| Ludvig Holberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. des.1684[1][2][3][4] Bergen[5] | ||
| Død | 28. jan.1754[1][2][4][6] (69 år) København[5] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[7][8]filosof,dramatiker,[7]historiker,essayist, selvbiograf,romanforfatter,manusforfatter,universitetslærer,lyriker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet Bergen Katedralskole | ||
| Far | Christian Nielsen Holberg[9][10] | ||
| Mor | Karen Lem[9] | ||
| Nasjonalitet | Norge[11] Kongeriket Danmark[11] | ||
| Gravlagt | Sorø klosterkirke[9] | ||
| Språk | Latin,dansk[12] | ||
| Pseudonym | Hans Mikkelsen | ||
| Sjanger | Prosa | ||
| Debuterte | 1711 | ||
| Aktive år | 1711– | ||
| Viktige verk | Den politiske Kandestøper | ||
| Påvirket av | Molière,Plautus | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Ludvig Holberg (1684–1754) var en norsk/danskforfatter og historiker som levde det meste av sitt voksne liv iDanmark.
Holberg var preget avhumanismen,opplysningstiden, klassisismen ogbarokken. Han var filosof og historiker, men det er hans skjønnlitterære forfatterskap som rager høyest i ettertiden. Han skrev satirer, blant annet parodien påantikkens ogrenessansens helteepos,Peder Paars, enutopisk roman iNils Klims underjordiske reise som gjorde ham berømt. Mest kjent ble han for sine 36komedier i en, tre eller fem akter. Han skrev i hovedsak karakterkomedier, men også intrigekomedier og sedekomedier. De mest kjente erJeppe paa Bierget,Den Politiske Kandstøber,Den Stundesløse ogErasmus Montanus. Holberg har også hatt stor innflytelse som essayist, særlig med Moralske Tanker (1744), men også med alderdomsverket Epistler (1748–54). En rekke av hans verker ble allerede i samtiden oversatt til flere europeiske språk.
Ludvig Holberg ble født 3. desember 1684[Note 1] i Bergen som sønn av oberstløytnantChristian Nielsen Holberg og Karen Lem.[13] Moren var datter av magister Peder Nielsøn Lem, lector theol. ved Katedralskolen og Abel Munthe, datter av biskopLudvig Munthe.
Holberg ble døpt iNykirken.[14] Ettersom Nykirkens ministerialbøker mangler for perioden 1677–1700, var man frem til 1862 ukjent med fødselsdatoen. Holberg selv visste ikke engang hvilket år han var født, før han som eldre mann fikk det undersøkt: «Jeg haver selv paa et Haar ikke vidst det rette Datum, men alleeneste sat det Aar 1685, hvorudi jeg meenede at være kommen til Verden. Men da jeg for kort Tid siden lod mig tilskikke Udskrift af Kirke-Bogen i Bergen udi Norge, merkede jeg Vildfarelse, og fandt at jeg er fød Ao. 1684, saa at jeg nu ikke er langt fra 70 Aar.» Welhavens bok om Holberg, som ble utgitt i 1854, hevdet at han var født i juli.[15]
Begge foreldrene døde i løpet av barndommen hans, først faren, som etterlot seg en betydelig formue, og da Holberg var ti år gammel, mistet han også moren. Før morens død hadde familien også mistet store rikdommer i en brann som herjet flere bygninger i Bergen, men moren etterlot seg allikevel en liten formue bestående av jordegods til sine seks barn. I 1695 flyttet Holberg inn hos sin formynder, onkelen Peder Lem, som sendte ham på latinskolen (Katedralskolen).
Holberg ble værende i Bergen og han studerte vedkatedralskolen fra 1695 tilbyen brant ned i 1702.
