Luminans angirlysfluksen i en bestemt retning til et lite flateelement av enlyskildes overflate dividert med dets tilsynelatende størrelse sett fra den samme retningen. Den er et mål for hvor mye lys som slipper gjennom eller reflekteres av flaten innen en gittromvinkel og indikerer hvor sterklysstyrke et øye vil oppfatte når det betrakter flaten fra et bestemt punkt.
ISI-systemet måles luminans i enheter avcandela perkvadratmeter, det vil si cd/m 2. Fremdeles benyttes noen ganger det gamleCGS-systemet hvor den tillsvarende enheten erstilb (sb) med 1 sb = cd/cm 2 .
For en punktformig lyskilde vil denslysstyrke angi i hvor stor grad den sender ut lys. Derimot vil denne egenskapen ved en utstrakt kilde best beskrives ved dens luminans. Generelt kan denne anta forskjellige verdier på kildens overflate.[1]
I et punkt på overflaten til en lyskilde kan man betrakte et lite flateelementdA. Det antas å ha ennormalvektor slik at man kan angi retningen til et vilkårlig, annet punkt medkulekoordinater (θ,φ). En liten romvinkel i denne retningen er dadΩ = sinθdθdφ. Hvis flateelementetdA nå betraktes fra denne retningen, vil det ha et tillsynelatende arealdA cosθ.
Hvis flateelementetdA sender utlysfluksend Φ i retning (θ,φ), defineres nå luminansen til dette punktet på lyskilden som
Her er lysstyrken i punktet på lyskilden under betraktning.
For en lysende flate som oppfyllerLamberts lov, villysstyrken variere i forskjellige retninger som En slik flate vil derfor ha en luminans som er uavhengig av posisjonen på lyskilden. Dette gjelder for eksempel lyset fra et glødende,sort legeme.[2]
Den totale strømmen av lys fra en slik flate kan nå beregnes. SålengeI0 kan antas konstant, blir lysfluksen
som forbindes ved flatens luminans ved atI0 =LA. Noen ganger omtales luminans derfor somlystetthet daL =I0 /A.
Luminans må ikke forveksles medluminositet som iastrofysikken angir den totale energifluksen fra en stjerne.[3]
