London er hovedstaden iStorbritannia ogEngland.[2] London erbyregionen med høyeste innbyggertall i Storbritannia. Med sin beliggenhet langs elvenThemsen har London vært en sentral by siden den ble grunnlagt avromerne for to årtusener siden under navnetLondinium. Londons opprinnelige bykjerne,City of London, som i 2011 hadde 7 375 innbyggere på et areal på 2,9 km², er Englands minste by. Fra slutten av 1800-tallet av harLondon også blitt brukt om byregionen som har utviklet seg rundt denne bykjernen.[3] Dette området utgjørregionen London, samt den administrative enhetenStor-London,[4] ledet avborgermesteren i London ogLondonforsamlingen.[5]
London er i moderne tid et av verdens viktigste politiske og økonomiske og kulturelle sentre. Dette henger ikke minst sammen med at London var hovedstad fordet britiske imperiet og dermed i nesten tre århundrer maktsenter for store deler av kloden.
Selve byen har omkring 9,1 millioner innbyggere (2018)[6], men regner man hele storbyområdetLondons pendlerbelte (London Metropolitan Area) kommer man opp i cirka 15 millioner. Byen ble tidligere regnet som den største iEU etter folketall.[7]
MedLondon mener man vanligvis området kjent somStor-London, som både er etgrevskap og enregion. Midt inne i dette området finner manCity of London, som er et eget grevskap, lokalt kjent somthe City ellerthe Square Mile. Det urbane området vokste kraftig iviktoriansk tid og igjen i mellomkrigstiden. I 1940-årene førte førstandre verdenskrig, og deretter lovgivning omkringdet grønne beltet, til at veksten stoppet opp.
Det finnes mange mulige definisjoner på området London, for eksempel postdistriktet, politidistriktet (Metropolitan Police District), området som har London-retningsnummer ogLondons pendlerbelte. Disse har sjelden vært overlappende. Omkring 40 % av Stor-London dekkes avLondons postområder.[8] Området med London-retningsnummer dekker et omtrent like stort område som Stor-London, men grensene avviker noe. En definisjon som har blitt tatt i bruk i mange sammenhenger er området innenfor ringveienM25, og grensen for Stor-London har i noen steder blitt flyttet for å tilpasse den til veien.
ParlamentsbygningenPalace of Westminster. London er Storbritannias hovedstad ut fra gammel sedvane.
Hele det urbane området kalles ofte for encity ut fra en geografisk definisjon. Administrativt og formelt er dette ikke korrekt; Stor-London er enregion som blant annet omfatter tocities, City of London ogCity of Westminster, fleretowns (byer av lavere status), og andre områder. I engelsk dagligtale brukesThe City om den første av disse, og mer spesifikt om byens finansdistrikt i en ikke-geografisk betydning.
Londons status som Storbritannias hovedstad har aldri formelt blitt tildelt eller godkjent skriftlig, men tilhører den uskrevne, sedvanebestemte delen avStorbritannias konstitusjon. Dette fulgte av at monarken flyttet fra den tidligere hovedstadenWinchester til London; i middelalderen var hovedstaden gjerne definert som den byen monarken bodde i.
Stor-London dekker et område på 1 579 km², hvilket gjør byen til en av verdens største etter areal. Et hovedelement i byens geografi erThemsen, som renner gjennom byen fra sørvest mot øst og er farbar for båter hele veien.Thames Valley er en flat dal avgrenset av slake åser somParliament Hill,Addington Hills ogPrimrose Hill. Ettersom det ikke finnes noen naturlige begrensninger for byens vekst ut fra det historiske sentrum, har den beholdt en praktisk talt sirkulær form.
Themsen var engang langt bredere og grunnere, og rant gjennom myrlandskap. Gjennom omfattende bygging av diker har den blitt smalere. Mange av de mindre elvene som renner ut i Themsen i London, er lagt i rør. Themsen er en tidevannselv, og byen er derfor sårbar for oversvømmelser.[9] På grunn av en senkning av landskapet – Storbritannia stiger i nord og synker i sør – har denne faren økt over tid. I 1974 begynte man byggingen avThames Barrier vedWoolwich for å kontrollere vannstanden. Det antas at man kan få behov for enda en demning lenger ned i elven i nær fremtid. Themsen krysses av en rekke med broer og tunneler, somLondon Bridge.