Han ble da sendt tilKøbenhavns Universitet. Men han brukte raskt opp sine midler, og flyttet tilbake til Norge, hvor han tok imot en stilling som huslærer hos en prost påVoss. Jobben på Voss besto i å «piske barn og omvende bønder» skrev han.[16] Han reiste snart tilbake tilKøbenhavn, hvor han i 1704 tok teologisk embedseksamen, og samtidig lærte segengelsk,fransk ogitaliensk.
Han tok igjen imot en huslærerstilling, denne gang hos den senere biskopNiels Smed i Bergen.
På slutten av året 1704 gikk han med små midler om bord på etskip som skulle tilNederland. Han kom så langt som tilAachen, hvor han fikk enfebersykdom, og reiste tilbake til Norge. På vei til Bergen stanset han iChristiansand, hvor han bodde gjennom vinteren og levde av å undervise i fransk.
Våren 1706 reiste han sammen med en student som het Brix, viaLondon tilOxford, hvor han studerte i to år og tjente til livets opphold ved å undervise ifiolin- ogfløytespill. Han nevnerbibliotekene i Oxford:«hvor utmerket og strålende ville det ikke vært å ta plass blant disse forfatterne». Via London ogHelsingør reiste han omsider til København for tredje gang, og han begynte å forelese ved universitetet, men han fikk ingen betaling.
I 1709 ble Holberg spurt om å følge en rik ung mann tilDresden, og på hjemreisen foreleste han iLeipzig,Halle ogHamburg. Han besøkte da blant annetGlücksburg og Altona.[17] I København begynte han å skrive og i 1711 kom hans første arbeid,En introduksjon til historien til Europas nasjoner. Han fikk tillatelse til å presentere to essaymanuskripter for kongFredrik IV — omKristian IV ogFredrik III. Kongen utnevnte ham like etter til professor, og han mottok dessuten et reisestipend.
«DenUdtale man haver faaet i Barndommen, forgaar ikke,» hevdet Holberg, og hans aksent fra Bergen medvirket nok da han på sin fottur tilHelsingør rundt 1712 ble satt fast, mistenkt for å være svenskspion.[18] I 1714 besøkte Holberg flere land i Europa, og han tilbakela store avstander til fots. Han lånte passet til sin vennMikkel Røg,[19] og reiste under navnet Michel Recco.[20] Fra Amsterdam gikk han gjennomRotterdam tilAntwerpen, tok en båt tilBrussel, gikk videre til fots tilParis,Marseille, og tok så sjøveien tilGenova. På den siste turen fikk han et alvorlig feberanfall. Under rekonvalesensen reiste han videre tilCivitavecchia ogRoma. Inspirert avRomas syv høyder skal han ha vært den første som snakket om «Bergens syv fjell».[21] Da våren kom, var han fortsatt svært fattig og ved dårlig helse, men han tok fatt på hjemreisen til fots viaFirenze,Bologna,Parma,Piacenza,Torino, overAlpene, gjennomSavoia ogDauphiné tilLyon, og til slutt til Paris, hvor han ankom med utmerket helse. Etter å ha tilbrakt en måned i Paris, gikk han til Amsterdam, seilte tilHamburg, og kom så tilbake tilDanmark i 1716. Han tilbrakte de neste to årene i ekstrem fattigdom, og i 1716 utga han sinIntroduction Til Naturens- Og Folke-Rettens Kundskab. Denne boken ble meget populær, og kom i 1763 i sin sjette utgave. Gjennom mange år var dette verket det viktigste faglitterære hjelpemidlet en dommer hadde.[22]
I 1717 ble Holberg utnevnt til professor imetafysikk oglogikk ved universitetet i København, i 1720 i latinsk litteratur, i 1730-36 i historie og geografi. I 1737-51 var han også universitetetskvestor (leder av den økonomiske administrasjonen).[23] I 1720 fikk han det attraktive vervet som folkets talerør i kirkerådet. Derved var tiden med pengeproblemer over.
