| Lungesnegler | |||
|---|---|---|---|
 Skallet tilXerolenta obvia | |||
| Nomenklatur | |||
| Pulmonata Cuvier inBlainville,1814 | |||
| Populærnavn | |||
| lungesnegler | |||
| Hører til | |||
| Opisthobranchia, Heterobranchia, Orthogastropoda, snegler, bløtdyr, protostomier | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | over 16 000 i verden 749 i Europa | ||
| Habitat: | limnisk ogterrestrisk | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
| Inndelt i | |||
Lungesnegler (Pulmonata) erbløtdyr med et spiralvridd skall. Noen arter har ikke et synlig skall og omtales som «nakensnegler».
Lungesnegler utgjør engruppesnegler som har utvikletlunger. I klassisk biologi regnes lungesneglene som enorden innenfor snegler. Alle de landlevende sneglene tilhører lungesneglene, men det finnes også lungesnegler iferskvann.
Snegler er viktige i næringskjede da de er mat for flere dyr, sominsekter,gnagerespissmus,fisk ogfugler.
Alle lungesnegler har skall eller et anlegg til skall. Flere arter omtales som «nakensnegler» fordi de ikke har skall, men disse har rudimentært (lite utviklet) skall som kan være helt overvokst av kappen.
Lungesneglene har enkappehule som er en del av åndedrettet til sneglen. Kappehulen har mange blodårer og fungerer som en lunge. Kappehulen manglergjeller. På nakne arter kan man lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen.
Landlungesnegler har to par (fire) tentakler og på spissen av det bakerste paret finnes øynene. For at de skal kunne bevege seg fremover, utskiller de landlevende sneglene, et slim fra kjertler foran på foten. Ikke alle har skall.
Ferskvannslungesnegler har bar ett par (to) tentakler og øynene er plassert ved basis. Alle ferskvannssnegler har et synlig skall.
Snegler beveger seg sakte. Få av artene er rovdyr. Snegler stiller krav til sitt habitat (leveområde), både til maten de spiser, underlaget de lever på (sand, berg eller jord) og vannkvaliteten.
Ferskvannsnegler beiter på alger påplanter ogstein. Snegler i vann er føde forfisk ogfugler. De legger egg i lange eggkapsler omgitt av gelé og festet til steiner og planter.
Landsneglene lever avplanter,bær,sopp,moser ogdøde dyr (åtsler), sommakk og snegler.
Fordi luftfuktigheten er større om natten, er de landlevende artene vanligvis nattaktive. Om dagen eller i varme perioder er de passive og søker til fuktige omgivelser. Snegler med skall trekker seg inn i skallet, eller huset og venter på fuktigere vær. Med foten tetter de åpningen. Om vinteren ligger de i dvale under røtter, stokker, steiner eller i kompost (blant råttnende planterester).
Snegler er viktige i næringskjede da de er mat for flere dyr, sominsekter,gnagerespissmus ogfugler.
Lungesnegler er tvekjønnet,hermafroditter. De har kompliserte kjønnsorgan. De utvikler ofte hannlige kjønnskarakterer før de hunnlige. De hannlige organene tilbakedannes samtidig med at de hunnlige utvikles. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre gjensidig.
Vanligvis legger de egg, men noen føder «levende» unger. Sneglene kan legge opptil 700egg. Snegler dør ofte like etter paring og egglegging. Når eggene klekkes er de små sneglene fullt utviklet og ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Noen arter blir to år, men de fleste lever bare ett år. Voksne snegler har liten eller ingen vekst.
Denne inndelingen følgerBouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005., ned til familienivå. Antall arter for Europa er hentet fraFauna Europaea Web Service
Lungesnegler deles ofte inn i bare to hovedgrupper,ferskvann lungesnegler ogland lungesnegler, etter hvor de lever.
Inndelingen inkludererfamiliegrupper som er utdødde, basert på funn avfossiler. De er merket med †.
Lungesnegler (Pulmonata)