Nullmeridianen, som lengdegradene regnes ut fra, går gjennomGreenwich i London. Siden 1884 har dette stedet vært utgangspunktet for all fastsettelse av lengdegradsposisjoner.
London har et temperert klima med regelmessig, lett regn gjennom hele året. Juli er varmeste måned, med gjennomsnittstemperatur vedGreenwich på 13,6 °C til 22,8 °C. Den kaldeste måneden er januar, med gjennomsnittlig 2,4 °C til 7,9 °C. Gjennomsnittlig årlig nedbør er 583,6 mm, og februar er normalt den tørreste måneden. Snø er uvanlig i selve London, selv om det regelmessig er snø i området rundt; dette skyldes at den ekstra varmen storbyen genererer gjør byen omkring 5 °C varmere enn omkringliggende områder på vinteren.
London var blant de ti største byene i Europa da folketallet passerte 100 000 på slutten av 1500-tallet. I 1750 var tallet nesten 700 000 og London hadde passert Paris. Med 960 000 mennesker i 1800 var London verdens største by, i et Europa der bare 23 byer hadde mer enn 100 000 innbyggere. Verdens mest folkerike var den inntil 1925, da den ble passert avNew York. Det høyeste registrerte folketallet var 8 615 245 i 1939. Da gjenoppbyggingen startet etter andre verdenskrig, kom ikke befolkningstallet opp til førkrigsnivå igjen, blant annet fordi mange valgte å bosette seg i forsteder ognye byer.
I 2005 var beregnet antall innbyggere i Stor-London 7 517 700.[10] Tar man med hele det urbane området, etter entettstedsdefinisjon, blir tallet 8 278 251 ved folketellingen i 2001.[11] Tar man med heleLondons pendlerbelte, et utvidet storbyområde, blir tallet mellom tolv og femten millioner avhengig av hvordan det defineres.[12][13] London er rangert som verdens femtende største by både etter befolkning innenfor offisielle grenser og befolkning innenfor det urbane området.
Regionen dekker 1 579 km², hvilket gir enbefolkningstetthet på 4 761/km². Dette er mer enn ti ganger så høyt som noen annen britisk region.
London er en av verdens dyreste byer å leve i, ved siden avMoskva ogTokyo.[14]
Ifølge tall fraOffice for National Statistics inkluderte befolkningen 2 288 000 utenlandsfødte i 2006, det vil si 31 %. Dette tallet hadde steget fra 1 630 000 i 1997.[15]
Tabellen til høyre viser befolkningen inndelt etter fødeland, med de landene som er hyppigst forekommende. Tabellen oppgir kun fødeland, ikke etnisitet eller statsborgerskap. En viss andel av de som er oppgitt som født utenfor Storbritannia er barn av britiske borgere, for eksempel britiske soldater som gjorde tjeneste i Tyskland. Likeledes omfatter tallet for Storbritannia barn av utenlandske borgere. Skotter og walisere utgjør til sammen omkring 200 000 blant de britiskfødte.
London er en av de mestmultikulturelle byer i den industrialiserte verden, med mer enn 300 morsmål og mer enn 50 etniske grupper med mer enn 10 000 personer. Mange av gruppene har samlet seg i visse bydeler, hvor deres tilstedeværelse er synlig blant annet i utvalget av butikker og spisesteder.
I folketellingen i 2001 ble det spurt om etnisitet:
71,15 % klassifiserte seg som hvite
59,79 % hvite briter
3,07 % hvite irer
8,29 % «andre hvite» (særlig polakker, gresk-kyprioter, italienere og franskmenn)
12,09 % klassifiserte seg som indere, pakistanere, bangladeshere eller «andre asiater» (særlig lankesere, arabere og personer fra andre steder i Sørøst-Asia)
10,91 % klassifiserte seg som svarte
7 % svarte afrikanere
4,79 % svarte karibiere
0,84 % som «andre svarte»
3,15 % som av blandet rase
1,12 % som kinesere
1,58 % som «annet» (særlig filippinere, japanere og vietnamesere)
Denne fordelingen er basert på befolkningens egne svar under folketellingen, noe som åpner for uklare definisjoner, men da antallet svar er meget høyt, må det antas at det gir et statistisk sett riktig bilde av befolkningssammensetningen.