Hittil hadde Holberg kun skrevet om rettsvitenskap, historie og filologi, men i en uoverensstemmelse med juristen Anders Højer fraFlensborg tydde han til satire. Fram til 1728 skrev han verk som var en ny stil av humoristisk litteratur,[trenger referanse] under pseudonymet Hans Mikkelsen. Det komisk-episke diktetPeder Paars, den første av de dansk-norske verkene, kom i 1719. Dette diktet var en satire på datidens manerer, og det nøt betydelig suksess. De neste to årene skrev han fem kortere satirer som alle ble vel mottatt av publikum.
I 1722 ble Danmarks første offentlige teater i Grønnegade i København opprettet. Holberg ble teaterets første husdikter. Enkeltstående verk, som for eksempelKarrig Niding avHieronimus Justesen Ranch forekommer, men i hovedsak kjente danskene teateret gjennom kontinentale teatertrupper som spilte på fransk eller tysk. Holberg begynte å bygge opp en egen dansk komedie. Det første av stykkene hans som ble framført, varDen politiske Kandestøber. Han skrev nå en rekke komedier, og før utgangen av 1722 hadde teateret med suksess oppført bl.a.Den Vægelsindede,Jean de France,Jeppe paa Bierget ogGert Westphaler. I løpet av 1723 fulgte såBarselstuen,Den ellevte Juli,Jacob von Thyboe,Den Stundesløse,Erasmus Montanus,Don Ranudo,Ulysses av Ithaca,Uden Hoved eller Hale og flere. Det mest kjente stykket fra 1724 erHenrik og Pernille.
Til tross for oppblomstringen havnet teateret i økonomiske vanskeligheter og måtte stenge. Perioden hadde også tatt på Holbergs helse,[trenger referanse] og han la ut på en ny utenlandstur. Han vandret gjennomBelgia til Paris, hvor han tilbrakte vinteren. Våren 1726 vendte han tilbake til København, legemlig og åndelig restituert.[trenger referanse]
Den store bybrannen i København i 1728 tok ikke bare Holbergs hus og det meste av hans eiendeler, men den førte også landet ut i en nasjonal fattigdom og depresjon. En følge av krisen var atpietismen vant fotfeste ved hoffet og i befolkningen. Pietistene var lite sympatisk innstilt til komedier. Holberg avsluttet brorparten av sin skjønnlitterære karriere med en samleutgave av sine dramatiske verk i 1731, med et tillegg av fem stykker som aldri ble oppført i hans levetid.
I de følgende femten årene henga Holberg seg så til verker av historisk, filosofisk og statistisk art. I denne perioden publiserte han en politisk satire kaltMetamorphosis (1726), enBeskrivelse av Danmark og Norge (1729),Danmarks Historie, en kirkehistorie, biografier om berømte menn,Moralske Tanker, enBeskrivelse af Bergen (1737), enJødenes Historie, og andre lærde og tidkrevende arbeider. Holbergs eneste skjønnlitterære verk fra denne perioden varNicolai Klimii iter subterraneum (1741), senere oversatt av Baggesen tilNiels Klims underjordiske Rejse.
EtterKristian VIs død i 1747 tapte pietismen fotfeste vedhoffet, og teateret ble gjenåpnet med Holberg som direktør, men han trakk seg snart tilbake fra stillingen. Hans siste verk var fem bind med Epistler, det siste utgitt posthumt i 1754. I 1747 ble han utnevnt tilBaron af Holberg. Om somrene levde han ofte tilbaketrukket på godset sittTersløsegård[24] påSjælland, og døde i København den 28. januar 1754, i sitt syttiende år. Han er gravlagt iSorø klosterkirke.
Før utnevnelsen til baron brukte Holbergsegl med blant annet en fjelltopp (berg) som figur.
