Malta er en republikk iMiddelhavet sør forSicilia. Landet har en befolkning på 553 214 (2023).[2]
Øygruppen Malta består av seks øyer. De tre store øyeneMalta,Gozo ogComino er alle bebodde, mens de tre små øyene Cominotto, Filfla og St.Paul er ubebodde. Malta er den største av øyene, ca. 27 km lang og ca. 14 km på det bredeste. Gozo er tilsvarende 14 km lang og 7 km bred, og Comino er bare 2,6 kvadratkilometer.
Opprinnelsen til ordet Malta er usikker, og tilsvarende med dagens moderne varianter som er avledet framaltesisk språk. Denetymologien som oftest nevnes, er at ordet Malta er avledet fra detgreske ordet μέλι (meli), «honning».[3]Antikkensgrekere kalte øya for Μελίτη (Melitē) i betydningen «honningsøt» (hvilket også var navnet pånereidene, igresk mytologi en gruppehavnymfer).[4] Dette var muligens grunnet Maltas særegne produksjon av honning ved en stedegen artbier på øya, noe som da ga øya tilnavnet «honninglandet».[5]Romerne fortsatte å kalle øyaMelita,[6] som er enlatinisering av det greske ordet Μελίτη.[7] En annen teori antyder at ordet Malta kommer fra detfønikiske ordetMalet i betydning «tilfluktssted» eller «trygg havn»,[8] som referanse til Maltas mange bukter og viker.
Malta er en øygruppe i den sentrale delen av Middelhavet, ca. 93 kilometer sør for Sicilia. De tre største øyene Malta, Gozo (stavet Għawdex på maltesisk) ogComino (Kemmuna) er bebodd. Bare en håndfull bor på Comino. Langs den forrevne kysten ligger det en rekke gode havner. Landskapet er preget av lave åser med terrassejordbruk. Det høyeste punktet,Ta' Dmejrek på Malta, er 253 meter høyt.Malta-kanalen i nord skiller Malta fra den italienske øya Sicilia.
Selv om Malta ligger langt sør for det europeiske kontinentet, er ikke sørspissen av Malta Europas sørligste punkt.Punta de Tarifa i Spania,Kypros og den greske øyaGavdos sør for Kreta ligger alle lenger sør enn Malta.
Klimaet er et typiskmiddelhavsklima med milde, regnfulle vintre og hete, tørre somre. Vekstsesongen blir egentlig aldri avbrutt, selv om uvanlig kaldt vær om vinteren av og til setter veksten tilbake. Mye vegetasjon tørker også inn om sommeren. Vannforsyning er et problem for Malta, siden sommeren er helt tørr, akkurat når vannforbruket er høyest. Vinterregnet faller også ofte som kraftige byger, og vannet renner da ut i havet i stedet for å gjennomtrekke jorda.
Den laveste temperaturen noensinne ble registrert i januar 1905 med 1,1 °C. Den høyeste temperaturen noen gang er på 43,8 °C i august 1999.
Kilde:Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population, 2014[9]
Malta har en befolkning på 553 214 (2023).[2] De fleste bor på øya Malta. Folketellingen i 2011 viste at 28,9 % av befolkningen bodde iNorthern Harbour District.[10]
Folketellingen i 2011 viste en folkemengde på 417 432, nesten en dobling fra 1911.[10] Landet er tett befolket. I 2011 var befolkningstettheten 1 325 personer per km² for hele landet og 1 566 personer per km² for øya Malta. I distriktene Northern Harbour District var befolkningstettheten 5 014 personer per km².[11]
I 2011 hadde 20 289 personer (4,9 % av befolkningen totalt) ikke maltesiskstatsborgerskap. De fleste av disse (60,2 %) kom fra land i EU, særlig Storbritannia.[10]
Offisielle språk ermaltesisk ogengelsk.Maltesisk er en vestarabisk dialekt iblandet rikelige mengder italienske ord. Malta er det eneste stedet man skriver arabisk med latinske bokstaver. I tillegg er engelskkunnskapene svært utbredt i befolkningen, og da først og fremst som andrespråk.
