Louvre,franskMusée du Louvre («Louvre-museet»), er et av verdens størstemuseer og det mest besøktekunstmuseum i verden. Det er i seg selv et historisk monument og et sentralt landemerke iParis på høyrebredden (nordsiden) av elvenSeinen i1. arrondissement. Rundt 35 000 objekter fraforhistorisk tid og fram til 1800-tallet er utstilt på et område som dekker 60 600 kvadratmeter. Louvre var opprinnelig festning iParis som ble bygd på slutten av 1100-tallet. Bygningen ble påbegynt utvidet i 1546, og arbeidet pågikk frem til 1800-tallet. Deler av slottet ble innviet som museum i 1793. Etter en større restaurering på 1980-tallet, ble slottet åpnet for offentligheten, og hele slottet brukt som museum, i 1993. Her er blant annetLeonardo da Vincis maleri av «Mona Lisa» utstilt. Louvre er verdens mest besøkte museum, med et besøkstall på rundt 9,6 millioner i 2019.[3]
Museets bygning erPalais du Louvre som begynte sin historie som enfestning bygget på slutten av 1100-tallet under kongFilip II August av Frankrike. Levninger av festningen er fortsatt synlig i museets kjelleretasje og fundament. Bygningen har blitt utvidet gjentatte ganger for å bli dagens Palais du Louvre. I 1682 valgte kongLudvig XIVChâteau de Versailles som sitt bosted framfor Louvre, og etterlot palasset i Paris som et sted for å oppbevare den kongelige kunstsamling, inkludert fra1692 en samling av antikke skulpturer.[4] I 1692 ble bygningen overtatt avAcadémie des Inscriptions et Belles Lettres (et litterært akademi) ogAcadémie Royale de Peinture et de Sculpture (Det kongelige akademi for maleri og skulptur) som i 1699 holdt det første av rekkesalonger. Kunstakademiet ble værende i Louvre i hundre år.[5] I løpet avden franske revolusjonen besluttet nasjonalforsamlingen at Louvre skulle heretter bli benyttet som et museum som viste fram nasjonens mesterverker.
Museet åpnet den 10. august 1793 med en utstilling på 537 malerier, flertallet av disse var verker som hadde tilhørt kongen og konfiskert kirkeeiendom. På grunn av strukturelle problemer med bygningen, ble museet stengt i 1796 og fram til 1801. Størrelsen på samlingen økte underNapoléon Bonaparte og museet ble omdøpt tilMusée Napoléon. Etter at Napoléon ble beseiret islaget ved Waterloo, ble mange verker som var blitt konfiskert av hans soldater levert tilbake til deres opprinnelige eiere. Samlingen økte ytterligere under styrene tilLudvig XVIII ogKarl X og underdet andre franske keiserdømme ved 20 000 nye objekter. Beholdningen har siden vokst stødig ved donasjoner og gaver sidenden tredje franske republikk. Per 2020 er samlingen delt i åtte avdelinger:Egyptiske oldtidsgjenstander; fraMidtøsten;greske,etruskiske, ogromerskeantikke kunstobjekter;islamsk kunst; skulptur;dekorativ kunst; malerier; trykk og tegninger.
