Mămăligă er navnet irumensk språk oppskrift på en tallerken tilberedt av maisstivelse (mălai).
Det er bedre kjent i resten av verden som det italienske navnet,polenta men det finnes også i mange andre land somUngarn (puliszka),Savoy,Sveits,Østerrike,Kroatia (palenta, žganci, pura),Slovenia (polenta, žganci),Serbia (palenta),Bulgaria,Korsika (pulenta),Brasil (polenta),Argentina (polenta),Ukraina (culeșa),Uruguay,Venezuela ogMexico eller tilsaxon fraTransylvania (Palukes,Pålix[1]).
Det er verdt å nevne at både russere og østlige ukrainere forstår og dialektalt bruker ordet мамалыга.
Noe som ligner på mămăliga det er også veldig populært blant noen kaukasiske folk -georgiere (kalt გომი - gomi),abkhasere (abh.abysҭa)adygere (tsjerkessere) (pıaste,meremyse),tsjetsjenere (ahar khoudary - grøt fra maisstivelse),ingusjere (zhuran-hudar) ogossetere (mamulayy kabur - bokstavelig talt "stykke for ikke å dø").
Mămăliga er en tradisjonell rumensk rett. Anses mat av bønder, brukes ofte som erstatning for brød eller som grunnleggende mat i sommer perioder når det harde arbeidet gjort i feltene ikke lenger tillater utarbeidelse av hjemmelaget brød, og i fattige landlige områder. Det ble hovedsakelig brukt i perioden før industrialiseringen på grunn av det enkle som det ble tilberedt i forhold til brød. I den moderne perioden er bekymringen for mangfoldig og sunn ernæring gjenstand for mange undersøkelser, matvitenskap vurderer mămăliga som å ha et rikt inntak av vitaminer, det anbefales spesielt for personer som lider av lungesykdommer, luftveissykdommer, anemier, etc. For tiden har mămăliga og andre retter basert på den blitt retter tilgjengelig i utvalgte restauranter, verdsatt av gourmeter.
Tradisjonelt er mămăliga kokt fra kokt vann, salt og maisstivelse i en gryte medstøpejern med en spesiell form kaltceaun. Forberedt i bondestil og brukt i stedet for brød, er mămăliga tettere enn italiensk polenta til det punktet å bli kuttet i stykker som brød. Når kokt til andre formål, kan mămăliga være mykere, noen ganger nær konsistensen avgrøt.
Grunnen til at mămăliga er så populær i Romania er at osmannerne la mais bare på hvete, mais forblir det mest næringsrike alternativet.[trenger referanse]
Mămăliga spises enten som sådan eller skjæres i skiver og stekt i smult ved siden av stews, buljonger av greener. På sauekve, hvor grønnsaker og frukt knapt når, har en kulinarisk tradisjon dannet seg hovedsakelig basert på polenta, melkeprodukter og flesk.
Navnet "mămăligă" har endret sin betydning over tid. Først, før brakt mais fraUSA, i landene i dagens Romania, "mămăliga" var navnet på en frøkoking avhirse.
De så etter hus, spunnet, vevet, oppvokst barn; menn, da de ikke var i krig, førte til beite bøling, bøling av storfe og flokk av sauer, sådd på de fruktbare slettene ved foten av Karpaterne hvete for handel og hirse til deres mat - den gamle mămăligă.[2]