London har også betydelige innslag avislam,hinduisme,sikhisme ogjødedom. Særlig bydeleneTower Hamlets ogNewham har stor andel muslimer, og den største moskeen erBaitul Futuh Mosque. Hinduene er særlig synlige iHarrow ogBrent, og i sistnevnte bydel finner manNeasden Temple, et av de største hinduistiske templer i Europa. Sikhene er mer spredd, men finnes særlig i østlige og vestlige bydeler. Et av de største sikhtempler utenfor India ligger i London. Flertallet av Storbritannias jøder bor i London, og det er større jødiske samfunn iStamford Hill (som regnes som et av de mest ortodokse jødiske områder utenfor New York ogIsrael),St. John's Wood,Golders Green ogEdgware.
London regnes blant et av verdens finansielle «kommandosentre» sammen med blant annetNew York City ogTokyo.[16]
Byen har den største omsetningen av noen europeisk by, og står for omkring 19 prosent av Storbritanniasbruttonasjonalprodukt, i 2005 219 milliarderpund.[17] Tar man med hele det urbane området, med omkringliggende byer, var resultatet 345 milliarder pund i 2005, det vil si omkring 30 prosent av BNP i Storbritannia.[18]
City of London er byens økonomiske sentrum.
London gikk over til en hovedsakelig tjenestebasert økonomi tidligere enn mange andre europeiske byer; denne overgangen skjedde særlig i årene etterandre verdenskrig. Det er flere faktorer som har gjort London til et så viktig økonomisk senter. Som hovedstad for det britiske imperiet hadde man et kontaktnett over hele verden som i stor grad er blitt bevart og utvidet.Engelsk er blitt etlingua franca i internasjonal handel, og engelskkontraktsrett blir mye brukt i internasjonal handel. London er også en multikulturell by hvor utenlandske næringsdrivende kan finne en infrastruktur de er fortrolige med, og som har et skattenivå som er forholdsvis lavt (spesielt for utenlandske selskaper og organisasjoner). Nære og gode forhold tilUSA og mange asiatiske land spiller også inn. Lokale og nasjonale styringsorganer er innstilt på å sette næringslivets behov høyt (spesielt i City of London, hvor det er selskapene som velger medlemmer tilCity of London Corporation). Til slutt kan det nevnes at kommunikasjonsstrukturen er svært godt utbygd.
Mer enn 85 prosent av arbeidstagerne i Stor-London, ca. 3,2 millioner, arbeider innen tjenesteytende næringer, mens de resterende er jevnt fordelt mellom andre produksjons- og konstruksjonsnæringer.
Det er fem spesielt viktige forretningsdistrikter i byen: City, Westminster,Canary Wharf, Camden & Islington og Lambeth & Southwark.
Transport i London er underlagt borgermesteren. Hans forvaltning har allikevel begrenset kontroll over økonomiske forhold, og ingen kontroll over jernbanenettverket, bortsett fra jernbanelinjene som utgjørLondon Overground.Transport for London (TfL) har fått ansvaret for å administrere både undergrunnsbanen, bussnettet, drosjeløyver,Docklands Light Railway (DLR), London Overground og annen offentlig transport i byen.
Oysterkort benyttes som betalingsmiddel i kollektivtrafikken i Stor-London. Alle ruter tilTransport for London, samt flere jernbaneselskaper som kjører lokaltrafikk innen Stor-London, godtar kortet. Med kortet blir billettprisen billigere enn ved bruk av kontanter.[19] På busser i London er det ikke lenger mulig å betale med kontanter.
Kortet ble introdusert i juli 2003, og i juni 2010 hadde over 43 millioner kort blitt utsted. Mer enn 80 prosent av alle reisene foretatt påTransport for Londons ruter ble da betalt med Oyster-kort.[20]
London har et stortt-banenett,London Underground. Dette er det eldste t-banenettet i verden, grunnlagt i 1863. Det har tolv linjer, og blir stadig utvidet. Det er daglig ca. fem millioner reisende i nettverket, hvilket gir godt over en milliard passasjerer årlig.[21] Undergrunnsbanen er spesielt godt utbygget i sentrum og i de nordlige bydelene, mens man sørover er mer avhengig av jernbanenettet.