Den eneste delen av middelalderens Louvre som fortsatt er synlig.[6]
BygningenPalais du Louvre som huser museet begynte som enfestning reist avFilip II August på slutten av 1100-tallet, og levninger av den opprinnelige festningen er fortsatt synlig i museets kjelleretasje og fundament.[6] Om dette var den første bygningen på stedet er ikke kjent, men det er mulig at kongen endret et eksisterende befestet tårn.[7] Selv om det har vært hevdet at ordet «louvre» kan referere til strukturens status som det største i Paris på slutten av 1100-tallet, frafranskL'Œuvre, «mesterverk», – eller til dets lokalisering i en skog, fra franskrouvre, «eik» – menerfranske leksikonet Larousse at det er avledet fra en assosiasjon til ulvejakt, vialatinlupus,østromersklupara.[7][8]
Palais du Louvre ble endret hyppig gjennom helemiddelalderen. På 1300-tallet endretKarl V bygningen til også å fungere som en kongelig residens og i 1546 lotFrans I stedet i fransk renessansestil.[9] Frans I skaffet det som kom til å bli kjernen i Louvres samlinger, inkludert og særligLeonardo da Vincis «Mona Lisa».[10] Etter atLudvig XIV valgte Versailles som sin kongelige residens, minsket endringene av bygningen. Samtidig førte kongens utflytting til at bygningen kunne bli et oppholdssted for kunst og kunstnere.[9][11][12]
På midten av 1700-tallet kom det mange forslag på å opprette et offentlig kunstgalleri og hvor kunstanmelderen La Font de Saint-Yenne i 1747 utga et opprop for framvisningen av den kongelige samlingen.[13] Den 14. oktober samtykteLudvig XV og godkjente at 96 objekter fra den kongelige samlingen kunne stilles ut iGalerie royale de peinture iPalais du Luxembourg. En hall ble åpnet vedLe Normant de Tournehem og marquis de Marigny for offentlig framvisning avTableaux du Roy på onsdager og lørdager, og inneholdtAndrea del SartosNestkjærlighet og arbeider avRafael;Tiziano Vecellio;Paolo Veronese;Rembrandt;Nicolas Poussin ellerAnthonis van Dyck, inntil det ble stengt i 1780 som et resultat av kongens gave tilgreven av Provences palass i 1778.[14] Det kom mange forslag om å gjøre Louvre om til etmuseum, men det kom ikke til noen enighet. Således var museet fortsatt ufullført fram til den franske revolusjonen.[14]
I løpet avden franske revolusjonen ble Louvre omgjort til et offentlig museum. I mai 1791 erklærteAssemblée nationale constituante, den nasjonale konstituerte forsamling, at Louvre skulle være «et sted som førte sammen monumentene fra alle vitenskaper og kunstarter».[14] Den 10. august 1792 bleLudvig XVI fengslet og den kongelige samlingen i Louvre ble nasjonale eiendom. På grunn av frykt for vandalisme eller tyveri uttalte nasjonalforsamlingen at utbedring av museet var presserende. I oktober begynte en komité for å «bevare den nasjonale minne» å sette sammen en samling for utstilling.[15]
Antonio Canovas «Psyche vekket til live av Cupids kyss» ble bestilt i 1787, donert i 1824.[16]
Museet ble åpnet den 10. august 1793, den første årsdagen etter at monarken var blitt henrettet. Folk fikk fri tilgang tre dager i uken, noe som var «oppfattet som en betydelig prestasjon og ble generelt verdsatt».[17] Samlingen besto av 537 malerier og 184 andre kunstobjekter. Tre fjerdedeler kom fra de kongelige samlinger, resten fra konfiskerte eiendom etter deémigrés (de som har «emigrert ut», underforstått de som av politiske grunner rømte landet, som adelen gjorde under revolusjonen) og kirkeeiendommer (som ble erklært sombiens nationaux, «nasjonal eiendom», under revolusjonen).[18][19] For å øke og organisere samlingen bevilget republikken 100 000livres i året.[14] I 1794 begynte Frankrikes revolusjonære hærer å frakte med seg erobret kunst fra hele Europa, som deantikke skulpturene «Laokoon-gruppen» og «Apollo Belvedere», for å etablere Louvre som et museum og som et «tegn på en populær hersker».[18][20]
De første dagene var hektiske; kunstnere bodde i bygningen, og malerier som ikke var merket på hva det var hang fra «ramme til ramme fra gulvet til taket».[18] Bygningen ble stengt i mai 1796 grunnet strukturelle mangler. Det ble åpnet på nytt den 14. juli 1801 etter utbedringer og med ny belysning og søyler, og kunsten arrangert kronologisk.[18]
UnderNapoléon Bonaparte ble en nordlig fløy parallell tilGrande Galérie påbegynt, og samlingen vokste ytterligere via erobringer fra franskokkuperte områder.[21] Som følge avkrigføringen i Egypt i 1798–1801 utpekte Napoléon museets første direktør,Dominique Vivant Denon. Som hyllest til Napoléon selv ble museet omdøpt til «Musée Napoléon» i1803, og nye ervervelser av spanske, østerrikske, nederlandske, og italienske verker kom til, enten som tyvegods eller grunnet egne avtaler somTolentino-traktaten, en fredsavtale som pavePius VI ble tvunget til å undertegne etter den seierrike franske invasjon i Nord-Italia.[22] Etter det franske nederlaget islaget ved Waterloo forsøkte de tidligere eierne av kunstverkene å få dem tilbake. Administratorene i Louvre var lite villige til å samarbeide, og skjulte mange verker i deres private samlinger. Som svar sende utenlandske makter sendebud tilLondon for å søke støtte og hjelp, og mange objekter ble levert tilbake, selv en del som hadde vært restaurert ved Louvre.[22][23] I 1815 komLudvig XVIII endelig til enighet med Italia for å beholde slike kunstobjekter som VeronesesBryllupet i Kana som ble byttet for enLe Brun eller tilbakekjøp fraAlbani-samlingen.