Komponeringen avvåpenskjoldet han ble tildelt som baron skal han selv ha hatt en viss innflytelse på. Våpenet harskjoldetfiredelt avsølv ogrødt, med et grønt grantre i 1. og 4.felt (symbol for norsk opprinnelse) og enlyre under enstjerne i 2. og 3. felt (symbol for diktning), begge avgull. Midt på er det etblåtthjerteskjold med et sølv fjell med åpent rom midt på (symbol for navnet, «hult berg»). Våpenet har tohjelmer hver med enrangkrone forfriherre, den 1. harhjelmtegn med et grønt grantre, og den 2. med lyren under stjernen, begge gull . Som en form forskjoldholdere er det på hver side av skjoldet en framkommende og liggende sølvsfinx.
Våpenet er et såkalttalende våpen, der figuren i hjerteskjoldet henspiller på navnet.
Holbergs reiser preget det senere forfatterskapet – de mange inntrykkene modnet ham også kunstnerisk og moralsk. Holberg lot seg inspirere av de gamle latinske komediene og franske komedier han hadde sett i Paris.
Forfatterskapet kan deles opp i tre perioder; den historiske, den poetisk/komiske og den filosofiske. Den poetiske raptus var da han i samtiden satte produksjonsrekord med de komiske dramaene. De er samtidig også det han i ettertiden er blitt mest kjent for.
 | Mangler referanser: Dette avsnittet trengerflere eller bedrereferanser forverifikasjon. Hjelp gjerne til med åforbedre dette avsnittet, ved å legge tilpålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet. |
Holberg traff under et opphold i Paris den danske vitenskapsmannenJacob Winsløw som varkatolikk. Winsløw prøvde å omvende Holberg, men dette resulterte bare i at Holberg fikk en antikatolsk holdning. Han var forankret i den lutherske tro.
Holberg kritiserte skolenes undervisning i kristendom:«Børn maa giøres til Mennesker, førend de blive Christne» og«hvis een lærer Theologie, førend han lærer at blive Menneske, bliver han aldrig Menneske». Holberg trodde på fornuftens guddommelige lys i vårt indre, og for ham var undervisningens første mål at elevene lærte å bruke sine sanser og sin forstand i stedet for nytteløs terping av en lærebok. Dette var en ny oppfatning avreligiøsitet, og det kjennetegner Holberg som en mann av sin tid,opplysningstiden.
Holberg var for øvrig interessert i fornuften fordi han mente at det var denne som bandt samfunnet sammen. Han undret seg over hvorfor det fantes så mye ondskap i samtiden når man jo bare kunne la fornuften råde i stedet. Man kan altså si at han beveget seg bort fra en religiøs forklaring på ondskap henimot enrasjonalistisk/empirisk tenkemåte.
Holberg hadde en positiv holdning til bibelkritikken. Han ble heller ikke foruroliget av det nyeheliosentriske verdensbildet som står i kontrast tilBibelens omtale av jorden som ubevegelig, og skrev i en av sine epistler om dette:«de hellige Bøger ere ikke skrevne for at oplyse Mennesker udiAstronomie, men for at veyvise dem udi Saligheds Sager.» Holbergs religiøsitet representerte i det store og hele det man kallerdeisme. Han forholdt seg kritisk til forestillingen omarvesynden, og nærte tillit til menneskets frie vilje.
Holbergs erklærte hensikt med sin forfattervirksomhet var for øvrig å spre opplysning til gagn for allmennheten og til nytte for samfunnet. Dette stemmer overens med bildet av Holberg som framskrittets og opplysningstidens mann.
Det er verdt å notere seg at Holberg fant seg best til rette i storbyer med et vidt kulturtilbud. Småbyer interesserte ham ikke ognaturen fant han heslig.
Holbergs ideal for vitenskap var at den skulle gå induktivt fram, det vil si gjennom erfaring bygd på observasjoner og således være til praktisk nytte, noe vi ser et artig eksempel på i hansBetænkning over den nu regierende Qvæg-Syge (1745).
