| Lothian | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Grunnlagt | 1975 | ||
| Opphørt | 1996 | ||
| Areal | 1 720km² | ||
| Befolkning | 858 090(2014) | ||
| Bef.tetthet | 1 288,42innb./kvadratmile | ||
 Lothian 55°54′33″N3°05′04″V | |||
Lothian (skotsk-gælisk:Lodainn;skotsk:Lowden) er en region avdet skotske lavlandet, beliggende mellom de sørlige kystene avFirth of Forth og høydeneLammermuir Hills. Den fremste bosetningen er den skotske hovedstadenEdinburgh, og andre betydelige byer erLivingston,Linlithgow,Queensferry,Dalkeith,Musselburgh,North Berwick,Dunbar, ogHaddington.
Området var først et småkongerike, og deretter et tradisjoneltgrevskap. Historisk har betegnelsen Lothian referert til en provins som utgjorde det meste av hva som nå er sørøstligeSkottland. På600-tallet kom det inn under kontrollen av detangelsaksiske kongeriketBernicia, den nordlige delen av det senere kongedømmetNorthumbria, men angelsaksernes grep på Lothian ble raskt svekket som følge avslaget ved Nechtansmere hvor de ble beseiret avpikterne. Lothian ble annektert tilkongeriket Skottland på900-tallet.[1]
I påfølgendeskotsk historie ble regionen underinndelt i treshirer (grevskap):Midlothian,East Lothian ogWest Lothian, noe som har ført til det folkelige betegnelsen for det samlede området som «the Lothians».[2] Det ble gjendannet som regjeringsregion i Skottland i1975, men kun for å bli splittet opp igjen i1996 og da iWest Lothian,City of Edinburgh,Midlothian ogEast Lothian av det som tidligere hadde vært regionens distrikter.
Lothian har fortsatt delt styre for taksering og valgregistrering og for helse.
Opprinnelsen til navnet er omdiskutert. Det kommer kanskje frabrytoniske*Lugudūniānā (Lleuddiniawn på modernewalisisk) i betydningen «landet til Lugus’ festning». Sistnevnte, Lugus ellerLugh, er en førkristenkeltisk gud for handel.[3] Alternativt kan navnet være avledet fra den elv som flyter gjennom regionen, og som nå er kjent som Lothian Burn.[4] Navnet kommer da fra brytoniskelutna i betydningen «mørk eller mudrete elv».[5][6]
En populærlegende er at navnet kommer fra kongLoth (eller Lot), eneponymisk (den som gir navn til) konge av Lothian i legendene omkong Arthur. Den vanligelatinske formen for navnet erLaudonia.[6]
I perioden etterromersk Britannia, det vil si etter410, var Lothian dominert avbritonere som snakketbrytoniske språk, endialekt som generelt ble kalt forkumbrisk og nært beslektet medwalisisk. I walisisk tradisjon var Lothian en del av «Det gamle nord» (Hen Ogledd). Levninger fra denne tiden er bevart i brytoniske stedsnavn somTranent,Linlithgow ogPenicuik.[7]
Selv om Lothian var et av de få områdene på det skotske fastlandet hvorskotsk-gælisk språk aldri var dominerende er det en del gæliske stedsnavn,[7][8] som eksempelvisDalry,Currie,Balerno ogCockenzie, noe som har blitt tilskrevet «midlertidig bosetning... [og] tilstedeværelsen av gælisktalende aristokrati og deres folk for noe som 150-200 år.»[9]
Over tid og grunnet ulike faktorer har språket i Lothian og Northumbria, en nordlig variant avmellomengelsk, kommet til å erstatte gælisk som språket pådet skotske lavlandet. Dialektene til moderne innbyggere i Lothian er tidvis blitt betraktet som en del avsentralt skotsk, den dialekt somRobert Burns snakket.[10]
Lothian hosWikivoyage