Venus fra Milo kom Louvres samling under styret til Ludvig XVIII.
Under gjenreisningen (1814–1830) skaffetLudvig XVIII ogKarl X til sammen 135 kunstgjenstander til en verdi av 720 000 franc og opprette avdelingen for egyptiske oldtid ledet av egyptologenJean-François Champollion, økte med mer enn 700 verker med anskaffelsen av Durand-, Salt- og den andre Drovetti-samlingene. Det var mindre enn beløpet som ble benyttet for restaureringen av Versailles, og Louvre ble relativt skadelidende i forhold til resten av Paris.
Etter opprettelsen avden andre franske republikk i 1848, allokerte den nye regjeringen to millioner franc for reparasjonsarbeid og beordret ferdiggjøringen avGalerie d'Apollon,Salon Carré, ogGrande Galérie.[24] I 1861 kjøpteLouis Napoléon Bonaparte 11 835 kunstobjekter, inkludert 641 malerier fra Campanasamlingen. I løpet av den andre republikken, mellom 1852 og 1870, vokste den franske økonomien; ved 1870 hadde museet lagt til ytterligere 20 000 nye gjenstander til sine samlinger,Pavillon de Flore ogGrande Galérie ble modernisert og ombygget av arkitektene Louis Visconti og Hector Lefuel.[24]
Museet ekspanderte langsommere etter den første verdenskrig, og samlingene fikk ikke mange nye betydelige anskaffelser; unntakene varGeorges de La Tours «Saint Thomas» og baronEdmond James de Rothschilds (1845–1934) donasjoner av 4 000 graveringer, 3 000 tegninger og 500 illustrerte bøker.[19] Underden andre verdenskrig fjernet museet det meste av sin kunst og skjulte de mest verdigfulle gjenstandene. Den 27. august 1939, etter to dager med pakking, begynte lastebiler å forlate Paris. Ved den 28. desember hadde museet fjernet det meste av sine gjenstander, unntatt de som var for tunge og mindre betydningsfulle malerier som var etterlatt i kjelleren. «Mona Lisa» var blant de viktige gjenstandene som ble fraktet i trygghet. Tidlig i 1945, etter at Frankrike var blitt frigjort, begynte kunstgjenstandene å bli levert tilbake til Louvre.
Palais du Louvre og Pyramiden som ble fullført i 1989 (nattbilde)Innsiden av Pyramiden: Utsyn mot Musée du Louvre fra undergrunnsvestibylen i Pyramiden.
I 1874 hadde Palais du Louvre oppnådd sin nåværende form som et bortimot rektangulært struktur med Sullyfløyen i øst som fortsatte det kvadratiskeCour Carrée og de eldste delene av Louvre; og to fløyer som pakket innCour Napoléon, Richelieufløyen i nord og Denonfløyen, som grenset mot Seinen i sør.[26] I 1983 hadde den franske presidentenFrançois Mitterrand foreslått, som et av de storslåtte prosjektene i Grand Louvre-planen for å renovere bygningen og dessuten omplassere finansdepartementet, noe som gjorde det mulig å ha utstillinger i hele bygningen. ArkitektI.M. Pei ble gitt prosjektet og foreslo enpyramide bygd avglass som skulle stå over en ny hovedinngang til museet på plassen foran Lovure,Cour Napoléon.[27] Pyramiden og den underjordiske vestibyle ble innviet den 15. oktober1988. Den andre fasen i Grand Louvre-planen,La Pyramide Inversée («Den omvendte pyramide») ble fullført i1993. Per 2002 har betjeningens antall doblet seg siden fullførelsen.[28] Louvre er i dag det tredje største kunstmuseet i verden - etterMetropolitan Museum of Art iNew York ogEremitasjen iSt. Petersburg.