Opplysningen hadde et tvetydig forhold til det jødiske. På den ene siden kunne man omtale det jødiske med moderne toleranse, men noen opplysningsmenn så også det jødiske som uttrykk for noe gammeltestamentlig og religiøst som sto i motsetning til en moderne rasjonalitet. I det omfattende verketJødiske Historie fra 1742 tolker Holberg den jødiske kulturens overlevelse på tross av undertrykkelse og forfølgelse, som uttrykk for Guds forsyn, et bevis på at Gud griper inn i historien. Holbergs verk er i hovedsak en kommentert og utvidet kompilasjon basert på fire kilder: An Universal History, den romersk-jødiske historikeren Josefus, den engelske teologen Prideaux og, for den mer moderne del av historien, den nederlandske hugenotten Jacques Basnages verk om Jødenes historie (1706).[26] De liberale og for sin tid moderne holdningene til Basnage preger også Holbergs fremstilling, selv om en moderne leser også vil kunne støte seg på innslag av tidstypiske, negative stereotypier. Slike hadde Holberg blant annet kunnet finne i det for ettertiden beryktede verketJüdische Merckwürdigkeiten av Johann Jakob Schudt.[27] Stereotypier finnes også i de jødiske karakterer som Holberg tegner i flere av komediene, men her ironiserer han også ofte over de kunnskapsløse danske fordommene mot det jødiske. Nyere forskning har vektlagtantisemittiske holdninger og ideer som uttrykkes i den sene epistel 485, der det står at det ikke finnes større løgnere enn jøden og at de lyver bare for å lyve. Holberg baserte seg blant annet påJohann Andreas EisenmengersEntdecktes Judenthum (utgitt posthumt 1711) som senere ble et antisemittisk standardverk.[28] Konteksten for denne korte epistelen på to sider er imidlertid ikke en generell beskrivelse av jøder, men en polemikk mot jødiske skriftlærde, talmudister og en kritisk kommentar til spørsmålet om allegoriske forklaringer. Generelt var Holberg opptatt av kulturelle særtrekk ved ulike folkeslag, men han holdt konsekvent på at slike særtrekk var kulturelt og historisk betinget, ikke resultat av iboende (essensielle) egenskaper eller klimatiske forhold.
Holberg regnes som en av de viktigste forfatterne og dramatikerne i både norsk og dansk historie.[29] Da Nasjonalteateret i Oslo åpnet i 1899, var det et stykke av Holberg som ble vist under åpningsforestillingen.[30] «Holberg» er innskrevet i bygningens fasade sammen med «Ibsen» og «Bjørnson». I forbindelse med Holbergs 250-årsjubileum i 1934 startet Dansk Forfatterforening utdelingen avHolberg-medaljen. Medaljen blir hvert år på Holbergs bursdag den 3. desember for å hedre en dansk skjønnlitterær eller vitenskapelig forfatter.[31] I forbindelse med 250-årsjubileet ble det også tatt initiativ til å reise en statue i Oslo til minne om Holberg. Resultatet ble Holbergmonumentet utført avDyre Vaa, som ble avduket i Studenterlunden foran Nasjonalteateret i 1939.[32] Monumentet avbilder Holberg flankert av karakterene Henrik og Pernille fra teaterstykket av samme navn.[33]
I 2003 vedtok Stortinget å oppretteHolbergprisen. Prisen er en internasjonal forskningspris med formål å «øke den sosiale bevissthet om ånds- og sosialvitenskapenes betydning» og deles hvert år ut som en anerkjennelse for særlig viktig og betydningsfull vitenskapelig forskning innenhumaniora, samfunnsvitenskaper, jus eller teologi. Holbergprisen finansieres over statsbudsjettet og deles ut av Holbergkomitéen som administreres av Universitetet i Bergen.[34] Komitéen deler også ut Nils Klim-prisen til yngre forskere i eller fra nordiske land og «Holbergprisen i skolen» for forskingsprosjekter i videregående skole.[35]
