øyeblikketi586(PC) ogx86_64, mens de uoffisielle/ustøttede eralpha,SPARC,ia64,ppc ogppc64.

Mandriva Linux er godt egnet for både tjenere- og skrivebordsmaskiner.

Det finnes hovedsakelig tre utgaver av Mandriva som er beregnet for skrivebordsbruk:

Mandriva One

[rediger |rediger kilde]

One er en live-CD som kan installeres. Den inneholder ikke-frie drivere ogmedieformat. Fordelen med det er at den virker "ut av boksen". Dette kan likevel sees på som negativt av dem som ønsker system som kun består avåpen kildekode. En annen ulempe er at installasjonsprogrammet på Live-CD-en installerer en kopi av hele CD-en inn på harddisken. Dette medfører at unødvendige pakker og drivere blir installert.Det finnes tre utgaver av One. En KDE-utgave, en for Gnome og en for Xfce. Videre finnes hver av disse i ulike språkutgaver. Utgavene som støtter bokmål og nynorsk harextra-i18n i filnavnet til ISO-bildet. One finnes kun for i586-arkitektur (32-bit).

mandriva-linux-one-2009 int

[rediger |rediger kilde]
   * German (de)   * English (Australia) (en_AU)   * English (Canada) (en_CA)   * English (en_GB)   * English (Ireland) (en_IE)   * English (New Zealand) (en_NZ)   * English (American) (en_US)   * Spanish (es)   * French (fr)   * Italian (it)   * Polish (pl)   * Portuguese (pt)   * Portuguese (Brasil) (pt_BR)   * Russian (ru)   * Greek (el)

mandriva-linux-one-2009-extra-i18n

[rediger |rediger kilde]
   * Bulgarian (bg)   * Burmese (my)   * Czech (cs)   * Danish (da)   * Dutch (nl)   * English (Australia) (en_AU)   * English (Canada) (en_CA)   * English (Ireland) (en_IE)   * English (New Zealand) (en_NZ)   * English (American) (en_US)   * Estonian (et)   * Euskara (Basque) (eu)   * Greek (el)   * Hungarian (hu)   * Lithuanian (lt)   * Norwegian Bokmål (nb)   * Norwegian Nynorsk (nn)   * Swedish (sv)   * Ukrainian (uk)   * Uzbek (uz)   * Uzbek (cyrillic) (uz@cyrillic)

Mandriva Free

[rediger |rediger kilde]

Free består kun av åpen kildekode og er dermed heltfri. Alle proprietære drivere man finner på One kan likevel enkelt installeres i etterkant om det skulle være ønskelig. Free finnes i en DVD-utgave og en CD-utgave som består av tre CD-er. DVD-utgaven finnes igjen i to varianter, en for i586 (32-bit) og en for x86_64 (64-bit). En fordel med Free er en installasjonsprosess hvor brukeren har større mulighet til selv å tilpasse systemet sin egen smak.

Mandriva Powerpack

[rediger |rediger kilde]

I motsetning til de andre utgavene, er ikke Powerpack gratis. Powerpack er i utgangspunktet en Free med de proprietære driverne og mediaformatene som ligger i One. I tillegg følger det med lisens tilCedega og noen andre proprietære program. Blant disse erLinDVD, som gjør det mulig å lovlig spille krypterte DVD-er i USA. Det har imidlertid ingen nytte for de som bor i Europa, hvor det er lov å brukelibdvdcss.

Mini

[rediger |rediger kilde]

Det finnes også en mini versjon som finnes i x86-32 og x86-64 men denne er liten og kan brukes som mini server eller tynnklient.

Mandriva Flash 2008 Spring

[rediger |rediger kilde]

Man kunne bestille mandriva flash, en usb brikke hvor man kan starte mandriva operativsystem, uten å bruke harddisken. Ulempen er at man måtte bestille fra mandriva sine sider.

Pakkehåndtering

[rediger |rediger kilde]

Mandriva er enrpm-basert distribusjon. For å behandle disse pakkene bruker Mandrivaurpmi eller den grafiske versjonen Rpmdrake. Urpmi finner automatisk avhengigheter til pakkene og henter de dersom det trengs. En unik funksjon i urpmi er muligheten til å søke etter filer i ikke-installerte pakker.

Installasjon

[rediger |rediger kilde]

Mandriva Linux kunne kjøpes eller lastes ned gratis fra Mandrivas hjemmeside, samt fremdeles fra mange speil over hele verden. Gratisversjonen tar rett i underkant av 4,5 GB, å laste ned dersom du vil ha det på CD (med 8GB RPMer tilgjengelig fra speilene). Du kan også installere Mandriva Linux ved å laste ned to små diskett-bilder eller et lite cd bilde (boot.iso), disse lar deg så starte installasjonen til Mandriva Linux over internett slik at den laster ned det den trenger under installasjonen.Under installasjonen velger man hvilke programkategorier som skal installeres, for eksempel spill, kontorprogrammer, multimedia og tjenerprogrammer. Man kan også velge mellom skrivebordsmiljøeneKDE ogGNOME, i tillegg til et utvalg av andre vindusbehandlere.

Fordeler

[rediger |rediger kilde]
  • Mandriva Linux er nybegynnervennlig, en av de mest omfattende distroene, og tilbyr et rikt utvalg av programmer. Oversettelser til andre språk er svært gjennomførte, og til glede for norske brukere så er både bokmåls- og nynorskoversettelsen fullstendig.
  • Dokumentasjonen for Mandriva Linux er akkurat som distribusjonen selv,åpen kildekode og fritt tilgjengelig på Mandriva sinhjemmeside. Man finner også mye bra dokumentasjon bidratt av både ansatte og andre på Mandrivaswiki.
  • Selv om Mandriva Linux er en kommersiell distribusjon så foregår utviklingen mye på samme måte somDebian, slik at all programvaren er fri og at også andre kan være med og bidra. En stor mengde av arbeidet som blir gjort med distribusjonen er gjerne gjort av eksterne bidragsytere som ikke er ansatt hos Mandriva. Retningslinjene for pakkene er også likDebian sine, noe som skal sikre god kvalitet og enkel bruk ved for eksempel oppdateringer.
  • Stort pakkeutvalg med over 6000 forskjellige pakker med ulik programvare av alle sorter.
  • Lekker og brukervennlig installasjon.

Ulemper

[rediger |rediger kilde]
  • Ved bruk av i586-optimaliseringer så forhindrer man bakoverkompatibilitet med eldre 386- og 486-maskiner.
  • Hyppige utgivelser kan potensielt svekke kvalitetskontrollen i pakkene.

Se også

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^https://www.indidea.org/gael/mandrake5.1-original-announce.txt.
  2. ^«Mandriva 2011 “Hydrogen” is out!» (på engelsk). 28. august 2011. Arkivert fraoriginalen 23. juni 2013. Besøkt 23. juni 2013. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Slackware
Tidligere distribusjoner
Debian
Tidligere distribusjoner
Ubuntu
Tidligere distribusjoner
Fedora
Tidligere distribusjoner
RHEL
Tidligere distribusjoner
Gentoo
Tidligere distribusjoner
SUSE
Tidligere distribusjoner
Arch
Mandriva
Tidligere distribusjoner
Andre
Tidligere distribusjoner
Tidligere distribusjoner er markert med kursiv.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mandriva_Linux&oldid=23770064»
Kategorier:
Skjult kategori:

[8]ページ先頭

©2009-2026 Movatter.jp