Musée du Louvre inneholder mer enn 380 000 objekter og viser fram rundt 35 000 kunstverker i åtte avdelinger med mer 60 600 m² dedikert til faste utstillinger.[29] Louvre stiller utobjet d'art (kunstobjekter), skulpturer, tegninger og arkeologiske funn.[19] Det er det mest besøkte museum i verden med gjennomsnittlig 15 000 besøkende om dagen, hvorav 65 prosent er utenlandske turister.[28][30] Louvre fikk besøk på grunn av den bestselgende spenningsromanenDa Vinci-koden (2003) ogfilmen av samme navn (2006). Museet fikk en inntekt på 2,5 millioner dollar ved å tillate filmselskapet å filme i sine gallerier.[31][32]
Inne i Louvre.«Mona Lisa» er Louvres mest populære attraksjon.
Louvre er eid av de franske myndigheter, men har siden1990-tallet blitt mer uavhengig.[30][33] Siden 2003 har det blitt krevet av museet å skaffe midler for prosjekter. .[34] Ved 2006 hadde bevilgningene fra myndighetene dalt fra 75 prosent av budsjettet til 62 prosent. I 2008 skaffet den franske regjeringen 180 millioner dollar av Louvres årlige budsjett på 350 millioner dollar; det gjenværende kom fra private bidrag og billettsalg.[35]
Louvre har rundt 2000 ansatte, ledet av direktørHenri Loyrette som er underlagt Departement for kultur og kommunikasjon.[trenger referanse] Under Loyrette, som erstattet Pierre Rosenberg i 2001, har Louvre fått som prinsipp å tillate at museet både å leie ut og samtidig selv låne flere verker enn tidligere.[30][34] I 2006 lånte museet ut rundt 1300 verker, noe som gjorde at det selv kunne låne inn flere utenlandske verker enn tidligere. Fra 2006 til 2009 lånte Louvre kunstverk til amerikanskeHigh Museum of Art iAtlanta, og mottok en betaling på 6,9 millioner dollar som ble benyttet for renovasjoner.[34] I tillegg førte åpningen av Louvre Abu Dhabi til ytterligere inntekter for museet. Loyrette har forsøkt å utbedre svake punkter i samlingen gjennom inntekter generert fra utlån av kunst og ved å garantere at «20 prosent av billettinntektene vil bli tatt årlig for anskaffelser».[34] Han har større administrativ frihet for museet og oppnådd at 90 prosent av galleriene er åpne daglig i motsetning til 80 prosent tidligere. Han sørget for utvidede åpningstider og fri adgang på fredagskveldene, og en økning i budsjettet for nyanskaffelser på 36 millioner dollar fra tidligere 4,5 millioner dollar.[35][34]
I 2004 besluttet franskmennene[hvem?] å bygge et satellittmuseum[klargjør] av Louvre på stedet til en forlatt kullgruve i den tidligere gruvebyenLens. Årsakene var blant annet å avlaste Louvre i Paris, øke det totale antallet besøkende og bedre økonomien i det industrielle nord av Frankrike.[36] Seks franske byer ble vurdert for prosjektet:Amiens,Arras,Boulogne-sur-Mer,Calais, Lens, ogValenciennes. I 2004 valgte den franske statsministerenJean-Pierre Raffarin å lokalisere den nye bygningen til Lens, kalt for Le Louvre-Lens. Museets tjenestemenn har anslått at den nye bygningen som kan ta imot rundt 600 kunstverker, vil tiltrekke seg rundt 500 000 besøkende årlig for den opprinnelige planlagte åpningen i 2009.[36] Grunnet at konstruksjonen for bygningen har trukket ut i tid, vil Louvre-Lens først åpne sine dører i 2012. På grunn av utsettelsen synes det som om forventningene har økt.[37]