Befolkningen er i hovedsakmaltesisktalende. 93,2 % kunne i 2011 maltesisk flytende. Nesten to tredeler oppga at de også kunne engelsk flytende. 41,3 % hadde også god eller middels kjennskap til italiensk.[12]
93,6 % av befolkningen over 10 år kunne i 2011 lese og skrive.[10]
Malta har vært bebodd siden ca. 5200 f.Kr. En betydelig neolittisk kultur utviklet seg på øyene før pyramidene iEgypt ble bygd, og tallrike minnesmerker fra denne kulturen finnes rundt omkring i landskapet.Fønikerne koloniserte øyene ca. 1000 f.Kr. og brukte dem som utgangspunkt for videre ekspansjon i det vestlige Middelhavet.
Senere kom øyene under byenKartagos kontroll, ca. 400 f.Kr., og som følge av depuniske kriger overtokromerne i 218 f.Kr. Øyene blomstret under romersk herredømme, noe tallrike minnesmerker vitner om. I år60 led apostelenPaulus skipbrudd iSt. Paul's Bay, og siden har kristendommen hatt fotfeste på Malta. DaRomerriket ble delt i395 iVestromerriket ogØstromerriket, fulgte Malta med i det østromerske, eller bysantinske, riket. Trolig ble øyene også plyndret av degermanskevandalene en gang på 400-tallet. I870 ble øyene erobret avaraberne. Araberne tolererte den kristne religionen og innførte nytteplanter som sitrusfrukter og bomull. Det mest varige de etterlot, er språket maltesisk, som er basert på arabisk språk.
I1090 erobret de sicilianskenormannerne øyene, og så fulgte de franskeangevinerne, det tyskeHohenstaufen-huset og fra 1287kongeriket Aragón. De 32 maltesiske adelsfamiliene fører sin opprinnelse tilbake til denne perioden. De eldste «baronene av Djar il Bniet og Buqana» fører sin slekt tilbake til 1090. Mot slutten av 1400-tallet og på 1500-tallet ble Malta utsatt for stadig flerepiratangrep av tyrkere og fra Nord-Afrika, og en stor del av befolkningen ble solgt til slaveri i den muslimske verden. I 1551 ble samtlige innbyggere på den mindre øya Gozo, opp mot 6000 mennesker, ført til slaveri til Libya.
I1530 ble øyene gitt avSpania (Aragón og Kastilla ble forent til Spania i 1469) tilJohanitterordenen som evig leie. Denne kristne, militære ridderordenen hadde blitt kastet ut av Det hellige land på 1200-tallet, og så fraRhodos i1522. I1565 motsto de en full beleiring av den tyrkiske armeen, ogbeleiringen av Malta var et av vendepunktene i tyrkernes forsøk på å erobre Europa. Som følge av erfaringene fra denne beleiringen ble de store befestningene i og rundt den nye hovedstadenValletta bygd.
Johannitterordenen ble avløst av franskmennene, daNapoleon I i 1798 erobret øyene på vei til sittfelttog mot Egypt. Napoleon ba om nødhavn for å få forsyninger, men da han kom inn i havnen iValletta, rettet han kanonene sine mot vertskapet. StormesterenFerdinand von Hompesch zu Bolheim kapitulerte, og Napoleon ble værende noen dager på Malta, og sørget da for å ta med seg alt flyttbart løsøre Ordenen eide. Han etablerte også en fransk administrasjon for Malta, voktet av en betydelig militær enhet. Napoleon innførte religionsfrihet for den jødiske og muslimske minoriteten på øyene.[13] Imidlertid syntes ikke malteserne noe særlig om de religionsfiendtlige franskmennene, og gjorde opprør. Franskmennene måtte da forskanse seg bak murene i Valletta. Storbritannia sendte så ammunisjon og hjelp til opprørerne, og etter hvert også sin flåte for å blokkere øyene. Etter to år kapitulerte franskmennene i1800, og øyene ble et britisk protektorat. I1814, som en del avfreden i Paris, ble Malta offisielt en del av det britiske imperium. Malta var en viktig forsyningshavn og et flåtehovedkvarter. Åpningen avSuezkanalen i1869 økte Maltas betydning, og øyene ble et viktig stoppested på veien mellom Storbritannia og India. I 1930-årene ble imidlertid den britiske middelhavsflåten flyttet tilAlexandria iEgypt, siden Malta ligger så nært det da fascistiske Italia.
