| Ludvig Holstein | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. des.1864[1][2][3] Kalvehave Sogn | ||
| Død | 11. juli1943[2][3] (78 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,lyriker | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Språk | Dansk[4] | ||
Ludvig Detlef greve von Holstein (født3. desember1864 iKalvehave Sogn iDanmark, død11. juli1943 iKøbenhavn) var en danskforfatter, dikter ogfilosof.
Ludvig Holstein var sønn av grev Christian Johannes Ernst Holstein, en bror avLudvig Holstein-Holsteinborg, og hustru Sophie f. Kramer, ble student fraHauchs skole 1883 og tok året etterfilosofikum.
Holstein var en del av generasjonen av lyrikere fra1890-årene, men lot seg inspirere av en frigjortpanteistisk naturfølelse, som han skrev om i sin religionsfilosofiske prosabokDen grønne Mark (1925).
Holstein hadde en beskjeden produksjon: DebutarbeidetDigte (1895), samlingeneLøv (1915),Mos og Muld (1917),Æbletid (1920) ogJehi (1929) samt dramaetTove (1898), som inneholdersymbolistiske elementer.
Han bodde primært iKøbenhavn, men Holsteins diktning er nært knyttet til opplevelsen avSjællands natur. Mange av hans dikt kretser rundt tilblivelsens mysterium og naturens stadige rytme av fødsel og død.
1900 mottok handet Anckerske legat, i 1920Holger Drachmann-legatet og i 1922Otto Benzons Forfatterlegat.
En del av Holsteins dikt har blitt tonesatt og inngårHøjskolesangbogen, blant annetDet er i Dag et Vejr fraDigte (2. utgave, 1903) ogDet lysner over Agres Felt fraLøv. Nye Digte (1915). Holstein oversatte dessuten fra engelsk, fransk og tysk; fra og med 1919 var han tilknyttetGyldendal som litterær konsulent.
Diktet «Vi sletternes sønner» med melodi avCarl Nielsen er tatt opp iDanmarks kulturkanon.[5]