I mars 2007 annonserte Louvre at et eget museum ville bli bygget og fullført i 2012 iAbu Dhabi. En avtale som strekker seg over 30 år, signert av den franske kulturministerRenaud Donnedieu de Vabres og sjeik Sultan bin Tahnoon Al Nahyan, vil etablere museet i sentrum av Abu Dhabi i bytte for 832 000 000euro eller 1,3 milliarder amerikanske dollar. Louvre Abu Dhabi er designet av den franske arkitektenJean Nouvel og ingeniørfimatet Buro Happold. Det vil oppta 24000 m2 og bli dekket av et tak som vil ligne enflygende tallerken. Frankrike har inngått en avtale om rotasjon av mellom 200 og 300 kunstgjenstander i løpet av en 10-årsperiode; å skaffe ledelseekspertise; og utføre fire midlertidige utstillinger om året i de neste 15 årene. Kunsten vil komme fra flere museer, blant annet Louvre,Pompidou-senteret,Musée d'Orsay,Versailles,Musée Guimet,Musée Rodin, ogMusée du quai Branly.[38]
Avdelingen som består av over 50 000 gjenstander[41] omfatter objekter fra sivilisasjonene vedNilen fra 4000 f.Kr. og fram til 300-tallet e.Kr.[42] Samlingen, som er blant de største i verden, gir et tverrsnitt av livet i Egypt som strekker seg fraoldtidens Egypt,Mellomriket,Det nye riket,koptisk kunst, ogromersk,ptolemeerske, ogbysantinske periodene.[42] Den egyptiske avdelingens opprinnelse ligger i den kongelige samlingen, men ble kraftig øket avNapoléon Bonapartes ekspedisjon i 1798 sammen medDominique Vivant, den framtidige direktøren av Louvre.[41] Etter atJean-François Champollion oversatteRosettasteinen, bestemteKarl X at det skulle opprettes en egyptisk avdeling. Champollion rådet oppkjøpene av tre samlinger, Durand-, Salt- og Drovettisamlingene; disse tilleggene la til 7000 verker. Veksten fortsatte med anskaffelser avAuguste Mariette, grunnlegger avDet egyptiske museet iKairo. Etter utgravninger vedMemfis i Egypt sendte Mariette tilbake kasser med arkeologiske funn, inkludertSittende skriver.[41][43]
Voktet avden store sfinksen (ca. 2000 f.Kr.) er samlingen huset i mer enn tyve rom. Beholdningen består av kunst, skriftruller avpapyrus, mumier, redskaper, klær, smykker, spill, musikalske instrumenter, og våpen.[41][42] Gjenstander fra oldtiden omfatter «Gebel el-Arak-kniven» fra 3400 f.Kr.,Sittende skriver ogHodet til kong Djedefre. Kunst fra Mellomriket, «kjent for sine gullarbeider og status», bevegde seg fra realisme til idealisme; er belyst avskiferstatuen av Amenemhatankh ogOfferbærer gjort i tre. Seksjoner for Det nye kongedømme og koptiske Egypt er dype, men statuen av gudinnenNefthys og avbildningen av gudinnenHathor i kalkstein demonstrerer stemningene og rikdommen i Det nye kongedømmet.[42][43]
Bevinget okse med menneskehode (shedu),Assyria, kalkstein, 700-tallet f.Kr.
Antikviteter fraMidtøsten, den nest nyeste avdelingen, daterer seg fra 1881 og presenterer en overblikk av tidlige sivilisasjoner i Midtøsten og «de første bosetninger» førislam la seg over området. Avdelingen er delt inn i tre geografiske områder:Levanten,Mesopotamia (Irak), ogPersia (Iran). Samlingens utviklingen samsvarer med arkeologiske arbeide somPaul-Émile Bottas ekspedisjon i 1843 tilKhorsabad og oppdagelsen av palasset tilSargon II.[42][44]Disse funnene utgjør grunnlaget for Det assyriske museum i Frankrike, forgjengeren i til dagens avdeling for Midtøsten.[42]
Museet inneholder utstillinger fraSumer og byenAkkad, med monumenter som prinsen av LagasjsGribbenes stele fra 2450 f.Kr. ogstelen som ble reist avNaram-Sin, konge av Akkad, for å feire en seier over barbererne fraZagrosfjellene. Den 2,25 meter høyeHammurabis lover, gjenoppdaget i 1901, viser babylonske lover prominent slik at ingen mann skulle hevde sin uvitenheten.