Jernbanetrafikken er fordelt på fjorten terminalstasjoner som er spredd rundt i det sentrale London. Det har siden begynnelsen av 1990-årene blitt arbeidet med en jernbaneforbindelse (Crossrail) som skal krysse byen mellom øst og vest, slik at passasjerene slipper å flytte seg med andre transportmidler mellom stasjoner for å krysse byen.
Docklands Light Railway (DLR) er et metrosystem med små, lette, førerløse togsett som særlig betjener det østlige London. I 2007 tok byens transportmyndigheter over kontrollen av et antall jernbanelinjer, som i dag er kjent somLondon Overground. Dette nettverket vil omsider kunne avlaste undergrunnsnettet ved hjelp av ruter som går i ring rundt de sentrale områdene. Utover pendler- og intercitytog er det også togforbindelse tilFrankrike ogBelgia.
En undersøkelse av pendlingsmønstre basert på utsjekkingsstasjoner for Oyster-kortene, viste at visse stasjoner har særlig mye innpendling. I ytre vest dominerer Hammersmith, Paddington, West Hampstead, Camden Town og Finsbury Park innpendlingen. I sentrum er Victoria, Waterloo, London Bridge og Liverpool Street de fire klart største stasjonene, men også Oxford Circus, Euston, Charing Cross, Elephant and Castle, Moorgate og Fenchurch Street har mye innpendling. I ytre øst dominerer Canary Wharf, Stratford og Barking, mens i syd har Wimbledon mest innpendling.
Syd for Themsen har man siden år 2000 bygget opp et sporveisnett fraWimbledon viaCroydon tilBeckenham Junction. Det består av i alt fire linjer som betjener 39 holdeplasser totalt og er ca 28 km lang.
London er kjent for de røde toetasjesbussene, her i den klassiske utformingen.
Foto: Michael Pead
Bussnettet er svært omfattende, med mer enn 700 ruter. Det er over seks millioner passasjerer daglig, og i regnskapsåret som endte i mars 2005 var det blitt fraktet 1,79 milliarder passasjerer på Londonbussene.[22]De første bussene i London kom i 1905.
Byen har åtte lufthavner, hvorav de fem største erLondon City Airport,Stansted,Luton,Gatwick og den største,London Heathrow Airport, som er en av verdens travleste lufthavner. De tre mindre flyplassene,Ashford,Biggin Hill,Northolt, har langt mindre trafikk. Ashford og Northolt har bare innenrikstrafikk, mens de andre seks er internasjonale flyplasser.
RushtrafikkavgiftenCongestion Charge skal minske personbiltrafikken i det sentrale London.
Mens de fleste velger kollektivtilbud i det sentrale London, er det i ytre bydeler biler som dominerer. Byen har flere ringveier: en indre ring som går rundt sentrum,North ogSouth Circular Road i forstedene ogM25 rundt Stor-London. Det var i 1960-årene planer om å forlenge flere motorveier inn i sentrale områder, men man gikk bort fra det meste av dette i 1970-årene. I 2003 ble det innført enrushtrafikkavgift,Congestion Charge, som skal minske personbiltrafikken i sentrum.
London består av 32bydeler, hver styrt av sitt eget valgte bydelsstyre. I perioden 1986–2000 var det bydelene som styrte London, hver på sitt område, uten et felles bystyre. Det er fortsatt et visst lokalt selvstyre i bydelene. Hver bydel er for eksempel ansvarlig for renovasjon og en del andre offentlige tjenester. De er delt i to grupper,indre London ogytre London.
City of London er ikke en bydel på lik linje med de øvrige, men en selvstendig by beliggende midt i London. City of Westminster har også egen bystatus, men administreres som en vanlig bydel.
London har et stort tilbud innen høyere studier, med en rekke universiteter og høyskoler. Det er omkring 378 000 studenter i byen,[23] og byen er også et sentrum for forskning innenfor mange områder. Grunnskolesystemet er praktisk talt det samme som i resten av England, med en blanding av offentlige og private skoler.
