| Lysekloster | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Os | ||
| Etablert | 12. århundre | ||
| Kart | |||
 Lyse kloster 60°13′40″N5°24′20″Ø | |||
Lysekloster, imiddelalderen kaltCoenobium Vallis Lucidae pålatin, er et tidligerekloster som ligger vedLysefjorden ved foten avLysehornet 27 km sør forBergen sentrum i Bjørnafjorden kommune. Klosteret ble grunnlagt i1146 avmunker fraFountains Abbey iEngland og var i funksjon frem til1536. Klosteret ble drevet avcisterciensermunker1146–1536. Ruinene etter bygningene ble gravd ut 1822 og 1838 ogrestaurert rundt 1930.Lysekloster er i 2019 en storgård på omkring 8000 dekar, et område som er en mindre del av det opprinnelige klostergodset.
Ruinene etter klosteranlegget er så godt bevart at de kan gi en oppfatning av hvordankirken og to av fløyene har vært utformet. Kirken er enskipet med to sidekapeller på hver side av koret. Innvendig måler den ca. 40×90 m.[omstridt –diskuter] Den har hatt flere portaler som forteller om klosterets ulike funksjoner: en som fører fra skipet ut i det fri i vest, en som gikk ut tilklostergangen, en som kan ha hatt forbindelse til vestfløyen derlegbrødrene hadde tilhold, en som gikk frakoret til kirkegården via nordrekapell, og endelig en som førte til søndre kapell og videre opp nattrappen til munkenes sovesal i østfløyens overetasje.
Etter det tradisjonelle mønsteret låkapittelsalen i østfløyen, nærmest kirken. To portaler fra korsgangen førte inn i det rikt utformete rommet, som den gangen var overhvelvet. Videre kom det smale parlatoriet, før passasjen ut fra klostergården til det som måtte finnes av bygninger utenfor selve anlegget. Fra gangen var det adkomst til det store rommet på enden av østfløyen. Dette kan ha vært dagrommet; munkenes arbeidsrom.
Sørfløyen er ikke så enkel å tolke, fordi rester etter flere ombygninger er bevart. Det kan være en rimelig forklaring at det nærmest dagrommet lå en trapp opp til overetasjen, og at klosteretsfengsel var plassert under trappen. Deretter kom det storerefektoriet, og deretter kjøkkenet. På den andre siden av kjøkkenet lå vanligvis legbrødrenes matsal, men her har vi ikke sikre spor.
Hvordan en eventuell vestfløy kan ha sett ut, vet vi ikke i dag.
Kleberstein utgjorde mye av byggematerialet. Like nord for klosteret ligger et gammeltklebersteinsbrudd, og noe kleberstein kan ha vært hentet fra de to gamle bruddene innerst i Vargavågen vedHalhjem.[1]
_Ruins_of_cistercian_monastery_1146%25E2%2580%25931536%2c_Lysekloster%2c_Lyseklostervegen%2c_Os%2c_Norway_November_afternoon_sunset_Distorted_panorama_2019-11-28_IMG_6056.jpg)
_Ruins_of_cistercian_monastery_1146%25E2%2580%25931536%2c_Lysekloster%2c_Lyseklostervegen%2c_Os%2c_Norway_Parked_cars_November_afternoon_sunset_Distorted_panorama_2019-11-28_IMG_6057.jpg)
_Ruins_of_cistercian_monastery_1146%25E2%2580%25931536%2c_Lysekloster%2c_Lyseklostervegen%2c_Os%2c_Norway_November_afternoon_sunset_Distorted_panorama_2019-11-28_IMG_6011.jpg)
Klostergården er nesten 20 m i kvadrat. Den har vært omgitt av en riktarkaderekke medrundbuete åpninger og dobbeltstilte søyler som står på en lav mur. Denne stammer fra siste halvdel av1100-tallet. Både den generelle utformingen og rommenes funksjon ser ut til å følge det tradisjonelle mønster for etcistercienserkloster. Dette gjelder ogsåikonografien ikapitelene som er bevart.
Medreformasjonen i1536 overtok danskekongenChristian 3. klosteret. Noen år seinere ga han påbud om å rive klosteret. I1578 ble steinen fra klostermurene ført tilDanmark og brukt iKronborg slott.
Flere kilder forteller om en «hvit dame» som vandrer rundt klosteret på kveldstid og om natten. Hun ble utsatt for en forferdelig ulykke med en traktor i 1960, da hun syklet langs veien og en traktor kjørte over henne. Det er usikkert om det var en ulykke siden det var naboen hennes som kjørte traktoren. Siden den gang har det vært mange rapporter om at en dame kledd i hvitt vandrer hvileløst rundt i nærheten av klosteret.Det ryktes at Den hvite damen opprinnelig var islandsk, og stammet direkte fra de tidligste islandske bosettingene. Derfor er det også trolig Den hvite dame som går igjen også påMyrdalssandur.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||