Den persiske andelen av Louvre inneholder verker fra den arkaiske perioden, somGravhode og persiskeBueskytterne til Darius I.[42][45] Denne seksjonen inneholder også sjeldne objekter fraPersepolis som også ble lånt ut tilBritish Museum for dennes store utstilling om Oldtidens Persia i 2005.[46]
Nike fra Samothrake («bevinget Seier»), marmor (hode er gått tapt), ca. 190 f.Kr.
Arkaisk tid er demonstrert i smykker og objekter somFruen av Auxerre, en liten statue i kalkstein fra 640 f.Kr.; og den sylindriskeHera fra Samos, ca. 570-560 f.Kr.[42][49] Etter 300-tallet f.Kr. økte fokuset på den menneskelige form i antikkens greske kunst, belyst av blant annetBorghesegladiatoren. Louvre har mesterverker fra den hellenistiske tiden, blant annetNike fra Samothrake, en framstilling av den personifiserte seier i form av en gudinne med vinger, ca. 190 f.Kr., ogVenus fra Milo, fremmet i sin tid som selve essensen av kvinnelighet, formet i marmor.[48] Den langeGalerie Campana viser fram en framstående samling av mer enn et tusengreske vaser. I galleriene som ligger parallelt med Seinen er det meste av Louvres romerske statuer utstilt.[47] Romerske portretter er representative for sjangeren: det belyses med blant annet portretter avMarcus Vipsanius Agrippa ogAnnius Verus; blant bronsene finnes greskeApollo av Piombino.
Samlingen medislamsk kunst, museets nyeste, strekker seg over «tretten århundre og tre kontinenter».[50] Samlingen består avkeramikk, glass, metallarbeid, trevare,elfenbein, tepper, tekstiler og miniatyrer, inkluderer mer 5000 verker og 1000 potteskår.[51] Disse var opprinnelig en del av avdelingen for dekorativ kunst, men ble skilt ut i en egen avdeling i 2003. Blant verkene erPyxide d'al-Mughira, en eske i elfenbein fra 900-tallet fraAndalucía;Dåpsskålen til Saint-Louis, et gravert fat i messing fra mellom 1200- og 1300-tallet og fraMamelukksultanatet iKairo; ogiranskeShroud av Josse fra 900-tallet.[44][50] Samlingen inneholder tre siderShahname, en episk bok med dikt avFirdausi påpersisk, og et syrisk metallarbeid kalt forBarberinivasen.[51]
Graven til Philippe Pot, guvernør avBurgund underLudvig XI, av Antoine Le Moiturier
Skulpturavdelingen består av verk som er skapt før 1850 og som ikke tilhører avdelingen for gresk, etruskisk og romersk kunst.[52] Louvre har vært et oppbevaringssted for skulpturer siden det var et palass; imidlertid har kun antikk arkitektur vært framvist inntil 1824, unntatt forMichelangelosDødende slave ogOpprørske slave.[53] I begynnelsen besto samlingen av kun 100 objekter, resten av den kongelige skulptursamlingen var ved Versailles. Den forble liten fram til1847 da Léon Laborde ble gitt kontroll over avdelingen. Han utviklet middelalderseksjonen og kjøpte først statuer og skulpturer fra denne epoken til samlingen; henholdsvisKong Childebert ogStangadøren.[53] Samlingen var en del av avdelingen for antikviteter fram til den ble gitt selvstyre i1871 underLouis Courajod, en direktør som organiserte en bredere representasjon av franske verker.[52][53] I 1986 ble alle verker fra før 1850 relokalisert til det nyeMusée d'Orsay. Grand Louvre-prosjektet førte til at avdelingen ble delt i to utstillingsområder; den franske samlingen som er vist i Richelieufløyen og de øvrige, utlandske verkene i Denonfløyen.[52]
Samlingens representasjon av franske skulpturer består avromanske verker somDaniel i løvenes hule fra 1000-tallet ogJomfruen fra Auvergne fra 1100-tallet. På 1500-tallet førte innflytelsen fraitaliensk renessanse til at fransk skulptur ble mer behersket, som eksempelvis iJean Goujons basrelieffer ogGermain PilonsNedstigningen fra korset ogKristus' gjenoppstandelse. 1600- og 1700-tallene er representert medÉtienne Maurice FalconetsBadende kvinne ogAmour menaçant ogFrançois Anguiersobelisker.Nyklassisistiske verker omfatterAntonio CanovasPsyche vekket til live av Cupids kyss (1787).[53]
