| Mandalselva | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylker | Agder | ||
| Kommuner | Bygland,Åseral,Lyngdal,Lindesnes | ||
| Lengde totalt | 137,3 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 1 816,45 km²[1] | ||
| Middelvannføring | 83,97 m³/s[1] | ||
| Start | Ørevatn | ||
| – Høyde | 260-257 moh. | ||
– Koord.  | 58°33′04″N7°23′34″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Tjern ved Bukkehallene,Valle | ||
| – Høyde | 910 moh. | ||
– Koord.  | 58°58′39″N7°12′33″Ø | ||
| – Vannstreng | Bekker uten navn–Monn–Ørevatn–Mandalselva | ||
| Munning | Mandal | ||
– Koord.  | 58°01′12″N7°27′22″Ø | ||
| Sideelver | Logna,Skjerka,Kosåni,Logåna,Røyselandsbekken | ||
    Mandalselva (Agder) | |||
 Mandalselva 58°01′12″N7°27′22″Ø | |||
Mandalselva, også kaltMarna[2], er ei elv iAgder. Den har sine kilder i fjellene mellomOse iSetesdal og ØvreSirdal. Selve Mandalselva har utspring fraØrevatn (260 moh.) og renner mot sør gjennom kommuneneÅseral,Lyngdal v/Sveindal (inntil 2020Audnedal) og Lindesnes (inntil 2020Marnardal ogMandal), til den munner ut isjøen/Mannefjorden ved Mandal. Mandalsvassdraget er ca 140 kilometer langt. Det er elveneMonn,Logna,og Skjerka som danner Mandalselva,Kosåni,Logåna og Høyeåna er noen av de større tilløp. Skjerka, Monn og Logna renner alle ut i vannet Øre i Åseral.
Nedbørfeltet er 1 816km² stort. Middelvannføringen i elva er ca.85 m³/s.
De største flommene i Mandalselva. Flomvannføringene i 1892 og 1864 er beregnet ved bruk av en hydraulisk modell, de øvrige er basert på observasjoner ved målestasjonen 22.4 Kjølemo. Det er døgnmidler som er gitt.
Større flommer skal ha forekommet i tidligere tider.
Dato Døgnmiddel m³/s
3. okt. 1892 1130 etterberegnet
6 nov. 1957 746
18. sep. 1864 1040 etterberegnet
1 nov. 1916 744
2. okt. 2017 936
3 nov. 1898 719
26 okt. 1929 774
16 nov. 1959 719
17 okt. 1987 764
3 des. 1992 702
5 nov. 1931 764
22 sep. 1930 700
Se linkhttps://publikasjoner.nve.no/rapport/2018/rapport2018_15.pdf
Info fra Norske lakseelver :
se linkhttps://lakseelver.no/nb/elver/mandalselva/our-river#read-more-section
Nedbørfeltet er dominert av småkupert skogsterreng medbarskog. I øst overtar nedbørfeltet tilOtra og i vest elvaAudna.
Elveløpet går i nedslitt, mer enn 1 milliard år gammeltgrunnfjell som tilhører detsvekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner avproterozoiske bergarter som er dannet under degotiske og seneresvekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterkmetamorfose i den sistnevnte.[3] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammelskifer,kvartsitt,marmor ogamfibolitt med noehornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av bådegranitt oggranodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Denkaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[4]
Kraftutbygging i vassdraget i større målestokk se linkhttps://www.aenergi.no/no/vare-kraftverk
I Mandalselva er det nå tatt mer hensyn til laksen og det slippes mer vann i elva mellom Mannflåvannet og Laudal.
Dette fordi Mandalselva ofte er en av Norges 10 beste lakseelver og blant de beste i Europa.
se linkhttps://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2634396
Den opprinnelige laksestammen er utryddet som følge av forsuring. Men utstrakt kalking har ført til et bedre miljø i elva, og en ny laksebestand er blitt etablert.
Laks og sjø-ørret kan gå helt opp tilKavfossen nord forBjelland, en strekning på om lag 48 km. Laks kan også vandre et stykke opp i Kosåni.
Mandalselva var tidligere en svært god laks- og sjøørretelv med fangster av androm fisk over 20-30 tonn på slutten av 1880-90 tallet, men allerede fra 1900 til 1920 var det en sterk nedgang i fangstene (Haraldstad & Hesthagen 2003). Fangstene av anadrom fisk holdt seg lave, under 1-2 tonn helt fram til 1990 tallet. Etter 1969 er det skilt mellom laks og ørret i fangstene. På midten av 1980-tallet økte fangstene av sjøørret noe, og det ble fanget mer sjøørret enn laks fra 1976 til 1990 (figur 3.3). Fra 1990 og framover har fangstene av laks økt og fra 2000 har det funnet sted en betydelig økning i fangstene av laks. Det antas at lite av laksen som ble fanget før 1998 har vokst opp i Mandalselva. I de siste årene derimot skyldes økningen i fangstresultatet en økt tilbakevandring av voksen laks som er produsert og vokst opp i vassdraget. Fangstresultatet varierte mellom 6 og 10 tonn i 2001–2004. Det var en ytterligere økning i fangsten i 2005 og 2006, da det ble meldt inn henholdsvis 10 858 kg og 12 635 kg laks. Fangsten av sjøørret var mindre enn 400 kg på hele 1970- og 1980- tallet med unntak av de tre årene 1985-87 da fangsten var oppe i nær 1,5 tonn (figur 3.3). På midten av 1990-tallet var det en økning i fangstutbyttet til ca. 1.1 tonn i 2000. Fangstene av sjøørret viser deretter en svak nedgang og var i 2006 på 675 kg. ( se linkhttps://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/dirnat2/attachment/797/mandalsvassdraget_06.pdf
15. desember2006 besluttet miljøvernministerHelen Bjørnøy å gi Mandalselva status somnasjonalt laksevassdrag. Det betyr bl.a. at vassdraget får et spesielt vern mot inngrep. I vedtaket er det også inkludert å gjøre havområdet utenfor gamle Mandal kommune og gamle Lindesnes kommune til nasjonal laksefjord. Av hensyn til villaksen vil det bli forbud mot å etablereoppdrettsanlegg i havområdet som tilhører dagens Lindesnes kommune.
Siteringsfeil:<ref>-taggen med navnet «NVE Flomberegning» definert i<references> brukes ikke i teksten.
Siteringsfeil:<ref>-taggen med navnet «SSB» definert i<references> brukes ikke i teksten.
Siteringsfeil:<ref>-taggen med navnet «Villmarksliv» definert i<references> brukes ikke i teksten.