University of London er med 125 000 studenter det største universitetet i Europa ut fra antall studenter.[trenger referanse] Det består av tyve kollegier og flere mindre institutter som har en høy grad av autonomi, og studentene knyttes direkte til en av disse mindre enhetene. Noen av dem, somUniversity College London (UCL),London School of Economics ogLondon Business School, er blitt regnet med blant verdens beste læresteder; blant annet ble UCL rangert som nummer 8 og LSE som nummer 56 iQS World University Rankings 2023[24]. Financial Times rangerte London Business School's MBA og EMBA-programmer som nr 1 i verden i 2009.[25]
Den forrige London Bridge (bilde fra 1890) ble demontert og sendt til USA, der den ble gjenoppbygd i Lake Havasu City i Arizona i 1971
Daromerne kom til De britiske øyer, var det som skulle utvikle seg til London en liten landsby itrinovantenes område. Byen regnes gjerne som grunnlagt av romerne, ca. år 50 e.Kr., da under navnetLondinium. I 61 ble byen brent ned avikenerne, men den ble raskt gjenoppbygget. Den eldste delen av byen lå nord for Themsen, særlig i dagens City of London. Byen ble tidlig 100-tallet hovedstad for provinsenBritannia.
Fra 800-tallet og utover ble byen gjentatte ganger herjet av danske og norskevikinger. I 846-848 var det faktisk vikinger som kontrollerte og patruljerte London. Den siste invasjonen fant sted i 1066, daVilhelm Erobreren vant slaget vedHastings og overtok makten.
I 1078 bleTower of London påbegynt. På 1100-tallet bleWestminster sete for regjeringen og senere forparlamentet. Tower of London er Englands best bevarte middelalderfestning. Den mest sentrale delen av festningen,The White Tower, sto ferdig i 1097. The White Tower har opp gjennom årene vært kongebolig, fengsel, våpenlager og oppbevaringsted for kronjuveler.
I 1665 ble byenrammet av pest og 70 000 mennesker døde. Året etter rammet den storebybrannen London, og bare en femtedel av byen sto igjen etter at over 13 000 hus og 84 kirker var brent ned.
På slutten av 1800-tallet var London verdens største by, som senter for det britiske imperiet var den verdens ledende handels-, industri-, finans- og havneby.
Underden andre verdenskrig ble London hardt rammet av bombing. Store områder ble lagt i grus; både industri, offentlige bygg og boligområder ble rammet underBlitzen, da London og andre britiske byer ble bombet 57 netter på rad. Med skiftende intensitet varte bomberaidene helt til krigens sluttfase. Dette har bidratt sterkt til å forme dagens London. Tett befolkede slumområder i det østlige London ble hardt rammet på grunn av nærheten til industri og havner, og mange av de evakuerte som hadde mistet alt ble gitt nye hjem i offentlige boligområder i forstedene.
I 1965 ble byens område kraftig utvidet, ved at Stor-London, som er både grevskap og region, ble opprettet. Størsteparten avMiddlesex og deler avEssex ogSurrey ble da inkludert i byen.
6. juli 2005 ble et nytt kapittel innledet i Londons historie, ved at byen ble utpekt til å arrangerede olympiske sommerlekene for 2012. Det ble lagt ned et omfattende arbeid for å legge til rette for arrangementet. London har tidligere arrangert OL i 1908 og 1948.
Dagen etter, 7. juli 2005, ble London rammet avdet største bombeangrepet siden andre verdenskrig. I angrepet mistet 52 mennesker livet og mer enn 700 ble skadet.
Det romerske Londinium var liten i forhold til dagens London. Den omfattet et område som omtrent svarer til City of London. Dette ble omgitt av en bymur, og på romersk vis ble det anlagt et tilnærmet rettvinklet gatenett. Den mest dramatiske hendelsen i denne perioden var nedbrenningen av byen i 61. Gjenoppbyggingen ser ut til å ha fulgt omtrent samme mønster. På denne tiden var det kun ett krysningssted over Themsen i London, en bro som ble bygget omkring år 46.
Med romernes tilbaketrekning fraBritannia på begynnelsen av det5. århundre komangelsakserne til makten i området. Hvor raskt forfallet av den romerske byen og fremveksten av det angelsaksiske London foregikk er uklart, men det synes klart at gatenettet ble stadig mer uregelmessig. Det kom etterhvert, særlig fra 800-tallet og utover, til mange kirker i byen. Det er verdt å merke seg at London ennå ikke hadde blitt rikets hovedstad. Med erkebispesetet iCanterbury ogWinchester som kongens sete var London først og fremst et handelssentrum på grunn av Themsen, og ikke maktens by.