I perioden 1940-43 lå Malta svært utsatt til.Mussolinis Italia gjorde krav på Malta, ogaksemaktene sikret seg etter hvert kontroll over Fransk Nord-Afrika og Balkan-halvøya. Dette gjorde at de nærmeste britiske basene lå iGibraltar og iEgypt, tusenvis av kilometer borte. Malta ble utsatt for nådeløs bombing, og Valletta ble Europas mest bombede by. Befolkningen utviste imidlertid en enestående utholdenhet. I et brev fraKong George VI datert 15. april 1942 til øyas guvernørgeneralløytnant William Dobbie ble de tildeltGeorge Cross (Georgskorset) for sin innsats. Dette korset gjenfinnes i dag på Maltas flagg.
Etter krigen, og etter en kort periode av politisk ustabilitet, ble Malta selvstendig21. september1964. Ifølge grunnloven av 1964 ble den britiske monarken statsoverhode, og engeneralguvernør var i dennes sted.13. desember1974 ble imidlertid Maltarepublikk med en president som statsoverhode. 31. mars 1979 ble de britiske militære styrkene trukket ut etter at militærpakten mellom Storbritannia og Malta gikk ut. 1. mai 2004 ble Malta med iDen europeiske union, og fra 1. januar 2008 ble Malta knyttet tileurosonen. Landet er en del avSchengen-området.
Malta har de siste årene tilknyttet seg flere nye næringer. En av de største næringene på Malta er pengespill, som er regulert av Malta Gaming Authority[15]. I tillegg er det flere store selskaper innenblokkjeder og kundeservice.
Utendørsscenene i en rekke spillefilmer har blitt spilt inn på Malta. På grunn av stabilt klima og forholdsvis moderate prisnivå har mange europeiske filmskapere lagt sine opptak dit.[trenger referanse] Blant annet ble scenene som illuderte forberedelsene i, og avreisen fra,Callao iKon-Tiki2 tatt opp på Malta.
Den offisielle myntenheten på Malta var tidligere maltesisk lire. I juli 2007 ble det kjent at landet hadde fått godkjennelse fraEU til å ta i bruk den europeiske fellesvalutaeneuro, noe som ble iverksatt fra1. januar2008.
Malta er et av de mest tradisjoneltkatolske landene i Europa, og kirken og de katolske verdiene står sterkt i befolkningen. På Malta feirer hver landsby sin skytshelgens dag, og dette er foranledningen til enfesta, med musikk, dans, fyrverkeri og god mat og drikke.
Isle of MTV er en endags musikkfestival produsert og kringkastet av MTV hvert år. Siden 2007 har festivalen blitt holdt på kornlagerplassen Granaries i Floriana, som er en åpen plass like utenfor bymuren til Valletta. Plassen rommer omtrent 50 000 tilskuere.[16]
The Malta International Fireworks Festival er en årlig festival arrangert i Grand Harbur-området utenfor Valletta siden 2003. Festivalen besøkes av fyrverkeriprodusenter fra Malta, Italia og flere andre land. Festivalen arrangeres normalt siste uke i april hvert år. Festivalen er en av de største turistattraksjonene på øya.
^«Isle of MTV». Maltawiki.com. Arkivert fraoriginalen 13. februar 2012. Besøkt 5. februar 2012.«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. februar 2012. Besøkt 5. mars 2012.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