Siden slutten av 1960-tallet har det vært ulike grader av debatt om Holberg og hans forhold til slavehandelen. I 1967 utga den danske forfatterenThorkild Hansen første bind, "Slavenes kyst", av sin trilogi om den dansk-norske slavehandelen, en serie som han vantNordisk råds Litteraturpris for. Hansen siterer handelsjournalen til slavehandelsselskapetDet Vestindisk-guineiske Kompagni fra 13. desember 1730, der det står at 600 riksdaler ble investert (annammet) fra "Hr. Assessor Ludvig Holberg".[36]
Dette kompaniet hadde monopol og hovedansvaret fordansk-norsk slavehandel fraGullkysten (dagens Ghana) tilVestindia (øyeneSt. Thomas,St. Jan ogSt. Croix i Karibia) fram til 1754. Hansen skriver: "Ludvig Holberg har altså på et bestemt tidspunkt vært med på å finansiere den danske slavehandelen, og beløpet var ikke ubetydelig."[37] VGs anmelder av "Slavenes kyst",Jan Andrew Nilsen, skrev i sin omtale 13. desember 1967: "En av dem som tjente sitt daglige brød på denne omskoleringsprosess, fra barbarisme og hedendom til sivilisasjon og et sedelig liv (…) var vår nasjonale stolthet Ludvig Holberg".[38]
Høsten 2019 utgaBergens Sjøfartsmuseum en ny mobilapp, der Holbergs fødested iStrandgaten omtales i museets byvandring «Bergen og slaveriets historie» under tittelen «Investeringer i Det Vestindisk-Guineisk Kompagni».[39] Sjøfartsmuseet opplyser at «Holberg var blant dem i hovedstadens øvre sjikt som gjennom et lån investerte i Det Vestindisk-Guineisk Kompagni som drev med slavehandel».[40]
Sommeren 2020 oppsto det ny debatt om Holberg, slavehandelen og kolonitiden, der Holberg ble omtalt som en med med økonomiske interesser i den transatlantiske slavehandelen.[41][42][43][44] I juni skrevGunnstein Akselberg iKhrono at Holberg "var verken slavehandlar eller rasist".[45] Om aksjeposten fra 1730 skrev han: "Dette var ein liten og kortvarig økonomisk transaksjon i Holbergs 70 år lange liv, men hendinga har lagt grunnlaget for den altoverskyggande myten om Holberg som slavehandlar, ein myte som sindige debattantar dei siste dagane ukritisk har slått stort opp i ei mengd norske aviser og media." I et intervju uttalteJørgen Sejersted at Holberg var en "kritiker av slave- og rasetenkningen", og også han mente at investeringen var ubetydelig.[46] Som et svar argumenterteDag Herbjørnsrud i "Holbergs ukjente forhold til slavehandelen" for at Holberg var involvert i slavehandelen gjennom fire ulike investeringer, flere omtalt iHolbergs Aarbog fra 1921, og originaldokumenter fra 1730 og 1731 ble publisert i Khrono.[47] I et påfølgende innlegg gjennomgikk Herbjørnsrud hva Holberg skrev om både afrikanere, indere, samer og grønlendere i lys av koloniseringsepoke.[48] Det kom så innlegg fra Sejersted, som pekte på at Holberg var grunnelggende skeptisk til kolonialismen, at han i sin Naturretts tredje utgave (1728) stempler samtidens slavehandel var ukristelig og at Holberg var eksplisitt kritiker av såvel preadamismen som klimateorien, to perspektiver som foregrep raseteoriene senere på 1700-tallet.[49] Debatten fikk et avsluttende svar fra Herbjørnsrud.[50]
I Norges byer og kommuner er det et ukjent antallstatuer av Holberg og et hundretallsgater ogveier bærer hans navn.