Etternormannernes erobring av England i 1066 endret dette seg. Tower of London ble et viktig kongelig slott, og Westminsterpalasset ble sete for regjeringen. Dermed begynte en ny fase i utviklingen av byen, med flere palasser, administrasjonssentre og kraftigere befolkningsvekst. Denne utviklingen foregikk ikke etter noen plan. De sentrale områder av London ble sterkt fortettet, med smale gater og høy befolkningstetthet. Utviklingen omfattet i liten grad de ytre deler av dagens London; inntil jernbanen kom var det fortsatt en dagsreise tilWatford Gap som i dag ligger rett utenfor byens grenser. Områdene utenfor sentrum forble derfor stort sett landsbygd med noen spredte byer inntil det 19. århundre.
John Evelyns plan for gjenoppbygging av London etter brannen i 1666.
Etter at store deler av byen brant ned i 1666 begynte man straks å legge planer for en kontrollert gjenoppbygging. Det skulle bli rette gater for å lette trafikkpresset – allerede i hestekjerrenes tid hadde London store trafikkorker – og husene skulle ha større avstand og være bygget av mindre brennbart materiale for å hindre en ny storbrann. Det skulle også gjøres noe med sanitærforholdene, det hadde pesten året før vist nødvendigheten av. Men planleggingen dro ut, og på en tid hvor reguleringslover var vage eller ikke-eksisterende begynte befolkningen å bygge opp byen etter eget forgodtbefinnende. Gatenettet i City of London er derfor like uregelmessig som det hadde vært i middelalderen, og det er ikke få smug med kort avstand mellom husene som har overlevd. Det var naturlig at det ble slik; tomtegrensene var bestemt av det gamle veinettet, og så lenge myndighetene ikke grep inn i tide med virkemidler for å rette ut grensene bygde folk på sine branntomter.
London Bridge i 1745, mens den fortsatt var eneste bro over Themsen i London.
Først i 1750 kom en ny bro over Themsen på plass, etter at London Bridge hadde vært enerådende siden romersk tid. På andre steder hadde man blitt rodd over av en av de mange ferjene som lå langs elvebredden. Flere broer skulle følge slik at byen ble knyttet tettere sammen.
Den neste store utviklingen kom i det 19. århundre, da jernbanen kom. Avstander betydde plutselig mindre, og man begynte å anlegge jernbanelinjer som kunne brukes av pendlere.Londons undergrunnsbane åpnet som verdens første i 1863, og selv om rutenettet var bare en ørliten del av dagens, betød det at pendlernes tid hadde kommet. London begynte å spre seg utover, utenforMiddlesex og inn iSurrey,Kent,Essex ogHertfordshire.
Etter første verdenskrig kom en ny fase i byens utvikling. I de ytre bydelene begynte man å anlegge store boligområder. Dette ble gjort særlig for å fjerne slumområdene på Londons østkant. Enkelte boligområder ble også anlagt spesifikt for å gi hjem til veteraner fra krigen. Folk ble også trukket inn til byen fra andre områder, og London vokste dermed både i areal og folketall. Denne utviklingen ble fornyet og forsterket etter andre verdenskrig, da behovet for gjenoppbygging var stort etter bomberaidene. Det er i det 21. århundre få områder innenfor Stor-Londons grenser som minner om landsbygd; inntil 1930-årene hadde man hatt flere gårdsbruk der det nå er moderne boligområder og handlegater.
I etterkrigstiden kom også de nye byene, byer som ble grunnlagt for å avlaste eksisterende, fortettede byer. I 1965 komMilton Keynes, omkring en times kjøring nord for London, og en betydelig andel av befolkningen der har flyttet fra London. Man har også fått vekst i andre byer i takt med utflytting fra London. London hadde i den siste halvdelen av det 20. århundre et fall i befolkningstallet på omkring en million som følge av denne utviklingen.
I sentrum har man lenge vært tilbakeholdne med å bygge i høyden, fordi man ønsket å bevare byens profil. Stort press på eiendomsmarkedet, spesielt i City, har ført til at det har blitt lempet på disse restriksjonene. Flere skyskrapere har blitt reist siden 1970-årene, og det er planer om flere. Det har også blitt utført fornyelsesprosjekter flere steder, med det tidligere havneområdetDocklands som et av de mest kjente eksemplene.