Samlingen forObjets d'art eller dekorativ kunst strekker seg fra middelalderen og fram til midten av 1800-tallet. Avdelingen begynte som en underdel av avdelingen for skulptur, basert på kongelig eiendom og overføringen av verker fraklosterkirken Saint-Denis, gravstedet for de franske monarker og som oppbevarte kroningsverdet til kongene av Frankrike.[54][55] Blant den spirende samlingens mest verdsatte verker varpietre dure-vaser og bronsearbeid. Overtagelsen av Durandsamlingen i1825 skaffet «keramikk, emaljer og glassmalerier», og 800 verker ble gitt av Pierre Révoil. Ved begynnelsen avromantikken kom det en fornyet interesse i renessansen og middelalderens kunst. Sauvageotdonasjonen utvidet avdelingen med 1500 verker fra middelalderen og keramikk av typenfajanse. I1862 førte overtagelsen av Campanasamlingen til at gullsmykker ogmajolicaer (tinnglasert keramikk), hovedsakelig fra 1400- og 1500-tallet.[55][56]
Verkene er stilt ut i Richelieufløyens første etasje og i Apollogalleriet, som fikk navn av maleren Charles Le Brun som fikk i oppdrag av solkongenLudvig XIV å dekorere området i et soltema. Middelaldersamlingen inneholder også kroningskronen til kong Ludvig XIV,Karl Vs septer, og en vase fra 1100-tallet gjort iporfyr.[57] Beholdningen av renessansekunst består av blant annetGiambolognasNessus og Deianira i bronse og veggteppetMaximillians jakt.[54] Fra senere perioder, høydepunkter er blant annetMadame de Pompadours Sèvres-vasesamling ogNapoleon IIIs leiligheter.[54]
Mona Lisa avLeonardo da Vinci, olje på panel, 1503–1519, antagelig fullført da kunstneren var ved hoffet tilFrans I.
Malerisamlingen på Louvre har mer enn 6000 verker fra1200-tallet og fram til1848. Bortimot totredjedeler er av franske kunstnere, og mer enn 1200 er nordeuropeiske kunstnere. Italienske malerier utgjør hovedsakelig arven fra samlingene til Frans I og Ludvig XIV. Annet er ikke returnerte kunstverk fra Napoléons tid, og del er også anskaffet senere.[58][59]
Samlingen begynte med Frans I som skaffet seg verker fra italienske mester somRafael ogMichelangelo,[60] og fikk Leonardo da Vinci til sitt hoff.[10][61] Etter den franske revolusjonen utgjorde den kongelige samlingen kjernen i Louvre. Da jernbanestasjonend'Orsay ble omgjort tilMusée d'Orsay i1986, ble samlingen delt, og verker fullført etter 1848 ble flyttet over til det nye museum. Franske og nordeuropeiske verker er i Richelieufløyen ogCour Carrée; spanske og italienske malerier er i første etasje i Denonfløyen.[59]
Italienske bilder er bemerkelsesverdige, særlig renessansesamlingen. Verkene omfatterAndrea Mantegna ogGiovanni BellinisGolgata, som reflekterer realisme og detaljer «ment for å avbilde betydningsfulle hendelser av en dypere åndelig verden».[63] Samlingen av verker frahøyrenessansen omfatterLeonardo da VincisMona Lisa,Jomfruen og barnet med sankt Anne,Sankt Johannes døperen, ogMadonna i grotten.Caravaggio er representert avSpåmannen ogJomfruens død. Fra 1500-talletsVenezia visesTiziano VecelliosLe Concert Champetre,Gravleggingen ogTornekroningen.[64][65]
Tre løvelignende hoder,Charles le Brun, Frankrike, tusjtegning, 1671
La Caze-samlingen, testamenterisk gave til Louvre i1869 avLouis La Caze var den største bidraget fra en enkeltperson i Louvres historie. Gaven består avAntoine WatteausGilles, stående portrett av en skuespiller avcommedia dell'arte. I 2007 ble denne gaven emnet for utstillingen1869: Watteau, Chardin... entrent au Louvre. La collection La Caze.[66]En del av de best kjente maleriene på museet[død lenke] har blitt digitalisert av Det franske senteret for forskning og restaurering for museene i Frankrike.