Holberg bestemte i sitt testamente fra 28. desember 1753 at rentene avHolbergs brudeudstyrslegat kapital skulle gis til en «fornemme og skikkelig Jomfrues Udstyr, naar hun træder i Ægtestand». Han ønsket at legatet skulle tildeles unge piker, som ønsket å bli gift, men som ikke hadde råd til sitt utstyr.Københavns Universitet, der Holberg var professor fra 1714 til sin død, skulle fastsette de nærmere reglene for utdeling av legatet.[trenger referanse]
Holberg var ugift livet igjennom, men likeveldommer itamperretten,[51] endomstol som etterreformasjonen behandlet ekteskapssaker. Ekteskapet var i det 18. århundre et juridisk og praktisk arrangement, en kontrakt mellom ektefellene om gjensidig forsørgelse av hverandre og av felles barn, der kvinnen bidro med sitt utstyr og eventuellmedgift. På Holbergs tid varkonsistoriet ved Københavns Universitettamperret for Sjælland.[52]
Han fikk her et grundig innsyn i sosiale, økonomiske og juridiske problemer som kunne oppstå i forbindelse med forlovelse og ekteskap. Derfor valgte han å gi en betydelig del av sin formue.
Universitetet vedtok i 1984, at legatet skulle averteres i pressen i Danmark og Norge. Det førte til et meget stort antall søkere, og i Norge til en betydelig interesse for og omtale av legatet. Men da en endring av den danske lovgivningen forandret vilkårene for forvaltningen av slike legater, bestemte universitetet i 1988 å dele ut hele kapitalen i andeler på kr 10.000 til kvalifiserte søkere, etter loddtrekning.[trenger referanse]
1. Søkeren måtte være dansk, det vil si født i Danmark eller Norge, av danske eller norske foreldre, i det minste på den ene av sidene. Spørsmålet om adgangen for norske kvinner til å søke ble etter 1814 reist overfor universitetet i 1862, 1890 og 1908. Resultatet ble hver gang at selv om begrepet «dansk født» i alminnelighet etter 1814 normalt bare kunne sies å omfatte personer, som er født i kongeriket Danmark, måtte statuttene kunne fortolkes slik, at også norske kvinner kunne tildeles legatet. I 1908 blev det endelig vedtatt, at norske kvinner kunne konkurrere på like vilkår med danske.
2. Søkerens herkomst skulle være «fornemme og reputerlig», selv om «endskjøndt den ei var saa høi af Rang».
3. Søkeren skulle ha levd anstendig og ordentlig - og ha et ustraffet navn og plettfritt rykte. Efter dagens oppfatning må dette bety, at alle kvinner med ren straffeattest, som ellers fylte betingelsene, hadde adgang til å få fra legatet.
4. At hun ikke var så velstående, at hun hadde nok i sine egne midler. Der skulle derfor ved tildelingen være et behovskriterium.
5. Legatet skulle utdeles annethvert år «idet to Aars Rente og indkomst af Capitalen sammenlægges, paa det at hendes Udstyr kan blive desto tilstrækkeligere». Bestemmelsen om at legatet kun skulle utdeles hvert annet år kan tolkes som at Holberg har ønsket, at legatutdelingen skulle være av en rimelig størrelse. Dette synes likevel å utelukke muligheten for å dele utdelingene mellom flere kvalifiserte søkere. Helt frem til 1980-årene var det stadig mulig å utdele legatet i beløp på omkring 20 000 kr.
Spørsmålet om slektskap med Holberg ga noen en fortrinnsrett til å få midler fra legatet har ofte vært reist. Ikke minst flere norske søkere har påberopt seg dette. En grunn til dette kan være at Holberg som den eneste begrensning skriver i stitt testamenet at
«Dette allene eragtes for billigt, at om min afdøde Broder eller Søster skulle have efterladt sig giftefærdige Døttre, som er mig uvitterligt, bør de for det første til Udstyrets Nydelse af dette legato, frem for andre være berettigede».
Teksten kan tolkes, som at Holberg kun har ønsket å sikre, at eventuelle ukjente nieser ble forbigått. Men det kan ikke nødvendigvis oppfattes som at Holberg har ønsket å sikre sine søskens etterkommere en evig fortrinnsrett.
Wikiquote:Ludvig Holberg – sitater