| Møller | |||
|---|---|---|---|
_(2).jpg) | |||
| Nomenklatur | |||
| Sylvia curruca (Linnaeus,1758) | |||
| Synonymi | |||
| Curruca curruca Motacilla curruca | |||
| Populærnavn | |||
| møller, grassmutt | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Familie | Sangerfamilien | ||
| Slekt | Sylvia | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | åpent landskap og kultiverte områder, hekker i store busker ellertrær | ||
| Utbredelse: | den gamle verden | ||
 | |||
Møller (Sylvia curruca) tilhørersangerfamilien og er den minste av artene i den tallrike slektenSylvia, som teller i alt 30 arter og hører til isangerfamilien (Sylviidae). Seks underarter anerkjennes, hvoravnominatformen hekker i deler avNorge ogSkandinavia forøvrig.
%3b_Lesser_Whitethroat.jpg)
Det er usikkert hva som er opprinnelsen tildet vitenskapelige artsnavnet (curruca), men det har blitt spekulert i omCarl von Linné i 1746 lot seg inspirere av den tidligere svenske benevnelsen på enmøller;kruka.[1]
Noen deler slektenSylvia i toklader med hvert sitt slektsnavn;Sylvia ogCurruca. Dette gjelder blant annetIOC World Bird List.[2] I de tilfeller derSylvia deles i to blir møller plassertCurruca, under det vitenskapelige navnetCurruca curruca.[2] En deling avSylvia i to slekter mangler imidlertidkonsensus, og store ornitologiske aktører somBirds of the World (verdens største ornitologiske oppslagsverk, som blant annet inkluderer den såkalteClementslista) ogIUCNs rødliste for 2019 plasserer begge arten i slektenSylvia,[3][4] noe som også følges her.
Møller var inntil ganske nylig delt inn i flere arter, men nyere forskning medmtDNA kan ikke stadfeste en slik inndeling vitenskapelig.[5] De tidligere artenemørkryggmøller,gansumøller ogørkenmøller har derfor blitt tilbakeført som underarter av møller.[6]
Det har også blitt foreslått en rekke nye underarter, men de geografiske forskjellene er i hovedsak kliniske og kan ikke forankres vitenskapelig. Dette gjelder blant annetcaucasica ogzagrossiensis, som vanskelig lar seg skille fra nominatformen; likeledes ertelengitica inkludert imargelanica. Videre lar den foreslåtte rasensnigirewskii seg ikke skille framinula, mensjaxartica faller innenforhalimodendri. Den lite differensiertechuancheica inkluderes imargelanica. Fugler fraAltaj ogPamir blir av og til separert sommonticola, men differensiering fraalthaea er tvilsom.[6]
Møllere blir cirka12,5–14 cm lange og veier omkring9,5–18 g (typisk11–13 g).[6] Arten ligner litt påtornsanger(S. communis), men er mørkere på kinnet og mangler rødbrunt på vingene. Oversiden er i hovedsak gråbrun med et skimmer av olivenbrunt på skuldrene, mens undersiden er tilnærmet hvit fra strupen. Nominatformen har noe mørkere øredekkere enn de andre underartene. Issen og den moderat langestjerten er grå, mensekstremitetene er mørkegrå.Nebbet er ganske kort og nesten sort. Kjønnene er like.[6]
Møller er enlangdistansetrekkfugl, som fra våre områder trekker til det sentrale og nordøstreAfrika (eventuelt ogsåMidtøsten) for å overvintre. Fuglen hekker i det meste avEuropa, sørover til det nordligeFrankrike, men ikke iSør-Frankrike,Den iberiske halvøy,Italia ogHellas. Den hekker heller ikke iIrland, påIsland ogNordkalotten. I Norge hekker den iSør-Norge og nordover tilBodø, men den er mest vanlig påØstlandet.[6] Videre hekker fuglene østover gjennomdet boreale barskogbeltet til områdene vest forOkhotskhavet.
Arten trives best i åpentkulturlandskap oghabitat med småskog, kratt og høy undervegetasjon som grenser opp mot skog, herunder også klaringer i skog med tilsvarende vegetasjon. Den hekker imidlertid fra havnivået og opp mot fjellet, opp mot2 200moh iØsterrike og2 350 moh iSveits. INorge opp motbjørkebeltet. Vinterkvarterene består ofte avsavanne som er sparsomt bevokst av trær, palmer og vegetasjon (spesieltTamarix ogAcacia) nær vannveier.[6]
Møllere leter etter føden på blader, kvister og barken på trær. De livnærer seg i hovedsak avinsekter oginsektlarver, somsommerfugllarver,edderkopper,biller,fluer,maur, og småsnegler med mer, men de kan også ete noebær,nektar ogpollen. Ungene mates imidlertid for en stor del opp på larver.[6] Sangen minner litt om tørkede erter som ristes i en blikkboks, og kanskje er det derfor den på svensk kallesärtsångare. Sangen gir et klaprende inntrykk og består av en høylytt serie medtell-tell-tell-tell-tell-lyder.[1]
Hekkesesongen begynner sent iapril og varer til tidlig iaugust. Den tar til cirka to uker tidligere iSentral-Europa enn nord. Parene ermonogame, lever solitært og er territoriale. Hannen bygger først ett eller flere hannreder; ei enkel plattform beregnet på å tiltrekke seg hunnen. Et av dem kan senere bli brukt som plattform for det skikkelige redet, som de bygger sammen. Redet er skålformet og gjort avgress, røtter,hår og løv med mer. Det gjemmes i tornebusker, kratt ogtrær nær bakken, sjelden høyere enn3 m. Hunnen legger bare én gang, normalt 3–7 egg, men hun kan legge erstatninger dersom de første blir ødelagt. Begge kjønn inkuberer eggene, som typisk klekker etter 11–12 dager. Ungene mates deretter av begge foreldrene i 12–13, før de forlater redet. Deretter fortsetter foreldrene å mate ungene utenfor redet i ytterligere 18–20 dager. Ungene forlater gjerne territoriet etter cirka 45–55 dager, da ungfuglenesmyting er over.[6]
Døde ringmerkede individer viser at domestiserte predatorer står bak cirka18 % av dødsfallene, utilsiktet menneskelig aktivitet cirka44 %, og tilsiktet menneskelig aktivitet cirka32 %, men cirka6 % av dødsfallene har andre årsaker.[6] Det eldste individet som er registrert ble7 år.[6]
Inndelingen følgerBirds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3]
