MacRobertson Trophy Air Race foregikk i oktober 1934 som en del av feiringen avMelbournes hundreårsjubileum. Forslaget om løpet kom fra Melbournes borgermester og premien på $75,000 ble satt opp av Sir Macpherson Robertson, en velstående australsk sjokoladefabrikant på betingelse av at løpet skulle bære hans navn og løpet skulle organiseres så trygt og sikkert som mulig.
Løpet ble organisert av den britiske aeroklubben og skulle gå fraRAFs base iMildenhall iEast Anglia til Melbourne, hvor det skulle landes på en veddeløpsbane. Distansen var omtrent 18 185 km.Det var lagt inn fem pålagte stopp underveis iBagdad,Allahabad,Singapore,Darwin ogCharleville iQueensland, ut over det kunne de deltagende velge sin egen rute, men det var lagt inn 22 vagfrie stopp hvor det var tilgang til drivstoff og olje som var forsynt avShell andStanavo. Arrangørene hadde anmodet land langs ruten om å utbedre fasilitetene på disse valgfrie stedene.
Reglene for løpet var at det var ingen begrensning på de deltagende fly mht. størrelse eller motorkraft, heller ingen begrensning på antall besetningsmedlemmer. Ingen flygere kunne slutte seg til etter at flyet hadde forlatt England. Flyene måtte ha med tre dagers rasjon per besetningsmedlem. Flyene måtte bringe med redningsflåter, signalpistoler, nødbluss og effektive instrumenter.
Det var premier for det absolutt raskeste, og det var premie for beste ytelse etter en handikapberegning for fly som fullførte innen 16 dager.Starten var satt til morgenen (6:30),20. oktober 1934. Da var det opprinnelige antall deltagende fly blitt redusert fra over 60 til 20, inklusive tre spesialbygdede Havilland DH.88 Comet racers. Det var to av den nye generasjons hel-metall amerikanske passasjerfly samt en blanding av tidligere hastighetsfly, lette transportfly og gamle bombefly.
Ved starten var det møtt frem 60 000. Først ut varJim &Amy Mollison i sin CometBlack Magic. De ledet løpet til de måtte gi opp på grunn av motorproblemer i India. Nå lå den andre CometGrosvenor House best an og ledet frem til mål og avsluttet med en vinnertid på mindre enn tre dager.
Kanskje mer av betydning for den fremtidige luftfart var vinnerne av andre og tredjeplassen; medKLMDouglas DC-2Uiver som vant knepent over Roscoe Turner'sBoeing 247-D, begge fullførte mindre enn en dag etter vinneren
Løpet ble gjennomført uten fatale hendelser, men var ikke uten dramatikk. KLMsDC-2Uiver som måtte forta en nødlanding på en veddeløpsbane iAlbury,New South Wales ble sittende helt fast i på den sølete banen fikk assistanse. Hele landsbyens befolkning møtte opp og fikk trukket flyet over på fastere underlag.
Det var store tidsforskjeller i mål. Mens raskeste fly gjennomførte på mindre enn tre dager kom sistemann i mål mer enn en måned senere.
