Luftwaffe (norsk:flyvåpenet) erTysklandsflyvåpen og en del avBundeswehr, forsvarsmakten tilForbundsrepublikken Tyskland. Flyvåpenet ble stiftet i 1956 da landet var geografisk begrenset tilVest-Tyskland. I 1990 ble Luftwaffe sammenslått med flyvåpenet tilDDR (Øst-Tyskland) kaltLuftverteidigung (luftforsvaret).
Keiserens Flytropper ble grunnlagt i 1910. Det huskes blant annet for «den røde baron»Manfred von Richthofen.
Militær flyvning ble etterførste verdenskrig (1914–1918) stoppet som følge avVersaillestraktaten. Adolf Hitler beordret i 1935, i strid med traktatenHermann Göring til å opprette et flyvåpen. Flyvåpenet kaltLuftwaffe, ble lagt underReichswehr. Reichswehr og dermed også denne generasjonen Luftwaffe, ble nedlagt i 1945, som følge av Tysklands kapitulasjon.
Etter kapitulasjonen ble Tysklandokkupert av de allierte, og administrert av disse. Først i 1955 ble Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) tillatt å ha væpnede styrker. Landet etablerte en egen forsvarsmakt, kaltBundeswehr.Bund er tysk for forbund, slik at navnet oversatt til norsk erForbundsforsvaret.[1]
Bundeswehrs luftvåpen (tysk:Luftwaffe) anses opprettet 24. september 1956, da sju flygere ble tildeltflyvingen. I forbindelse med seremonien påFürstenfeldbruck flyplass ble dessuten tre flyvemaskiner utstyrt med Bundeswehrs emblem. Det gjaldt enPiper L-18, enHarvard Mk.4 (T-6) og enLockheed T-33.[2]
Luftwaffe fikk flytyper somF-84F,RF-84F og canadiskbygdeF-86D Sabre, samt forskjellige typer av transport- og skolefly. Det nye Luftwaffe fikk en del amerikansk-designet materiell produsert på lisens i Tyskland.
Senere fikk Vest-Tyskland modifiserte utgaver av LockheedF-104 Starfighter, hvorav 269 styrtet med 116 drepte piloter på kort tid.[3] Krisen som startet i 1962, nådde sitt høydepunkt i 1965 med 26 flystyrt, der 17 piloter døde.[4] Luftwaffe utskiftet gradvis Starfighteren med andre jagertyper.
Marineflieger (marinens flyvåpen) ble opprettet med egne kampfly. Marinen hadde per 2005 ikke lenger jetkampfly, bare helikoptre og overvåkningsfly.[7] Tilsvarende fikkBundesheer (hæren) sinHeeresflieger.
Etter gjenforeningen av Vest- og Øst-Tyskland overtok Luftwaffe også noe sovjetiskprodusert utstyr fra det tidligereDDR, blant annetMiG-29 fly, men dette materiellet ble i hovedsak faset ut eller solgt til østeuropeiske land.
Luftstreitkräfte derNVA, ble opprettet iDDR i 1956. I 1957 ble luftstyrkene slått sammen medLuftverteidigung, som hadde til oppgave å styre bakke-til-luft-missiler og radar. Tjenestens fulle navn var Luftstreitkräfte/Luftverteidigung, eller LSK/LV.
Navnet Luftstreitkräfte ble valgt fordi det hadde blitt brukt av det tyske riket mellom 1910 og slutten av den første verdenskrig.[trenger referanse]
Luftstreitkräfte fløy primært sovjetiske fly, deriblantSukhoi Su-22 jagerbomber og seks generasjoner avMikoyan-Gurevich (MiG) taktiske jagere. De hadde også sovjetbygde helikoptre.
De østtyske luftstyrkene var unike iWarszawapakten i det at tjenesten var satt opp med de mest avanserte sovjetiske jagerne i stedet for nedgraderte eksportmodeller. Som en forlengelse av den sovjetiske 16. armee var Luftstreitkräfte forventet å spille en frontlinje i en eventuell krig med NATO. Som et resultat av dette var styrken under kraftigere sovjetisk kontroll enn luftstyrkene i noe annet Warszawapaktland.[trenger referanse]
Tysklands forbundskanslerOlaf Scholz kunngjorde 27. februar 2022 at landet søkte en etterfølger forPanavia Tornado.F-35 kunne da komme i betraktning for å gjøre det mulig for Tysklands forsvar å brukeatomvåpen.[9]
Den 14. mars opplysteTysklands forsvarsdepartement at det ønsket å kjøpe inn F-35. Det var aktuelt å kjøpe til sammen 35 maskiner av typen F-35A, i tillegg til 15Eurofighter av typen ECR.[10]