I City of Westminster finner manWest End. Dette området, som ligger rundtLeicester Square ogPiccadilly Circus, er Londons viktigste underholdningsdistrikt med blant annet teatergatenShaftesbury Avenue og kultursenteretCovent Garden. London regnes som en av de fremstemusikal- og teaterbyer i verden. På østkanten, særlig iShoreditch ogHoxton, finner man et underholdningsdistrikt med en noe mindre eksklusiv karakter. Den to kilometer langeUpper Street iIslington har flere barer og restauranter enn noen annen gate i Storbritannia.
Oxford Street regnes gjerne som Europas travleste handlegate. Med en lengde på nesten to kilomenter kan den også sies å være verdens lengste handlegate. Mer eksklusive butikker finner man særlig iKnightsbridge, medHarrods som den mest kjente. Det er også en rekke gatemarkeder, somCamden Market,Portobello Road Market ogBorough Market.
Den store etniske spennvidden i byens befolkning betyr at man finner mat fra de fleste av verdens land. Noen områder er blitt gastronomiske sentre, somChinatown med sine mange kinesiske restauranter,Brick Lane med mange bangladeshiske ogEdgware Road med mange libanesiske og arabiske spisesteder. London har også svært mange indiske restauranter, med mattradisjoner fra alle deler av landet representert. Mange steder avslører restauranter og butikker hvilke etniske grupper som dominerer i området.
Det er mange årvisse festivaler og hendelser. Karnevalet iNotting Hill er den karibiske befolkningens største fest. I november holdesLord Mayor's Show, en flere århundrer gammel seremoni i forbindelse med utnevnelsen av ny overborgermester i City of London.Trooping the Colour i juni er en militær parade med mye pomp og prakt i forbindelse med monarkens offisielle fødselsdag.
Charles Dickens er en av forfatterne som har satt London på det litterære verdenskartet.
London har vært scenen i mange litterære verker. Blant de forfatterne som sterkest forbindes med byen erSamuel Pepys, som i sindagbok blant annet gir en øyevitneskildring av bybrannen i 1666, ogCharles Dickens som beskrev skyggesidene i det viktorianske London. IJames Boswells biografiskeLife of Johnson foregår handlingen i London, og boken er kilden til et kjent sitat om byen:Samuel Johnson sa at «Når en mann er trett av London, er han trett av livet; for i London finnes alt livet kan ønske».Daniel Defoe var også fra London, og skrev i sinJournal of the Plague Year en skjønnlitterær beretning ompesten i London 1665.William Shakespeare tilbrakte store deler av sitt liv i byen, noe også hans samtidige kollegaBen Jonson gjorde.Arthur Conan Doyles romaner omSherlock Holmes har satt tydelige spor, blant annet er adressen 221b iBaker Street hvor den fiktive hovedpersonen bodde innredet som museum.Tor Åge Bringsværd sin romanDen som har begge beina på jorda står stille foregår også i London.
Den britiske filmindustrien har vært sentrert omkring London, med større studioer iPinewood,Shepperton,Elstree ogLeavesden kort vei utenfor byen. Svært mange filmer har handling lagt til London.London Film Festival holdes hvert år i oktober.
London er en av verdens musikkhovedsteder, både innenklassisk musikk og moderne musikkformer. Et av verdens fem største musikkforlag,EMI, har sitt hovedkvarter i byen.
Innen klassisk musikk har byen har flere verdenskjente konsertsaler og orkestre:
Byen har, som landets største urbane område, vært sentral i utviklingen av britiske musikkstiler somdrum and bass,UK garage,grime ogdubstep.
Ifølge en undersøkelse foretatt blant 600 internasjonale DJ-er avDJ Magazine i 2006 hadde London tre av verdens beste nattklubber: Fabric, The End og Turnmills. I 2007 hadde Fabric falt til annenplass og The End til fjerdeplass. Seks andre klubber i London var med blant de femti beste.
Fotball har vært spilt i London siden middelalderen; den første dokumentasjonen for dette er fra 1314, da spillet ble forbudt. I det 16. århundre skalRichard Mulcaster, rektoren på St Paul's School, ha organisert den tidlige mobbfotballen til et regulert spill med lag og dommere. LondonborgerenEbenezer Cobb Morley var i 1863 blant grunnleggerne avFootball Association, og var en av de første som foreslo et styrende organ innen idretten. Han skrev de første moderne fotballreglene i sitt hjem iBarnes.
.jpg)
.jpg)