Avdelingen for trykk og tegninger består av kunst på papir.[67] Bakgrunnen for samlingen var 8600 verker i den kongelige samlingen (Cabinet du Roi), som ble økt av statlige bevilgninger, kjøp som 1200 verker fraFillipo Baldinuccis samling i1806, og donasjoner.[39][68]
Avdelingen ble åpnet den 5. august1797 med 415 bilder som ble vist fram iGalerie d'Apollon. Samlingen er organisert i tre seksjoner: kjernenCabinet du Roi, 14 000 kobbertrykkplater, og donasjoner fraEdmond de Rothschild, som består av 40 000 trykk, 3000 tegninger, og 5000 illustrerte bøker. Beholdningen er stilt i Pavillon de Flore; grunnetpapirmediets skjørhet er det kun en del som blir vist fram om gangen.[67]
Grunnriss av LouvreLouvre i1. arrondissement i Paris. Metrolinjer går i området og stasjoner markert i rødt som vist på kartet. Merk atRER, hurtigtog, er ikke vist. Landemerker er i svart.
Museet Louvre ligger i sentrum av Paris på den høyre bredden av Seinen. Ved siden av Louvre, i1. arrondissement, låPalais des Tuileries, et slott som ble bygget i 1564 og ødelagt under opprøret i 1871. Parken som omga slottet finnes fortsatt; den ble anlagt i 1564 avKatharina de' Medici, men dagens park er i tråd med en plan fra 1664 utformet av landskapsartkitektenAndré Le Nôtre. Parkanlegget huset Galerie nationale du Jeu de Paume, et museum for samtidskunst som ble benyttet for å lagre jødisk kultureiendeler fra 1940 til 1944.[69] Parallelt med Jeu de Paume ligger kunstmuseet som kallesOrangerie, derClaude Monets berømte malerier av vannliljer er utstilt. På fransk heter bildeneNymphéas, som betyr «Vannliljer».
Louvre ligger noe skrått avAxe historique, den historiske akse i Paris som går rundt 8 km i vestlig retning fra byens sentrum og er også kjent som «Voie Triomphale» (triumfruten). Den begynner øst i Louvres borggård og strekker vestover langsChamps-Élysées. I 1871, da Tuileriene ble brent avPariskommunen ble det oppdaget at Louvre var noe skjev i forhold til den historiske asken til tross for tidligere opptreden av det motsatte.[70]
Det er tre innganger til Louvre: hovedinngangen i glasspyramiden, en inngang fra Carrousel du Louvre, et underjordisk butikksenter, og en inngang ved Porte des Lions (i nærheten av den vestlige enden av Denonfløyen).
Under hovedinngangen til museet er Carrousel du Louvre, et kjøpssenter operert av Unibail-Rodamco. Blant andre butikker ligger den første Apple-butikken i Frankrike her, og ikke minst spisestedetMcDonald’s, det sistnevnte førte til bestyrtelse da den ble åpnet så nært Frankrikes stolthet Louvre ettersom den amerikanske hurtigmatkjeden representerte dårlig smak i franskmenns øyne.[72]
Det er tillatt å bruke kamera og video på innsiden av Louvre, men ikke bruk av blitz.
^I LarousseNouveau Dictionnaire étymologique et historique, Librairie Larousse, Paris, 1971, p. 430: ***loup 1080, Roland (leu, forme conservée dansà la queue leu leu,Saint Leu, etc.); du lat. lupus; loup est refait sur le fém. louve, où le *v* a empêché le passage du *ou* à *eu* (cf. Louvre, du lat. pop. lupara)*** the etymology of the wordlouvre is fromlupara, feminine (pop. Latin) form oflupus.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
_02.jpg)
