| Lymfeknutesvulst | |||
|---|---|---|---|
 Forstørredelymfeknuter på begge sidene av halsen hos en gutt medmononukleose. | |||
| Område(r) | Angiologi | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | I88,L04,R59.1 | ||
| ICD-9-kode | 289.1 | ||
| ICPC-2 | B70, B71 | ||
| DiseasesDB | 22225 | ||
| MedlinePlus | 001301 | ||
| eMedicine | ped/1333 | ||
| MeSH | D008206 | ||
Lymfeknutesvulst (også kaltlymfadenopati) er en betegnelse på forstørredelymfeknuter. En vanlig lymfeknute er under 1 cm stor, og lymfeknuter som er større enn dette regnes derfor som en lymfeknutesvulst. Dersom lymfeknutene er forstørret grunnet enbetennelse, kalles tilstanden oftelymfadenitt, selv om de to begrepene i praksis ofte brukes litt om hverandre.[1]Adenitt brukes mer generelt om betennelser ikjertler, men brukes også om lymfeknuter.[2] Tilstanden ses ved en rekke årsaker, for eksempel i forbindelse medinfeksjonssykdommer,kreft ellerautoimmune sykdommer, men kan også oppstå uten at man finner noen bakenforliggende årsak.[3]
Man skiller som regel mellom lokalisert eller generell lymfadenopati avhengig av om man har forstørrede lymfeknuter i én (lokalisert) eller flere (generalisert) kroppsregioner.[3]
Forstørrede lymfeknuter pånakken ellerhalsen (cervikal lymfadenopati) ses ved en rekke lokale infeksjonssykdommer, særlig i forbindelse medmononukleose,halsbetennelser, eller en annen infeksjon i de øvreluftveiene. Noen krefttyper, særlig i hode- og nakkeregionen, kan også spres til lymfeknuter på nakken først.[3]
Forstørrede lymfeknuter overkragebeinet (supraklavikulær lymfadenopati) er ofte assosiert medkreft.Virchows lymfeknute ligger i venstre supraklavikulærrom og refereres ofte til som envaktpostlymfeknute da denne lymfeknuten ofte relativt tidlig blir forstørret vedmetastaser ved ulike krefttyper ifordøyelsessystemet, særligmagekreft. Høyresidig lymfeknutesvulst kan være assosiert medlungekreft ellerspiserørskreft.[4] Man kan også se forstørrede supraklavikulære lymfeknuter vedtuberkulose,sarkoidose ogtoksoplasmose.[3]
Forstørrede lymfeknuter i armhulen (aksillær lymfadenopati) kan ses ved infeksjon i armen på samme side, for eksempel vedcellulitt ellererysipelas, eventuelt også vedkatteklorfeber.Brystkreft sprer seg som regel først til lymfeknuter i armhulen. En sjelden gang kan ogsåsilikonimplantater i brystene forårsake lokal lymfeknutesvulst i armhulen, da lymfeknutene kan bli kronisk betente grunnet en fremmedlegemereaksjon påsilikonpartikler.[4]
Forstørrede lymfeknuter ilysken (inguinal lymfadenopati) kan ses ved infeksjoner i foten, vedseksuelt overførbare sykdommer og andre infeksjoner ikjønnsorganene, eller ved metastaser fra ulike kreftformer, for eksempellivmorhalskreft,endetarmskreft med fler.[4]
Forstørrede lymfeknuter inne i kroppen (for eksempel imediastinum ellerbukhulen) kan også ses ved en rekke sykdomsprosesser i de aktuelle områdene, for eksempel vedlungebetennelse ellerblindtarmsbetennelse, eller ved lokal spredning til lymfeknuter fra ulike krefttyper.
Generalisert lymfeknutesvulst kan ses ved ulike systemsykdommer:[3][4]
Forstørrede lymfeknuter kan ofte kjennes (palperes) direkte under huden, eller de kan oppdages på enradiologisk undersøkelse (som oftestultralyd,CT ellerMR). Dersom man ikke har funnet noen åpenbar årsak til lymfeknutesvulst, kan man gå videre med ulike diagnostiske tester.Blodprøver kan gi en pekepinn på hva en eventuelt bakenforliggende årsak kan være.Billeddiagnostikk kan være med på kartlegge lymfeknutesvulsten mer nøyaktig enn det man kan gjøre ved en vanlig klinisk undersøkelse.[4]
Envevsprøve (biopsi) blir vanligvis gjort på en lymfeknutesvulst som ikke har blitt mindre etter fire uker, eller tidligere dersom man mistenker kreft. Man kan da gjøre en såkalt åpen biopsi, der hele lymfeknuten fjernes og kan undersøkes av enpatolog. En enklere vevsprøve kan tas medfinnålsaspirasjon tilcytologi (FNAC), der man stikker en tynn nål inn i lymfeknuten og henter celler fra lymfeknuten som man kan undersøke. Eventuelt kan man også gjøre en såkaltsylinderbiopsi, der man stikker en litt grovere nål og får med en sylinder av lymfeknuten med i vevsprøven. Finnålsaspirasjon og sylinderbiopsi gir mindre sikre resultater enn det man får ved en åpen biopsi.[4]